JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.
ALE TAPER: Når inntaket av lærlinger stopper opp, får det drastiske konsekvenser for dem som er inne i et utdanningsløp. Men bransjeorganisasjonene har også forstått at det vil være negativt for bransjen dersom det ikke utdannes faglært arbeidskraft over en lengre periode, sier FAFO-forsker. (Illustrasjonsfoto)

ALE TAPER: Når inntaket av lærlinger stopper opp, får det drastiske konsekvenser for dem som er inne i et utdanningsløp. Men bransjeorganisasjonene har også forstått at det vil være negativt for bransjen dersom det ikke utdannes faglært arbeidskraft over en lengre periode, sier FAFO-forsker. (Illustrasjonsfoto)

Tormod Ytrehus

Lærlinger i koronakrisa:

Forsker: – Hvis inntaket av lærlinger er dødt i ett eller to år, får det drastiske konsekvenser

Det var allerede en utfordring å skaffe nok læreplasser, men pilene pekte oppover. Så kom koronakrisa.



10.09.2020
11:02
11.09.2020 14:44

aurora@lomedia.no

Da koronakrisa traff norsk arbeidsliv i vår, rammet det også mange lærlinger. På det meste var 4400 permittert, og fremdeles står over 500 ikke i jobb.

Når bedriftene sliter økonomisk, rammer det også ungdommene som skal ut i læra, fordi bedriftene ikke har det samme behovet for ny arbeidskraft, forklarer FAFO-forsker Torgeir Nyen.

– De har gjerne mer enn nok med å sysselsette de som allerede er i bedriften, sier FAFO-forskeren til FriFagbevegelse.

Samtidig vil det i en økonomisk krise være flere ferdig faglærte, med god kompetanse, tilgjengelig i arbeidsmarkedet.

– I en normalsituasjon der konkurransen om arbeidskraften er stor, har du som arbeidsgiver mer insentiv til å søke mot utdanningsinstitusjonene for å sikre deg arbeidskraft, sier Nyen.

Tilbakeblikk: Et halvt år med korona – Slik preget tiltakene Norge

Høyst usikker vei å gå

Men bedrifter må ta inn lærlinger selv i denne vanskelige situasjoner. Blir det full stopp på grunn av krisa, får det store konsekvensene, advarer han.

– Hvis inntaket er dødt i ett eller to år, så vil det få drastiske konsekvenser for dem som er inne i et utdanningsløp. Men bransjeorganisasjonene har også forstått at det vil være negativt for bransjen dersom det ikke utdannes faglært arbeidskraft over en lengre periode.

Det nytter ikke for bedriftene å komme når krisa er på hell og si at «nå har vi ledig plass», for da har ungdommene som egentlig ville ta fagbrev, skjønt at det er en høyst usikker vei å gå og valgt noe annet, forklarer FAFO-forskeren.

Representanter for fagbevegelsen frykter at det er dit vi er på vei: Norge kommer til å mangle over 150.000 fagarbeidere innen 2030

– Det er i bransjens interesse at man i samarbeid med opplæringskontorene jobber for å få lærebedriftene til å ta inn lærlinger, tross alt, sier Nyen og legger til:

– En del bedrifter er virkelig ille ute nå – da kan man ikke forvente at de tar inn lærlinger.

Hør hva fire lærlinger forteller i podkasten Rørsla:

Lærlingpodkast

Et ønske om flere fagbrev

Utdanningsdirektoratet har ikke oversikt over hvor mange av lærebedriftene som har inntaksstopp på grunn av krisa.

– Myndighetene jobber med å kartlegge dette. Imidlertid har partene i arbeidslivet varslet at en del bedrifter som har nedsatt ordretilgang på grunn av korona, vil kunne nedprioritere inntak av lærlinger, sier seniorrådgiver Karl Gunnar Kristiansen i Utdanningsdirektoratet til FriFagbevegelse.

Han forklarer at Kunnskapsdepartementet allerede i mars begynte å jobbe med ulike tiltak innenfor utdanningssektoren, fordi de skjønte at et resultat av koronanedstengningen kunne være at mange lærlinger ikke ville få gått opp til fagprøven på våren. De antok også at inntaket av lærlinger nå i høst blir lavere, fordi arbeidslivet mister en del oppdrag.

