JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.
ALE TAPER: Når inntaket av lærlinger stopper opp, får det drastiske konsekvenser for dem som er inne i et utdanningsløp. Men bransjeorganisasjonene har også forstått at det vil være negativt for bransjen dersom det ikke utdannes faglært arbeidskraft over en lengre periode, sier FAFO-forsker. (Illustrasjonsfoto)

ALE TAPER: Når inntaket av lærlinger stopper opp, får det drastiske konsekvenser for dem som er inne i et utdanningsløp. Men bransjeorganisasjonene har også forstått at det vil være negativt for bransjen dersom det ikke utdannes faglært arbeidskraft over en lengre periode, sier FAFO-forsker. (Illustrasjonsfoto)

Tormod Ytrehus

Lærlinger i koronakrisa:

Forsker: – Hvis inntaket av lærlinger er dødt i ett eller to år, får det drastiske konsekvenser

Det var allerede en utfordring å skaffe nok læreplasser, men pilene pekte oppover. Så kom koronakrisa.



10.09.2020
11:02
11.09.2020 14:44

aurora@lomedia.no

Da koronakrisa traff norsk arbeidsliv i vår, rammet det også mange lærlinger. På det meste var 4400 permittert, og fremdeles står over 500 ikke i jobb.

Når bedriftene sliter økonomisk, rammer det også ungdommene som skal ut i læra, fordi bedriftene ikke har det samme behovet for ny arbeidskraft, forklarer FAFO-forsker Torgeir Nyen.

– De har gjerne mer enn nok med å sysselsette de som allerede er i bedriften, sier FAFO-forskeren til FriFagbevegelse.

Samtidig vil det i en økonomisk krise være flere ferdig faglærte, med god kompetanse, tilgjengelig i arbeidsmarkedet.

– I en normalsituasjon der konkurransen om arbeidskraften er stor, har du som arbeidsgiver mer insentiv til å søke mot utdanningsinstitusjonene for å sikre deg arbeidskraft, sier Nyen.

Tilbakeblikk: Et halvt år med korona – Slik preget tiltakene Norge

Høyst usikker vei å gå

Men bedrifter må ta inn lærlinger selv i denne vanskelige situasjoner. Blir det full stopp på grunn av krisa, får det store konsekvensene, advarer han.

– Hvis inntaket er dødt i ett eller to år, så vil det få drastiske konsekvenser for dem som er inne i et utdanningsløp. Men bransjeorganisasjonene har også forstått at det vil være negativt for bransjen dersom det ikke utdannes faglært arbeidskraft over en lengre periode.

Det nytter ikke for bedriftene å komme når krisa er på hell og si at «nå har vi ledig plass», for da har ungdommene som egentlig ville ta fagbrev, skjønt at det er en høyst usikker vei å gå og valgt noe annet, forklarer FAFO-forskeren.

Representanter for fagbevegelsen frykter at det er dit vi er på vei: Norge kommer til å mangle over 150.000 fagarbeidere innen 2030

– Det er i bransjens interesse at man i samarbeid med opplæringskontorene jobber for å få lærebedriftene til å ta inn lærlinger, tross alt, sier Nyen og legger til:

– En del bedrifter er virkelig ille ute nå – da kan man ikke forvente at de tar inn lærlinger.

Hør hva fire lærlinger forteller i podkasten Rørsla:

Et ønske om flere fagbrev

Utdanningsdirektoratet har ikke oversikt over hvor mange av lærebedriftene som har inntaksstopp på grunn av krisa.

– Myndighetene jobber med å kartlegge dette. Imidlertid har partene i arbeidslivet varslet at en del bedrifter som har nedsatt ordretilgang på grunn av korona, vil kunne nedprioritere inntak av lærlinger, sier seniorrådgiver Karl Gunnar Kristiansen i Utdanningsdirektoratet til FriFagbevegelse.

Han forklarer at Kunnskapsdepartementet allerede i mars begynte å jobbe med ulike tiltak innenfor utdanningssektoren, fordi de skjønte at et resultat av koronanedstengningen kunne være at mange lærlinger ikke ville få gått opp til fagprøven på våren. De antok også at inntaket av lærlinger nå i høst blir lavere, fordi arbeidslivet mister en del oppdrag.

– Det har vært tett samarbeid mellom partene i arbeidslivet og Kunnskapsdepartementet som har rettet krisepakker direkte inn mot å opprettholde læreplassene.

– På grunn av korona, er det vi strever med nå.

Det er et ønske om at flere velger å ta fagbrev, og det er også i et normalår behov for flere læreplasser.

– Gjøres det i dag nok for å legge til rette for dette?

– Det å skaffe lærebedrifter er primært fylkeskommunens ansvar, svarer seniorrådgiveren.

