JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.
ALE TAPER: Når inntaket av lærlinger stopper opp, får det drastiske konsekvenser for dem som er inne i et utdanningsløp. Men bransjeorganisasjonene har også forstått at det vil være negativt for bransjen dersom det ikke utdannes faglært arbeidskraft over en lengre periode, sier FAFO-forsker. (Illustrasjonsfoto)

ALE TAPER: Når inntaket av lærlinger stopper opp, får det drastiske konsekvenser for dem som er inne i et utdanningsløp. Men bransjeorganisasjonene har også forstått at det vil være negativt for bransjen dersom det ikke utdannes faglært arbeidskraft over en lengre periode, sier FAFO-forsker. (Illustrasjonsfoto)

Tormod Ytrehus

Lærlinger i koronakrisa:

Forsker: – Hvis inntaket av lærlinger er dødt i ett eller to år, får det drastiske konsekvenser

Det var allerede en utfordring å skaffe nok læreplasser, men pilene pekte oppover. Så kom koronakrisa.



10.09.2020
11:02
11.09.2020 14:44

aurora@lomedia.no

Da koronakrisa traff norsk arbeidsliv i vår, rammet det også mange lærlinger. På det meste var 4400 permittert, og fremdeles står over 500 ikke i jobb.

Når bedriftene sliter økonomisk, rammer det også ungdommene som skal ut i læra, fordi bedriftene ikke har det samme behovet for ny arbeidskraft, forklarer FAFO-forsker Torgeir Nyen.

– De har gjerne mer enn nok med å sysselsette de som allerede er i bedriften, sier FAFO-forskeren til FriFagbevegelse.

Samtidig vil det i en økonomisk krise være flere ferdig faglærte, med god kompetanse, tilgjengelig i arbeidsmarkedet.

– I en normalsituasjon der konkurransen om arbeidskraften er stor, har du som arbeidsgiver mer insentiv til å søke mot utdanningsinstitusjonene for å sikre deg arbeidskraft, sier Nyen.

Tilbakeblikk: Et halvt år med korona – Slik preget tiltakene Norge

Høyst usikker vei å gå

Men bedrifter må ta inn lærlinger selv i denne vanskelige situasjoner. Blir det full stopp på grunn av krisa, får det store konsekvensene, advarer han.

– Hvis inntaket er dødt i ett eller to år, så vil det få drastiske konsekvenser for dem som er inne i et utdanningsløp. Men bransjeorganisasjonene har også forstått at det vil være negativt for bransjen dersom det ikke utdannes faglært arbeidskraft over en lengre periode.

Det nytter ikke for bedriftene å komme når krisa er på hell og si at «nå har vi ledig plass», for da har ungdommene som egentlig ville ta fagbrev, skjønt at det er en høyst usikker vei å gå og valgt noe annet, forklarer FAFO-forskeren.

Representanter for fagbevegelsen frykter at det er dit vi er på vei: Norge kommer til å mangle over 150.000 fagarbeidere innen 2030

– Det er i bransjens interesse at man i samarbeid med opplæringskontorene jobber for å få lærebedriftene til å ta inn lærlinger, tross alt, sier Nyen og legger til:

– En del bedrifter er virkelig ille ute nå – da kan man ikke forvente at de tar inn lærlinger.

Hør hva fire lærlinger forteller i podkasten Rørsla:

Et ønske om flere fagbrev

Utdanningsdirektoratet har ikke oversikt over hvor mange av lærebedriftene som har inntaksstopp på grunn av krisa.

– Myndighetene jobber med å kartlegge dette. Imidlertid har partene i arbeidslivet varslet at en del bedrifter som har nedsatt ordretilgang på grunn av korona, vil kunne nedprioritere inntak av lærlinger, sier seniorrådgiver Karl Gunnar Kristiansen i Utdanningsdirektoratet til FriFagbevegelse.