– Det har vært tett samarbeid mellom partene i arbeidslivet og Kunnskapsdepartementet som har rettet krisepakker direkte inn mot å opprettholde læreplassene.

– På grunn av korona, er det vi strever med nå.

Det er et ønske om at flere velger å ta fagbrev, og det er også i et normalår behov for flere læreplasser.

– Gjøres det i dag nok for å legge til rette for dette?

– Det å skaffe lærebedrifter er primært fylkeskommunens ansvar, svarer seniorrådgiveren.

Han viser til en rapport fra 2017, der Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU) spurte fylkeskommunene hvordan de jobber med dette.

– De aller fleste svarer at de hele tiden jobber med å skaffe flere læreplasser. Det kunne sikkert vært gjort mer, men det gjøres et godt stykke arbeid, sier Kristiansen.

Forsker kaller det «arbeidslivets tragiske tommelfingerregel»: Jo viktigere jobben din er, jo mindre sannsynlig er det at du har høy lønn

Kritikk fra Riksrevisjonen

La oss spole tilbake til før krisa. Hvordan var lærlingsituasjonen da?

I 2016 slo Riksrevisjonen fast at myndighetene ikke hadde prioritert arbeidet med å øke antallet læreplasser høyt nok. Andelen søkere som fikk læreplass, hadde gått ned i årene fram mot 2015.

Men fra 2015 til 2019 pekte pilene opp, med en økning på litt over 3000 nye læreplasser, til over 23.000 plasser i fjor.

– Fylkeskommunene, opplæringskontorene og partene i arbeidslivet har gjort en ganske formidabel innsats når det gjelder å få bedrifter til å stille opp med læreplasser. Man har klart å få ut en del av det potensialet som ligger der, sier Nyen.

Les også: Andreas (26) har en av Norges dårligst betalte jobber

En av fire lærebedrifter uten lærlinger

Selv om utviklingen i antall læreplasser har vært positiv de senere årene, viser statistikk fra 2019 at 27 prosent av de godkjente lærebedriftene ikke hadde hatt lærlinger det siste året.

– Når det gjelder de som er godkjente lærebedrifter, er en av utfordringene at bedriftene selv vurderer om de ønsker å ansette eller ikke. De har ikke noe plikt, men en mulighet til å ansette, forklarer Kristiansen i Utdanningsdirektoratet.

FAFO-forsker Nyen mener det ikke nødvendigvis bør få varsellampene til å blinke at en av fire lærebedrifter sto uten lærlinger i fjor.

– At 73 prosent av lærebedriftene har lærlinger er relativt høyt antall. Jeg skal ikke si hva som riktig nivå, men det er ikke dramatisk lavt.

En mulig forklaring på at godkjente lærebedrifter ikke har lærlinger hvert år, er at mange av dem er små eller veldig små bedrifter, forklarer Nyen.

– De færreste har flere hundre ansatte. For eksempel er det en del bitte små tømrerfirmaer, som kanskje bare har tre ansatte inklusiv lederen. Da kan du ikke til enhver tid ta inn en lærling.

Må mobilisere nye bedrifter

Selv om man med møysommelig arbeid, nok kan få flere lærebedrifter til å ta inn lærlinger, kan det være mer å hente på å rette seg mot bedrifter som bruker faglært kompetanse, men som selv ikke er lærebedrifter, ifølge Nyen.

– Dette har man gjort de senere årene, derfor har man klart å få til økningen i nye læreplasser.

Nyen var en av forskerne bak en rapport fra FAFO og NIFU fra 2012, som tyder på at flere bedrifter kan bli lærebedrifter.

I arbeidet med rapporten gjorde forskerne undersøkelser både blant 400 godkjente lærebedrifter, og et like stort utvalg av bedrifter som ikke var godkjente, men som kunne bruke faglært arbeidskraft.

– Da vi spurte hvorfor bedriftene ikke var lærebedrifter, var svaret gjerne at det ikke var tradisjon for det, selv om de ansatte til dels var faglærte. Så hos bedrifter som ikke har vane for det og kanskje ikke har ansatte som er vant til å jobbe som instruktører og veiledere, er det et potensial til å få inn flere.

