Budsjettkutt rammer yrkesfagene
Fagforeninger samler troppene mot kutt i yrkesfag
Faget yrkesfaglig fordypning (YFF) rammes hardt av Vestland fylkeskommunes budsjettkutt. Nå skal det legges press på politikerne.
ØREMERKING: Forbundsleder Mette Johnsen Walker i Skolenes landsforbund (SL) ber om øremerkede midler til skolene for å styrke yrkesfagene.
Laila Borge
– Dette er en krisesituasjon for yrkesfaglig utdanning, sier Eivind Storli, styreleder og fungerende hovedtillitsvalgt i Skolenes landsforbund forening Vestland fylkeskommune.
Han er redd for at kutt i faget yrkesfaglig fordypning (YFF) vil føre til at mange elever ikke får komme ut i bedrift de første to årene av den videregående utdanningen.
(Saken fortsetter under bildet)
OPPRØRT: Etter at Eivind Storli (i midten) skrev leserinnlegget «Tomme løfter om yrkesfagene» samlet flere fagforeninger seg for å drive lobbyvirksomhet for yrkesfagene. Storli er yrkesfaglærer og styreleder i Skolenes landsforbund forening Vestland fylkeskommune. Til venstre: Trond Valklev, lærer og tillitsvalgt i Skolenes landsforbund. Til høyre: Stortingsrepresentant Eigil Knutsen (Ap).
Laila Borge
Et startskudd for lobbyvirksomhet
Storli skrev nylig et debattinnlegg om konsekvensene av at Vestland fylkeskommune kutter i budsjettrammen til opplæringssektoren. Kuttene går ut over yrkesfagene, og står i sterk kontrast til Stortingets ferske vedtak om å løfte nettopp yrkesfagene, påpekte Storli. Innlegget har vært publisert i BA, Byggmesteren og FriFagbevegelse.
Storlis varsku ga gjenklang hos lærere på Årstad videregående skole, som onsdag var vertskap da Skolenes landsforbund, Fellesforbundet, EL og IT forbundet og LO Bergen møttes for å diskutere yrkesfagenes situasjon i fylket. Med på møtet hadde de også fått to sentrale arbeiderpartipolitikere.
Leder Mette Johnsen Walker i Skolenes landsforbund er sikker på at møtet var startskuddet for et samarbeid om lobbyvirksomhet for yrkesfagene.
– Vi har innsett at foreningene må jobbe tettere sammen om noen saker, og dette er en slik sak, sier hun.
Kari Bernardini i LO Bergen og Omland mener det er riktig av forbundene å samle seg under LO-paraplyen for å få politisk innflytelse.
– Det er dette LO er til for, mener jeg.
Debatt: «Vi forledes til å tro på en yrkesfagsatsing som aldri kommer»
(Saken fortsetter under bildet)
RESSURSMANGEL: Faglærer Ronny Marthinsen skulle gjerne hatt flere nye biler som elevene kunne skru på. Han viser fram verkstedet til leder Atle Rasmussen i Elektroarbeidernes Fagforening, forbundsleder Mette Johnsen Walker i Skolenes landsforbund, stortingsrepresentant Eigil Knutsen (Ap) og ungdomskandidat til Stortinget Benjamin Jakobsen (Ap).
Laila Borge
YFF uten lærere
YFF er et eget fag med egen læreplan. Faget fyller totalt 421 klokketimer i løpet av de to første skoleårene på yrkesfag. Målet er at elevene skal få undervisning ute i bedrifter, for å oppleve realistiske arbeidssituasjoner og få kontakt med potensielle lærebedrifter. Atle Rasmussen, leder for Elektroarbeidernes Fagforening Vestland, mener at faget har stor betydning for at flest mulig får læreplass.
– YFF er spesielt viktig for de elevene som stiller svakest. De får ikke lærekontrakter ut fra vitnemålet, men kan ha andre gode egenskaper. De er helt avhengige av kontakt med bedriftene for å få vist seg fram, sier han.
Arne Roar Lier ved Oslo Met skrev i 2017 en doktorgradsavhandling om faget. Han mener det er avgjørende at læreren er til stede når elevene er ute i bedriftene. Budsjettkuttene i Vestland har ført til at flere skoler kutter i lærernes tid til faget.
– Mange lærere rekker bare en kjapp ringerunde til bedriftene, men ikke noen videre oppfølging av elevene, sier Eivind Storli
– YFF er et av de aller viktigste fagene. Det gir god kontakt med arbeidslivet og trygger elevene på hva de går til. Bedriftene får ikke en krone for å ta imot elevene. Når de nå ser at alt ansvaret skyves over på dem, er jeg redd for at det blir vanskelig å finne plass til elevene ute i bedrifter, sier Storli.
Debatt: «Kommunene må gå foran for å sikre flere læreplasser!»
Utdatert undervisningsutstyr
Skolene kutter også i budsjettene til driftsmidler. Det rammer flere av yrkesfagene hardt. Faglærere i elektro- og datateknologi Trond Valklev og faglærer i kjøretøy Ronny Marthinsen på Årstad videregående skole kunne under møtet onsdag vise fram utstyret som elevene mekker og skrur på. Mye er allerede utdatert, og med nye læreplaner og teknologi som skyter fart, hadde lærerne håpet på mer moderne utstyr. Men skolen har kuttet budsjettet til driftsmidler med 50 prosent og kan bare kjøpe inn det aller viktigste.
– Det er kreative lærere som gjør at vi får til en god opplæring likevel, sier Trond Valklev.
Eivind Storli har samme utfordring når han skal undervise i robotisering på Os videregåande skule.
– Den beste roboten jeg har å vise fram er robotstøvsugeren som jeg har hjemme. Det er flaut å si til elevene at vi kan lese om det eller se en film, men vi har ikke utstyret.
Kari Bernardini i LO er tidligere fylkespolitiker og lover å sette lærerne i kontakt med fylkespolitikerne så de skal forstå konsekvensene av kuttene. Politikernes utfordring er at de ikke har mer penger å ta av.
– Realiteten er at fylket er bankerott. Her er det vi i finanskomiteen på Stortinget som må legge en milliard på bordet til fylkeskommunene, sier Eigil Knutsen (Ap).
– Pengene bør øremerkes yrkesfagene. Når dere kommer i regjering må det bli en endring, oppfordrer Mette Johnsen Walker.