Han viser til en rapport fra 2017, der Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU) spurte fylkeskommunene hvordan de jobber med dette.

– De aller fleste svarer at de hele tiden jobber med å skaffe flere læreplasser. Det kunne sikkert vært gjort mer, men det gjøres et godt stykke arbeid, sier Kristiansen.

Forsker kaller det «arbeidslivets tragiske tommelfingerregel»: Jo viktigere jobben din er, jo mindre sannsynlig er det at du har høy lønn

Kritikk fra Riksrevisjonen

La oss spole tilbake til før krisa. Hvordan var lærlingsituasjonen da?

I 2016 slo Riksrevisjonen fast at myndighetene ikke hadde prioritert arbeidet med å øke antallet læreplasser høyt nok. Andelen søkere som fikk læreplass, hadde gått ned i årene fram mot 2015.

Men fra 2015 til 2019 pekte pilene opp, med en økning på litt over 3000 nye læreplasser, til over 23.000 plasser i fjor.

– Fylkeskommunene, opplæringskontorene og partene i arbeidslivet har gjort en ganske formidabel innsats når det gjelder å få bedrifter til å stille opp med læreplasser. Man har klart å få ut en del av det potensialet som ligger der, sier Nyen.

Les også: Andreas (26) har en av Norges dårligst betalte jobber

En av fire lærebedrifter uten lærlinger

Selv om utviklingen i antall læreplasser har vært positiv de senere årene, viser statistikk fra 2019 at 27 prosent av de godkjente lærebedriftene ikke hadde hatt lærlinger det siste året.

– Når det gjelder de som er godkjente lærebedrifter, er en av utfordringene at bedriftene selv vurderer om de ønsker å ansette eller ikke. De har ikke noe plikt, men en mulighet til å ansette, forklarer Kristiansen i Utdanningsdirektoratet.

FAFO-forsker Nyen mener det ikke nødvendigvis bør få varsellampene til å blinke at en av fire lærebedrifter sto uten lærlinger i fjor.

– At 73 prosent av lærebedriftene har lærlinger er relativt høyt antall. Jeg skal ikke si hva som riktig nivå, men det er ikke dramatisk lavt.

En mulig forklaring på at godkjente lærebedrifter ikke har lærlinger hvert år, er at mange av dem er små eller veldig små bedrifter, forklarer Nyen.

– De færreste har flere hundre ansatte. For eksempel er det en del bitte små tømrerfirmaer, som kanskje bare har tre ansatte inklusiv lederen. Da kan du ikke til enhver tid ta inn en lærling.

Må mobilisere nye bedrifter

Selv om man med møysommelig arbeid, nok kan få flere lærebedrifter til å ta inn lærlinger, kan det være mer å hente på å rette seg mot bedrifter som bruker faglært kompetanse, men som selv ikke er lærebedrifter, ifølge Nyen.

– Dette har man gjort de senere årene, derfor har man klart å få til økningen i nye læreplasser.

Nyen var en av forskerne bak en rapport fra FAFO og NIFU fra 2012, som tyder på at flere bedrifter kan bli lærebedrifter.

I arbeidet med rapporten gjorde forskerne undersøkelser både blant 400 godkjente lærebedrifter, og et like stort utvalg av bedrifter som ikke var godkjente, men som kunne bruke faglært arbeidskraft.

– Da vi spurte hvorfor bedriftene ikke var lærebedrifter, var svaret gjerne at det ikke var tradisjon for det, selv om de ansatte til dels var faglærte. Så hos bedrifter som ikke har vane for det og kanskje ikke har ansatte som er vant til å jobbe som instruktører og veiledere, er det et potensial til å få inn flere.

Les også: Pilene for arbeidsledighet, uføretrygd og utenforskap peker oppover for unge nordmenn under 30 år

Utdanningsløftet 2020

På grunn av pandemien har regjeringen lansert utdanningsløftet 2020, hvor målet er å legge til rette for at flest mulig skal kunne fullføre sin videregående opplæring, til tross for krisa.

I den forbindelse har Stortinget bevilget store summer i stimuleringstiltak. Blant annet gis 170 millioner kroner til å øke læringstilskuddet for alle kontrakter med 4250 kroner i høst.

– Jeg er litt skeptisk til å pøse penger på systemet over lang tid, men på kort sikt for å motvirke effektene av koronakrisa kan det ha noe for seg, sier FAFO-forsker Nyen.

Det har vært mye snakk om økonomiske insentiver for å sikre flere læreplasser, også utenom krisetid.

I FAFO og NIFUs undersøkelse fra 2012, svarte en stor andel av de spurte bedriftene del at det vil ha betydning for inntaket av lærlinger om de fikk høyere lærlingtilskudd. Siden 2013 har lærlingtilskuddet også økt med 25.000 kroner per kontrakt, ifølge Kunnskapsdepartementet.