Les også: Pilene for arbeidsledighet, uføretrygd og utenforskap peker oppover for unge nordmenn under 30 år

Utdanningsløftet 2020

På grunn av pandemien har regjeringen lansert utdanningsløftet 2020, hvor målet er å legge til rette for at flest mulig skal kunne fullføre sin videregående opplæring, til tross for krisa.

I den forbindelse har Stortinget bevilget store summer i stimuleringstiltak. Blant annet gis 170 millioner kroner til å øke læringstilskuddet for alle kontrakter med 4250 kroner i høst.

– Jeg er litt skeptisk til å pøse penger på systemet over lang tid, men på kort sikt for å motvirke effektene av koronakrisa kan det ha noe for seg, sier FAFO-forsker Nyen.

Det har vært mye snakk om økonomiske insentiver for å sikre flere læreplasser, også utenom krisetid.

I FAFO og NIFUs undersøkelse fra 2012, svarte en stor andel av de spurte bedriftene del at det vil ha betydning for inntaket av lærlinger om de fikk høyere lærlingtilskudd. Siden 2013 har lærlingtilskuddet også økt med 25.000 kroner per kontrakt, ifølge Kunnskapsdepartementet.

Også Fellesforbundets avdeling 10, som organiserer ansatte i den hardt rammede hotell- og restaurantnæringa, har tatt til orde for å øke tilskuddene både generelt og i forbindelse med krisa.

Men Nyen er usikker på om økte lærlingtilskudd er veien å gå.

– Jeg er litt i tvil om det vil ha særlig stor betydning å øke tilskuddet mye. Det er viktig at lærebedriftene gir opplæring av OK kvalitet, så lærlingene får kompetanse av god kvalitet. Hvis de tar inn lærlinger for å få tilskudd, blir det feil motivasjon. Det er bedre å ta inn lærlinger fordi du ønsker å rekruttere arbeidskraft eller bidra med opplæring av arbeidskraft til det beste for arbeidslivet.

Som Riksrevisjonen gjorde i 2016, peker Nyen på en hovedårsak til at bedrifter i privat sektor ikke tar inn lærlinger:

– Det er at de ikke har behov for arbeidskraft der og da. I offentlig sektor er det litt andre mekanismer som virker inn, sier han.

Navs dystre scenario: Det vil ta flere år for Norge å vende tilbake til normalen etter koronakrisen

Ikke alle kan bli sykepleiere

Men det er stadig et behov for flere læreplasser. Hva mer kan man gjøre for å sikre enda flere, også når den verste krisehåndteringen er over?

Et viktig grep, mener FAFO-forskeren, er å jobbe med å styrke faglærtes posisjon i arbeidslivet.

– Alt du kan jobbe med for å styrke den plassen faglært kompetanse har, vil øke potensialet for å få bedrifter til å satse på å ta inn lærlinger.

I dette ligger kamp mot et useriøst arbeidsliv og sosial dumping. Å styrke det seriøse arbeidslivet, vil hjelpe til i konkurransen fra ufaglærte i de bransjer der bruken av ufaglærte har økt, som for eksempel bygg og anlegg. I andre sektorer, som helse og oppvekst, vil det være viktig å jobbe for at helsearbeidere og barne- og ungdomsarbeidfagene styrker sin posisjon, mener han.

– Vi må erkjenne at ikke alle skal ha høyere utdanning. Ikke alle kan bli sykepleiere og barnehagelærere, så det å styrke fagarbeidernivået i offentlig sektor vil være en annen viktig ting.

10.09.2020
11:02
11.09.2020 14:44



Mest lest

VIL UTVIKLE SEG: Helsefagarbeider Therese Madelen Nord-Kongskog vil gjerne ta en bachelorgrad for å kunne få mer ansvar og faglig utvikling i jobben.

VIL UTVIKLE SEG: Helsefagarbeider Therese Madelen Nord-Kongskog vil gjerne ta en bachelorgrad for å kunne få mer ansvar og faglig utvikling i jobben.