Han forklarer at Kunnskapsdepartementet allerede i mars begynte å jobbe med ulike tiltak innenfor utdanningssektoren, fordi de skjønte at et resultat av koronanedstengningen kunne være at mange lærlinger ikke ville få gått opp til fagprøven på våren. De antok også at inntaket av lærlinger nå i høst blir lavere, fordi arbeidslivet mister en del oppdrag.

– Det har vært tett samarbeid mellom partene i arbeidslivet og Kunnskapsdepartementet som har rettet krisepakker direkte inn mot å opprettholde læreplassene.

– På grunn av korona, er det vi strever med nå.

Det er et ønske om at flere velger å ta fagbrev, og det er også i et normalår behov for flere læreplasser.

– Gjøres det i dag nok for å legge til rette for dette?

– Det å skaffe lærebedrifter er primært fylkeskommunens ansvar, svarer seniorrådgiveren.

Han viser til en rapport fra 2017, der Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU) spurte fylkeskommunene hvordan de jobber med dette.

– De aller fleste svarer at de hele tiden jobber med å skaffe flere læreplasser. Det kunne sikkert vært gjort mer, men det gjøres et godt stykke arbeid, sier Kristiansen.

Forsker kaller det «arbeidslivets tragiske tommelfingerregel»: Jo viktigere jobben din er, jo mindre sannsynlig er det at du har høy lønn

Kritikk fra Riksrevisjonen

La oss spole tilbake til før krisa. Hvordan var lærlingsituasjonen da?

I 2016 slo Riksrevisjonen fast at myndighetene ikke hadde prioritert arbeidet med å øke antallet læreplasser høyt nok. Andelen søkere som fikk læreplass, hadde gått ned i årene fram mot 2015.

Men fra 2015 til 2019 pekte pilene opp, med en økning på litt over 3000 nye læreplasser, til over 23.000 plasser i fjor.

– Fylkeskommunene, opplæringskontorene og partene i arbeidslivet har gjort en ganske formidabel innsats når det gjelder å få bedrifter til å stille opp med læreplasser. Man har klart å få ut en del av det potensialet som ligger der, sier Nyen.

Les også: Andreas (26) har en av Norges dårligst betalte jobber

En av fire lærebedrifter uten lærlinger

Selv om utviklingen i antall læreplasser har vært positiv de senere årene, viser statistikk fra 2019 at 27 prosent av de godkjente lærebedriftene ikke hadde hatt lærlinger det siste året.

– Når det gjelder de som er godkjente lærebedrifter, er en av utfordringene at bedriftene selv vurderer om de ønsker å ansette eller ikke. De har ikke noe plikt, men en mulighet til å ansette, forklarer Kristiansen i Utdanningsdirektoratet.

FAFO-forsker Nyen mener det ikke nødvendigvis bør få varsellampene til å blinke at en av fire lærebedrifter sto uten lærlinger i fjor.

– At 73 prosent av lærebedriftene har lærlinger er relativt høyt antall. Jeg skal ikke si hva som riktig nivå, men det er ikke dramatisk lavt.

En mulig forklaring på at godkjente lærebedrifter ikke har lærlinger hvert år, er at mange av dem er små eller veldig små bedrifter, forklarer Nyen.

– De færreste har flere hundre ansatte. For eksempel er det en del bitte små tømrerfirmaer, som kanskje bare har tre ansatte inklusiv lederen. Da kan du ikke til enhver tid ta inn en lærling.

Må mobilisere nye bedrifter

Selv om man med møysommelig arbeid, nok kan få flere lærebedrifter til å ta inn lærlinger, kan det være mer å hente på å rette seg mot bedrifter som bruker faglært kompetanse, men som selv ikke er lærebedrifter, ifølge Nyen.

– Dette har man gjort de senere årene, derfor har man klart å få til økningen i nye læreplasser.

Nyen var en av forskerne bak en rapport fra FAFO og NIFU fra 2012, som tyder på at flere bedrifter kan bli lærebedrifter.

