JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.
TØFFERE ENN SKOLEBENKEN: Marius Både er tømrerlærling på andre og siste året, og er takknemlig for alt han har lært gjennom praksisen. Her jobber han på et bygg i Våler.

TØFFERE ENN SKOLEBENKEN: Marius Både er tømrerlærling på andre og siste året, og er takknemlig for alt han har lært gjennom praksisen. Her jobber han på et bygg i Våler.

Emmie Olivia Kristiansen

– Læretida er viktig. Regjeringen burde ikke endre på den, sier tømrerlærling Marius

Regjeringen vil erstatte praksis ute i bedrift med mer tid på skolebenken for yrkesskoleelever som ikke får læreplass. Det synes Marius Både er en dårlig idé.



21.05.2021
07:00
21.05.2021 14:21

merete.holtan@lomedia.no

Marius Både er 20 år og utdanner seg til å bli tømrer. Han har gått to år på skole og er nå inne i sitt andre og siste år som lærling i firmaet Recover. Der bygger han opp hus som har vært utsatt for skader fra vann, brann eller skadedyr.

I slutten av juli er han ferdig med fagbrevet som tømrer, og kan søke jobb. Etter to år i lære føler han seg klar.

Men hvis jeg skulle gått rett fra skolebenken og ut i jobb, tror jeg bedriften hadde blitt sjokkert over hvor lite jeg kunne, sier Marius Både.

Lære det samme på skolen

Han er kritisk til enkelte av endringene regjeringen foreslår i den såkalte Fullføringsreformen. Reformen har som mål å forandre strukturen i videregående utdanning så flere elever står skoleløpet helt ut, og flere av forslagene berører fagutdanningene.

Regjeringen sier blant annet at de vil sikre alle «en rett til læreplass eller et likeverdig tilbud» og «styrke kvaliteten på å ta fagbrev i skole, slik at det blir likeverdige tilbud.»

I praksis betyr dette å gi yrkesskoleelevene mulighet til å erstatte praksis ute i bedrift med mer tid på skolebenken i de tilfellene hvor det ikke er læreplasser å oppdrive. Med andre ord:

Får ikke en elev læreplass i faget sitt, skal han eller hun isteden kunne hente den samme kompetansen på skolen.

Aktuelt: Pelle (18) fikk ikke lærlingplass. Så kom det en gladmelding fra Nav

– Får prøvd og feilet

Det tror ikke tømrerlærling Marius Både noe på. Han setter fram følgende formel for hvor mye mer han har lært av praksis enn teori:

Etter to måneder i lære føltes det som om jeg hadde lært dobbelt så mye som etter to år på skolen.

Marius mener det er flere årsaker til at læringen skyter fart i praksis.

– Ute i lære får du prøvd og feilet samtidig som du får tilbakemeldinger hele tiden. Selv er jeg blitt fulgt av en person fast. Han har jobbet som snekker i 25 år og ser med én gang når jeg gjør noe feil. Så retter han på meg, og så klarer jeg det neste gang.

Fått med deg denne? Josef og Lukas droppet ut av skolen. Så ble de stjerneelever hos XXL: – En så enorm utvikling

– Får tøffet deg opp

Tømrerlærlingen mener også det er fint å kjenne på arbeidslivets krav med én gang.

På skolen kan du for eksempel få i oppgave å sette opp en dør sammen med fem andre, mens du i lære blir satt til å gjøre det alene. Du blir presset til å gjøre ting selv, du får større oppgaver og du må bare levere. Det er bra – det er jo sånn arbeidslivet er. I min bransje er dessuten tonen ganske røff, og som lærling får du tøffet deg opp de første månedene.

20-åringen mener at læretida har gjort ham rustet både psykisk, fysisk og faglig til å gå ut i jobb etter fagbrevet.

– Jeg hadde sikkert lært mye på skolebenken også, hvis jeg ikke hadde fått praksis. Men læringen hadde vært mer teknisk og faglig. Det er mye tøffere å være ute i bedrift enn å gå på skolen, sier Marius Både, og konkluderer:

Læretida er viktig. Regjeringen burde ikke endre på den.