Bjørn A. Grimstad

Helsefagarbeider Therese Madelen (33) vil bli sykepleier, men fagbrevet gir null poeng

DYRT: Det kan koste arbeidsgjevarar fleire hundre tusen kroner i bot, om dei får tilgang til epost dei ikkje har lov til. Datatilsynet har sett eksempel på arbeidsgjevarar som fekk tilgang til privat epost til tilsette.

DYRT: Det kan koste arbeidsgjevarar fleire hundre tusen kroner i bot, om dei får tilgang til epost dei ikkje har lov til. Datatilsynet har sett eksempel på arbeidsgjevarar som fekk tilgang til privat epost til tilsette.

Colourbox

Sjefen fekk alle e-postane til den sjukmelde: Det enda med 400.000 kroner i bot

Olje- og energiminister Terje Aasland tror at vi ikke kommer til å oppleve dagens strømsituasjon i framtida.

Olje- og energiminister Terje Aasland tror at vi ikke kommer til å oppleve dagens strømsituasjon i framtida.

Martin Guttormsen Slørdal

Aldri mer strømkrise, lover energiminister Aasland

ULOVLIG: – Det er ikke rett fram for en arbeidsgiver å trekke ansatte i lønn, sier Petter Dreier.

ULOVLIG: – Det er ikke rett fram for en arbeidsgiver å trekke ansatte i lønn, sier Petter Dreier.

André Kjernsli

Kiosksjef truet en ansatt med lønnstrekk ved mobilbruk

PEKER UT SYNDEBUKKER Enova har vært mer opptatt av å få folk til å spise mindre rødt kjøtt enn å få folk til å energieffektivisere, hevder Nelfo-direktør Tore  Strandskog. Han gir politikerne skylda for det han mener er Enovas vage mandat.

PEKER UT SYNDEBUKKER Enova har vært mer opptatt av å få folk til å spise mindre rødt kjøtt enn å få folk til å energieffektivisere, hevder Nelfo-direktør Tore Strandskog. Han gir politikerne skylda for det han mener er Enovas vage mandat.

Knut Viggen

Ut mot grønn strømavgift: Forbrukerne får lite tilbake

Kommentar

Under pandemien var det enklere for det gamle flertallet på Stortinget, som lå til høyre, å hente pengene til politikken sin med økt oljepengebruk. Det går ikke lenger, skriver Trygve Svensson.

Under pandemien var det enklere for det gamle flertallet på Stortinget, som lå til høyre, å hente pengene til politikken sin med økt oljepengebruk. Det går ikke lenger, skriver Trygve Svensson.

Ole Berg-Rusten/NTB

«Hvordan hadde det vært om Listhaug og Solberg styrte nå?»

HUSK: Du må ha sykmelding fra lege, og huske å si fra til sjefen din hvis du blir syk i ferien og ønsker deg ny ferie med lønn senere.

HUSK: Du må ha sykmelding fra lege, og huske å si fra til sjefen din hvis du blir syk i ferien og ønsker deg ny ferie med lønn senere.

Colourbox.com

Syk i ferien? Dette kreves for at du får ny ferie med lønn

HEKTISK: For hovedtillitsvalgt Joachim Andersen ved Eramet Sauda bestod mandagen av mange telefoner og rigging til streik ved smelteverket.

HEKTISK: For hovedtillitsvalgt Joachim Andersen ved Eramet Sauda bestod mandagen av mange telefoner og rigging til streik ved smelteverket.

Petter Pettersen

Nå streiker de for første gang på 52 år

Vi merker konsekvensene av kutt i tiltaksplasser, forteller Steinar Halvorsen.

Vi merker konsekvensene av kutt i tiltaksplasser, forteller Steinar Halvorsen.