I arbeidet med rapporten gjorde forskerne undersøkelser både blant 400 godkjente lærebedrifter, og et like stort utvalg av bedrifter som ikke var godkjente, men som kunne bruke faglært arbeidskraft.

– Da vi spurte hvorfor bedriftene ikke var lærebedrifter, var svaret gjerne at det ikke var tradisjon for det, selv om de ansatte til dels var faglærte. Så hos bedrifter som ikke har vane for det og kanskje ikke har ansatte som er vant til å jobbe som instruktører og veiledere, er det et potensial til å få inn flere.

Les også: Pilene for arbeidsledighet, uføretrygd og utenforskap peker oppover for unge nordmenn under 30 år

Utdanningsløftet 2020

På grunn av pandemien har regjeringen lansert utdanningsløftet 2020, hvor målet er å legge til rette for at flest mulig skal kunne fullføre sin videregående opplæring, til tross for krisa.

I den forbindelse har Stortinget bevilget store summer i stimuleringstiltak. Blant annet gis 170 millioner kroner til å øke læringstilskuddet for alle kontrakter med 4250 kroner i høst.

– Jeg er litt skeptisk til å pøse penger på systemet over lang tid, men på kort sikt for å motvirke effektene av koronakrisa kan det ha noe for seg, sier FAFO-forsker Nyen.

Det har vært mye snakk om økonomiske insentiver for å sikre flere læreplasser, også utenom krisetid.

I FAFO og NIFUs undersøkelse fra 2012, svarte en stor andel av de spurte bedriftene del at det vil ha betydning for inntaket av lærlinger om de fikk høyere lærlingtilskudd. Siden 2013 har lærlingtilskuddet også økt med 25.000 kroner per kontrakt, ifølge Kunnskapsdepartementet.

Også Fellesforbundets avdeling 10, som organiserer ansatte i den hardt rammede hotell- og restaurantnæringa, har tatt til orde for å øke tilskuddene både generelt og i forbindelse med krisa.

Men Nyen er usikker på om økte lærlingtilskudd er veien å gå.

– Jeg er litt i tvil om det vil ha særlig stor betydning å øke tilskuddet mye. Det er viktig at lærebedriftene gir opplæring av OK kvalitet, så lærlingene får kompetanse av god kvalitet. Hvis de tar inn lærlinger for å få tilskudd, blir det feil motivasjon. Det er bedre å ta inn lærlinger fordi du ønsker å rekruttere arbeidskraft eller bidra med opplæring av arbeidskraft til det beste for arbeidslivet.

Som Riksrevisjonen gjorde i 2016, peker Nyen på en hovedårsak til at bedrifter i privat sektor ikke tar inn lærlinger:

– Det er at de ikke har behov for arbeidskraft der og da. I offentlig sektor er det litt andre mekanismer som virker inn, sier han.

Navs dystre scenario: Det vil ta flere år for Norge å vende tilbake til normalen etter koronakrisen

Ikke alle kan bli sykepleiere

Men det er stadig et behov for flere læreplasser. Hva mer kan man gjøre for å sikre enda flere, også når den verste krisehåndteringen er over?

Et viktig grep, mener FAFO-forskeren, er å jobbe med å styrke faglærtes posisjon i arbeidslivet.

– Alt du kan jobbe med for å styrke den plassen faglært kompetanse har, vil øke potensialet for å få bedrifter til å satse på å ta inn lærlinger.

I dette ligger kamp mot et useriøst arbeidsliv og sosial dumping. Å styrke det seriøse arbeidslivet, vil hjelpe til i konkurransen fra ufaglærte i de bransjer der bruken av ufaglærte har økt, som for eksempel bygg og anlegg. I andre sektorer, som helse og oppvekst, vil det være viktig å jobbe for at helsearbeidere og barne- og ungdomsarbeidfagene styrker sin posisjon, mener han.