Også Fellesforbundets avdeling 10, som organiserer ansatte i den hardt rammede hotell- og restaurantnæringa, har tatt til orde for å øke tilskuddene både generelt og i forbindelse med krisa.

Men Nyen er usikker på om økte lærlingtilskudd er veien å gå.

– Jeg er litt i tvil om det vil ha særlig stor betydning å øke tilskuddet mye. Det er viktig at lærebedriftene gir opplæring av OK kvalitet, så lærlingene får kompetanse av god kvalitet. Hvis de tar inn lærlinger for å få tilskudd, blir det feil motivasjon. Det er bedre å ta inn lærlinger fordi du ønsker å rekruttere arbeidskraft eller bidra med opplæring av arbeidskraft til det beste for arbeidslivet.

Som Riksrevisjonen gjorde i 2016, peker Nyen på en hovedårsak til at bedrifter i privat sektor ikke tar inn lærlinger:

– Det er at de ikke har behov for arbeidskraft der og da. I offentlig sektor er det litt andre mekanismer som virker inn, sier han.

Navs dystre scenario: Det vil ta flere år for Norge å vende tilbake til normalen etter koronakrisen

Ikke alle kan bli sykepleiere

Men det er stadig et behov for flere læreplasser. Hva mer kan man gjøre for å sikre enda flere, også når den verste krisehåndteringen er over?

Et viktig grep, mener FAFO-forskeren, er å jobbe med å styrke faglærtes posisjon i arbeidslivet.

– Alt du kan jobbe med for å styrke den plassen faglært kompetanse har, vil øke potensialet for å få bedrifter til å satse på å ta inn lærlinger.

I dette ligger kamp mot et useriøst arbeidsliv og sosial dumping. Å styrke det seriøse arbeidslivet, vil hjelpe til i konkurransen fra ufaglærte i de bransjer der bruken av ufaglærte har økt, som for eksempel bygg og anlegg. I andre sektorer, som helse og oppvekst, vil det være viktig å jobbe for at helsearbeidere og barne- og ungdomsarbeidfagene styrker sin posisjon, mener han.

– Vi må erkjenne at ikke alle skal ha høyere utdanning. Ikke alle kan bli sykepleiere og barnehagelærere, så det å styrke fagarbeidernivået i offentlig sektor vil være en annen viktig ting.

Var dette interessant? Vil du dele den med noen andre?
10.09.2020
11:02
11.09.2020 14:44



Mest lest

Alf Jørgen Schnell og Ninthu Paramlingam i kollektivet Reduser Husleia mener mange lever i uverdige boforhold på leiemarkedet. Bildet innfelt er hentet fra annonsen det et kott med skyvedører tilbys for 6.200 kroner måneden.

Alf Jørgen Schnell og Ninthu Paramlingam i kollektivet Reduser Husleia mener mange lever i uverdige boforhold på leiemarkedet. Bildet innfelt er hentet fra annonsen det et kott med skyvedører tilbys for 6.200 kroner måneden.

Ida Bing og husleie.no

Dette «klesskapet» ble leid ut for 6.200 kroner i måneden: – Leiemarkedet blir bare verre og verre

STENGT: Klokka 12 lørdag formiddag stengte butikkene i Oslo og ni nabokommuner. Dagligvarebutikker og apotek er det eneste unntaket.

STENGT: Klokka 12 lørdag formiddag stengte butikkene i Oslo og ni nabokommuner. Dagligvarebutikker og apotek er det eneste unntaket.

Lene Svenning

Nytt korona-sjokk: Tusenvis av ansatte i varehandelen på Østlandet står i fare for å bli permittert

SAKSØKER: Hege Berit Østgård er blant de 231 Industri Energi-medlemmene som går til gruppesøksmål mot Aker BP.

SAKSØKER: Hege Berit Østgård er blant de 231 Industri Energi-medlemmene som går til gruppesøksmål mot Aker BP.

Jan Inge Haga

Hege Berit fikk hakeslepp da bedriften ville fjerne sluttpakken: – Respektløst overfor oss ansatte

SYKEMELDT: Da kollegaene ble permittert stoppet også bedriften å betale sin del av sykelønna til Frank Robert Neerland.

SYKEMELDT: Da kollegaene ble permittert stoppet også bedriften å betale sin del av sykelønna til Frank Robert Neerland.

Aina Fladset

Frank Robert ble fratatt sykelønn da bedriften permitterte ansatte: – Overraskende

TOK KAMPEN: Ann–Helen Pettersen (til venstre) og Randi Stenersen Rasmussen gikk til sak mot arbeidsgiveren da de ble sagt opp som flyplassvektere på Flesland. Nå gir Securitas dem nye jobber i konsernet.