Simen Aker Grimsrud

Arbeidsledigheten er rekordlav, men Nav-tillitsvalgt Steinar vil ha mer penger til å få folk ut i arbeid

22. august er alle skolene i landet i gang. (Illustrasjonsfoto)

22. august er alle skolene i landet i gang. (Illustrasjonsfoto)

Colourbox

Her tas lærerne i LO ut i streik. Se lista over uttaket

Deltidsarbeid gir lavere lønn og pensjon, og gjør det vanskeligere å søk boliglån. (Illustrasjonsfoto)

Deltidsarbeid gir lavere lønn og pensjon, og gjør det vanskeligere å søk boliglån. (Illustrasjonsfoto)

Brian Cliff Olguin

Rapport: Nesten halvparten av butikkansatte som jobber deltid har ikke valgt det selv

INNSYN: Har telefonen din ein MDM`app har du god grunn til å sjekke kva arbeidsgjevar sjekkar av informasjon om deg. Du har også krav på å få vite kva informasjon appen samlar inn og korleis den blir brukt.

INNSYN: Har telefonen din ein MDM`app har du god grunn til å sjekke kva arbeidsgjevar sjekkar av informasjon om deg. Du har også krav på å få vite kva informasjon appen samlar inn og korleis den blir brukt.

Øystein Windstad

Har du jobbtelefon? Du anar ikkje kva sjefen kan finne ut om deg

Håvard Haugen er ungdomstillitsvalgt og hovedtillitsvalgt for Industri Energi ved Hydro Årdal.

Håvard Haugen er ungdomstillitsvalgt og hovedtillitsvalgt for Industri Energi ved Hydro Årdal.

Egil Brandsøy

Håvard (26) tar mer ansvar i arbeidslivet enn eldre: – Vi må kjempe for godene

En innsatt i Skien fengsel angrep nylig en fengselsbetjent med kokende olje. I etterkant har reaksjonene vært mange.

En innsatt i Skien fengsel angrep nylig en fengselsbetjent med kokende olje. I etterkant har reaksjonene vært mange.

NFF

Overfallet i Skien fengsel: – Uforståelig at en innsatt der får tilgang på kokende olje

Tidligere partitopp i Arbeiderpartiet, Trond Giske, er blitt leder av det største lokallaget i partiet – Nidaros Sosialdemokratiske Forum i Trondheim

Tidligere partitopp i Arbeiderpartiet, Trond Giske, er blitt leder av det største lokallaget i partiet – Nidaros Sosialdemokratiske Forum i Trondheim

Beate Oma Dahle / NTB

Giske går mot regjeringens planer om kraftutbygging

Kari Nessa Nordtun, til daglig ordfører i Stavanger, skal lede utvalget som skal meisle ut Aps nye energipolitikk.

Kari Nessa Nordtun, til daglig ordfører i Stavanger, skal lede utvalget som skal meisle ut Aps nye energipolitikk.

Jan Kåre Ness / NTB

Lederen i Aps energiutvalg vil utjevne strømprisene mellom nord og sør

Folk på Østlandet og Vestlandet er mest fornøyd med strømstøtteordningen. (Illustrasjonsfoto)

Folk på Østlandet og Vestlandet er mest fornøyd med strømstøtteordningen. (Illustrasjonsfoto)

Brian Cliff Olguin

1000 personer har blitt spurt om strømstøtta. Se hva folk har svart her

Debatt

Energimarkedet undergraver framtidas fellesskap, skriver Aslak Sira Myhre.

Energimarkedet undergraver framtidas fellesskap, skriver Aslak Sira Myhre.

Kai Hovden

«Nei, strøm er ikke vanskelig», skriver Aslak Sira Myhre

NTL-nestleder Ellen Dalen synes det er uheldig at mange sliter med å viske ut skillet mellom arbeid og hjem.

NTL-nestleder Ellen Dalen synes det er uheldig at mange sliter med å viske ut skillet mellom arbeid og hjem.

Ole Palmstrøm

Vi blander jobb og fritid mer etter pandemien: – Svært uheldig

Økonom Gøril Bjerkan fra LOs samfunnsavdeling går inn i utvalget som skal jobbe fram konkrete forslag for å stanse den økte kommersialiseringen innen velferden.

Økonom Gøril Bjerkan fra LOs samfunnsavdeling går inn i utvalget som skal jobbe fram konkrete forslag for å stanse den økte kommersialiseringen innen velferden.

Aslak Bodahl

LO-økonom skal hjelpe Støre med å stanse velferdsprofitørene


Flere saker