– Vi må erkjenne at ikke alle skal ha høyere utdanning. Ikke alle kan bli sykepleiere og barnehagelærere, så det å styrke fagarbeidernivået i offentlig sektor vil være en annen viktig ting.

Var dette interessant? Vil du dele den med noen andre?
10.09.2020
11:02
11.09.2020 14:44



Mest lest

Anne Linn Lernes er en av mange kunder som nå boikotter både Postnord og netthandelgigantene som benytter transportøren.

Anne Linn Lernes er en av mange kunder som nå boikotter både Postnord og netthandelgigantene som benytter transportøren.

Stein Inge Stølen / Privat

Kunder boikotter Postnord og Zalando etter avsløringer: – Det er skammelig

Leif Martin Kirknes

– Vi skal ikke plage kundene, sier kraftsjefen. Dette strømselskapet er ikke som alle andre

LO-sekretær

LO-sekretær

Jan-Erik Østlie

Strømsjokket: – Vi kan prise oss lykkelige over det statlige eierskapet, sier LO-sekretær

Tonje Paulsen Solem

Anna (59) kan miste jobben hvis Norgesplaster flagges ut til Spania: – Det var sjokk og fortvilelse

Ifølge påtalemyndigheten har de tre direktørene mottatt millionverdier i penger, oppussing av bolig, dyre biler og fri bruk av luksusbåt.

Ifølge påtalemyndigheten har de tre direktørene mottatt millionverdier i penger, oppussing av bolig, dyre biler og fri bruk av luksusbåt.

Colourbox

Tidligere velferdsdirektører tiltalt for grov korrupsjon: – Fikk penger, biler og båter, sier aktor

Tri Nguyen Dinh

Dramatisk måling: Støre og Vedum straffes knallhardt av velgerne

Kommentar

Jonas Gahr Støre var statsråd i Jens Stoltenbergs andre regjering.

Jonas Gahr Støre var statsråd i Jens Stoltenbergs andre regjering.

Håvard Sæbø

«Kameraderi i et lite land»

Girteka anmeldes regelmessig for brudd på kabotasjereglene i Norge. Nå går politiet til sak mot selskapet på bakgrunn av 11 forhold.

Girteka anmeldes regelmessig for brudd på kabotasjereglene i Norge. Nå går politiet til sak mot selskapet på bakgrunn av 11 forhold.

Stein Inge Stølen

Transportgigant har kjørt ulovlig i Norge, ifølge politiet. Nå må selskapet møte i retten

En handlingsplan mot sosial dumping i transportnæringen er nå på trappene. (Illustrasjonsfoto)

En handlingsplan mot sosial dumping i transportnæringen er nå på trappene. (Illustrasjonsfoto)

Stein Inge Stølen

Regjeringen til kamp mot sosial dumping: Nye regler kan berøre titusener av kjøretøy og eiere

SLITEN OG REDD: Kirsten Jakobsen jobber i en privat barnehage i Oslo. Hun har fått long covid og er livredd for ny smitterunde.

SLITEN OG REDD: Kirsten Jakobsen jobber i en privat barnehage i Oslo. Hun har fått long covid og er livredd for ny smitterunde.

Privat

Barnehagelærer Kirsten sliter med langvirkninger etter korona: – I helgene er jeg helt ødelagt

–  Strømsjokket vil gi lavere lønninger, advarer Hogne Hongset.

– Strømsjokket vil gi lavere lønninger, advarer Hogne Hongset.

Jan-Erik Østlie

Eksperten fikk rett da han advarte mot høye strømpriser. Nå advarer han om lavere lønninger

BARNEVERN-JUS: - Barnevernet er ikke rettslig forpliktet til å finne et fosterhjem med samme kulturelle bakgrunn som barnets foreldre har, men må gjøre en innsats for å finne det, påpeker jus-professor Elisabeth Gording Stang.

BARNEVERN-JUS: - Barnevernet er ikke rettslig forpliktet til å finne et fosterhjem med samme kulturelle bakgrunn som barnets foreldre har, men må gjøre en innsats for å finne det, påpeker jus-professor Elisabeth Gording Stang.

