JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Debatt

«Kommunene må gå foran for å sikre flere læreplasser!»

KOMMUNENES ANSVAR: – Kommunene bør gå foran og strekke seg lengst mulig for å tilby læreplasser innen alle fagfelt man har i den enkelte kommune, skriver Christian Holstad Lilleng i dette innlegget. (Illustrasjonsfoto)

KOMMUNENES ANSVAR: – Kommunene bør gå foran og strekke seg lengst mulig for å tilby læreplasser innen alle fagfelt man har i den enkelte kommune, skriver Christian Holstad Lilleng i dette innlegget. (Illustrasjonsfoto)

Erlend Angelo

Dette er et meningsinnlegg. Send inn debattinnlegg til debatt@lomedia.no
Lærlinger er fremtidens fagarbeidere som vi trenger mange av i årene som kommer. For å fullføre utdanningen sin er yrkesfagelever helt avhengige av å få læreplass.

Hvis ikke arbeidslivet stiller opp og tar imot lærlingene, svikter vi vår viktigste ressurs og arbeidskraft for fremtiden. Kommunene bør gå foran og strekke seg lengst mulig for å tilby læreplasser innen alle fagfelt man har i den enkelte kommune. Det er helt avgjørende at kommune, sammen med private bedrifter, stiller seg til disposisjon og sikrer elevene en god læretid.

Hovedregelen for yrkesfag er to år skole og to år i bedrift. Det er en forutsetning at man får lærlingplass for å fullføre. Den store utfordring har lenge vært at vi trenger flere læreplasser. Selv om det ordner seg for flere, er det for mange som står utenfor. Elever som ikke får læreplass er ekstra utsatt for å droppe ut av skolen og forsvinne helt fra arbeidslivet. Dette er uverdig for den enkelte og noe vi som samfunn ikke har råd til.

Mye lest: – Læretida er viktig. Regjeringen burde ikke endre på den, sier tømrerlærling Marius (20)

Kommunene selv skriker etter kvalifisert arbeidskraft. Da bør de også bidra til at flere får fullført utdanningen sin gjennom å åpne opp dørene til kommunen og gi plass til neste generasjon.

Det er viktig å presisere at det de siste årene er blitt enklere for kommunen å ta inn lærlinger. Lærlingtilskuddet er økt per kontrakt og kravet om bruk av lærlinger ved offentlige anbud har blitt skjerpet. I tillegg er den økonomiske rammen økt til kommuner som tar inn lærlinger med særskilte behov. Summen av dette burde gjør det mer attraktivt for kommunene å ta inn lærlinger.

Mye delt: Pelle (18) fikk ikke lærlingplass. Så kom det en gladmelding fra Nav

De delene av kommunenes virksomheter som ikke tør eller ønsker å være en lærebedrift, går glipp av verdifull kompetanse og arbeidsinnsats, både i læretiden og etterpå. Det å være opplæringsansvarlig er en viktig og ansvarsfull rolle, men det er samtidig veldig positivt og tilfører arbeidshverdagen mye glede. I begynnelsen av opplæringstiden kan det være krevende, men det tar ikke lang tid før lærlingen er selvgående og kan utgjøre en stor ressurs, ikke minst med tanke på den kunnskapen lærlingen kan tilføre sin arbeidsplass. En lærling er oftest en berikelse.

Forsker: – Hvis inntaket av lærlinger er dødt i ett eller to år, får det drastiske konsekvenser

Skolenes landsforbund i Ålesund har oppfordret Ålesund kommune – både folkevalgte og administrasjon – til å utrede mulighetene for å ha minst én lærling i hvert eneste fagfelt de ulike kommunesektorene har ansatte i og lage en plan for hvordan dette innføres og igangsettes. En offensiv fra kommunene mot det lokale næringslivet for samarbeid om slike læreplasser kan være en del av løsningen.

Utfordringene omkring tilbudet av læreplasser er landsdekkende. Derfor kan oppfordringen til Ålesund kommune med fordel kommuniseres til alle landets kommuner.

Warning
Annonse

Flere saker

Annonse