TOK KAMPEN: Ann–Helen Pettersen (til venstre) og Randi Stenersen Rasmussen gikk til sak mot arbeidsgiveren da de ble sagt opp som flyplassvektere på Flesland. Nå gir Securitas dem nye jobber i konsernet.

Paul S Amundsen

Vekterne Ann-Helen og Randi gikk til sak mot arbeidsgiver og reddet både jobben og AFP

Ole Palmstrøm

Permitterte får dagpenger til 1. oktober. Men det blir ikke feriepenger på dagpenger

– Nå skal vi ta oss råd til å besøke den chilenske familien til mannen min så fort det blir forsvarlig å reise, sier Elisabeth Bøckman.

– Nå skal vi ta oss råd til å besøke den chilenske familien til mannen min så fort det blir forsvarlig å reise, sier Elisabeth Bøckman.

Per Flakstad

Vant i retten: Nå får Elisabeth høyere pensjon og råd til å besøke mannens familie

Erik Knudsen er fortvilet over beskjeden han fikk fra kommunen rett før jul.

Erik Knudsen er fortvilet over beskjeden han fikk fra kommunen rett før jul.

Amanda Iversen Orlich/Dagsavisen

Erik mister 9.000 kroner i støtte og kan havne på gata

Håvard Sæbø

Arbeidstilsynet sladder lønna på underbetalte arbeidere. Nå må Røe Isaksen svare på hvorfor

Kjersti Stenseng

Kjersti Stenseng

Jan-Erik Østlie

Arbeiderpartiet har mistet over 5.000 medlemmer

(Illustrasjonsfoto)

(Illustrasjonsfoto)

pressefoto, WizzAir.com

Wizz Air-ansatte i Norge er beskyttet av arbeidsmiljøloven, fastslår Luftfartstilsynet

Forbundsleder i Fellesforbundet, Jørn Eggum.

Forbundsleder i Fellesforbundet, Jørn Eggum.

Jan-Erik Østlie

Regjeringens nye veiselskap kan bli lagt ned. Fire LO-forbund mener det holder med Statens vegvesen

Tormod Ytrehus

Klubbleder Adrian fikk sparken. Nå får han penger fra LO for å ha noe å leve av fram til rettssaken starter

Afaransis Yassin (28) har ingen mulighet til å få økonomisk støtte fra familiemedlemmer. Da blir det nesten umulig å komme inn på boligmarkedet, mener hun.

Afaransis Yassin (28) har ingen mulighet til å få økonomisk støtte fra familiemedlemmer. Da blir det nesten umulig å komme inn på boligmarkedet, mener hun.

Ida Bing

Afaransis (28) får ikke økonomisk hjelp hjemmefra: – Jeg er sjanseløs på boligmarkedet

Meieriansatte får 50 øre i generelt tillegg fra 1. mai i år. Enigheten i lønnsoppgjøret omfatter rundt 2.500 NNN-medlemmer.

Meieriansatte får 50 øre i generelt tillegg fra 1. mai i år. Enigheten i lønnsoppgjøret omfatter rundt 2.500 NNN-medlemmer.

Jan-Erik Østlie

Meieriansatte får ny lønn: Her er resultatet

Debatt

LO og forbundene våkne opp av dvalen og svinge pisken slik at tillitsvalgte og medlemmer våkner opp?, spør Arne Eide.

LO og forbundene våkne opp av dvalen og svinge pisken slik at tillitsvalgte og medlemmer våkner opp?, spør Arne Eide.

Jan-Erik Østlie

«Har LO vendt Arbeiderpartiet ryggen?»

Erlend Wiborg (Frp) er leder av arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget

Erlend Wiborg (Frp) er leder av arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget

Sissel M. Rasmussen

Frp ville ikke være med på å forlenge AAP-perioden

Colourbox.com

Lærere har ikke fått overtidsbetalt under pandemien. Over halvparten har vurdert ny jobb

Koronapandemien har bokstavelig talt kostet både helsedirektør Bjørn Guldvog og FHI-direktør Camilla Stoltenberg dyrt, i form av titusenvis av overtidstimer til både ledere og øvrige ansatte. Den regningen må også helseminister Bent Høie (her på skjermen bak) forholde seg til.

Koronapandemien har bokstavelig talt kostet både helsedirektør Bjørn Guldvog og FHI-direktør Camilla Stoltenberg dyrt, i form av titusenvis av overtidstimer til både ledere og øvrige ansatte. Den regningen må også helseminister Bent Høie (her på skjermen bak) forholde seg til.

Lise Åserud / NTB

FHI-ansatte jobbet over 300 timer overtid i 2020 – ledere fikk millioner i kompensasjon

 Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum

Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum

Jan-Erik Østlie

Sp lover norsk vaksineproduksjon


Flere saker