Nadia Frantsen

Tvangsadoptert fra muslimsk til kristent hjem: Dette betyr dommen fra Strasbourg for barnevernet

EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen i hjertelig samtale med eder av DEFS, europeisk fagbevegelse, Luca Vincentini. De to er enige om at det er behov for et misntelønnsdirektiv i EU. Det er de nordiske landene sterkt i mot.

EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen i hjertelig samtale med eder av DEFS, europeisk fagbevegelse, Luca Vincentini. De to er enige om at det er behov for et misntelønnsdirektiv i EU. Det er de nordiske landene sterkt i mot.

Etienne Ansotte, EC - Audiovisual Service

Nå kommer EUs minstelønn: Her er alt du må vite

Jan-Erik Østlie

Arbeidstilsynet har sviktet ansatte i skoler og barnehager, mener Skolenes landsforbund

Debatt

TIL SPANIA: Norgesplaster vurderer utflagging. Det får Rødts Mimir Kristjánsson til å reagere.

TIL SPANIA: Norgesplaster vurderer utflagging. Det får Rødts Mimir Kristjánsson til å reagere.

Tonje Paulsen Solem og Norgesplaster

«Skal vi ikke lage ting her i landet lenger?»

TOPRISSYSTEM: Strømmen folk trenger til å varme opp huset og koke kaffe, må koste mindre enn strøm til boblebad og annet «luksusforbruk», mener SV.

TOPRISSYSTEM: Strømmen folk trenger til å varme opp huset og koke kaffe, må koste mindre enn strøm til boblebad og annet «luksusforbruk», mener SV.

Håvard Sæbø

SV går inn for statlig strømselskap og toprissystem

Kommentar

Helseminister Ingvild Kjerkol vil avvikle ordningen med fritt behandlingsvalg fra 2023.

Helseminister Ingvild Kjerkol vil avvikle ordningen med fritt behandlingsvalg fra 2023.

Nanna Aanes Wolden

«Det er positivt at Høyres prestisjeprosjekt blir skrotet»

Nettselskapene skyldte norske strømkunder over 1,7 milliarder kroner ved utgangen av 2020

Nettselskapene skyldte norske strømkunder over 1,7 milliarder kroner ved utgangen av 2020

colourbox.com

Nettselskap har skyldt norske strømkunder penger i over ti år

– Mye av det jeg predikerer nå er basert på det jeg skulle ønske jeg hadde gjort annerledes den gangen jeg jobbet som mellomleder i en stor barnevernstjeneste, sier Svein Helland Sivertsen.

– Mye av det jeg predikerer nå er basert på det jeg skulle ønske jeg hadde gjort annerledes den gangen jeg jobbet som mellomleder i en stor barnevernstjeneste, sier Svein Helland Sivertsen.

Andreas Winter/KSK

Barnevernet trenger ikke flere ansatte, det trenger bedre ledere, mener tidligere leder

KONKURRANSEVRIDNING: Hver vinter står dårlig skodde utenlandske lastebiler fast på norsk vinterføre. Mange av dem får heller ikke lovpålagt lønn, og konkurrerer dermed ut norsk transportbransje. Det håper norsk transportbransje skal bli bedre med en ny handlingsplan mot sosial dumping i transportsektoren.

KONKURRANSEVRIDNING: Hver vinter står dårlig skodde utenlandske lastebiler fast på norsk vinterføre. Mange av dem får heller ikke lovpålagt lønn, og konkurrerer dermed ut norsk transportbransje. Det håper norsk transportbransje skal bli bedre med en ny handlingsplan mot sosial dumping i transportsektoren.

Statens Vegvesen, Region Vest (illustrasjonsfoto)

Utenlandske sjåfører har lenge jobbet ulovlig på norske veier. Nå krever partene at regjeringen blir tøffere


Flere saker