Les også: Få bruker suksess-ordningen mot frafall: Elevene er ikke interessert, ifølge fylkeskommuner

Marius mener også det er fint å kjenne på arbeidslivets krav med én gang.

Marius mener også det er fint å kjenne på arbeidslivets krav med én gang.

Emmie Olivia Kristiansen

Arbeidsmandsforbundet: – Helt feil retning

Brede Edvardsen er nestleder i Norsk Arbeidsmandsforbund, hvor Marius Både og flere andre fagarbeidere er medlemmer. Edvardsen opplyser at muligheten til å erstatte læring i bedrift med mer tid på skolebenken eksisterer også i dag, men er lite brukt.

Nestlederen ser utfordringen med at fylkeskommunene, som har ansvar for å tilby læreplasser, ikke klarer å finne mange nok lærebedrifter.

Å ta imot lærlinger er for en bedrift veldig lurt på lang sikt, men kan på kort sikt virke som mest plunder og heft, sier Edvardsen.

Han og Arbeidsmandsforbundet mener likevel det er feil å utvide adgangen til å droppe læretida. Denne holdningen deler forbundet med LO.

– Da vil bedriftene får enda færre insentiver til å ta imot lærlinger. Og da er vi på vei i helt feil retning, sier Brede Edvardsen.

Han forstår fullføringsreformens mål, men ikke middelet.

– Det vil sikkert se pent ut for regjeringen å få flere gjennom skoleløpet, men det vil gå på bekostning av noe. Elevene vil miste relevant kompetanse for den jobben de skal utføre, og bedriftene får ikke den kompetansen de trenger for å påta seg de oppdragene som finnes.

Les også: Nå kan alle videregåendeelever få rett til å fullføre utdanningen


Departementet: – Så mange som mulig skal få læreplass

Statssekretær Anja Johansen (V) i Kunnskapsdepartementet opplyser at så mange som 4.400 ungdommer sto uten læreplass i 2020.

– Vi ønsker å føre en politikk som tar innover seg denne virkeligheten. Elever som begynner på et yrkesfaglig utdanningsprogram, må også vite at de kan fullføre med en verdsatt kompetanse uten mye venting, usikkerhet og store forsinkelser, sier Johansen.

Hun forsikrer at regjeringens mål er at så mange som overhodet mulig skal få læreplass.

– Det er et viktig tiltak for å forhindre frafall, og vi vil fortsette å jobbe for dette framover. Likevel vil det alltid være noen som ikke får læreplass – særlig når det er dårligere tider i bedriftene. Noen elever trenger også litt mer tid til å modnes før de begynner i en bedrift. Ikke alle ungdommer er klare for å gå rett ut i arbeidslivet etter to år på videregående skole.

Les også: Gard satte en stopper for søndagsåpen butikk: – Dette er et lite slag i den store kampen

200 millioner til «Fagbrev i skole»

Yrkesskoleelever som ikke får læreplass har i dag rett på et tredje videregående år i skole. Anja Johansen presiserer at dette ikke er et teoritilbud, og at elevene følger samme læreplan som lærlinger i bedrift.

Regjeringen ser likevel at tilbudet ikke er godt nok, og har bevilget 200 millioner kroner for å lage et alternativ i samarbeid med partene i arbeidslivet, fylkeskommunene og lærer- og elevorganisasjoner. Det er her formuleringen «rett til læreplass eller et likeverdig tilbud» kommer inn.

Vi foreslår at Vg3 i skole erstattes med et nytt tilbud som foreløpig har navnet «fagbrev som elev». Tilbudet vil ha ny organisering, nytt innhold og ny finansiering, som til sammen skal gi et likeverdig tilbud som læreplass. Også i dette tilbudet skal elevene følge samme læreplan som lærlinger i bedrift. Tilbudet skal ikke være en del av det ordinære tilbudet elevene kan søke seg til, men skal være et tilbud til dem som ikke har fått læreplass, forklarer statssekretær Anja Johansen.

Mye lest: Bjørn Thomas ble med i Vigrid som 16-åring. Terrorangrepet 22. juli ble et vendepunkt

Var dette interessant? Vil du dele den med noen andre?
21.05.2021
07:00
21.05.2021 14:21



Mest lest

Tuva Hjartholm synes det kan være vanskelig å vite hvor grensa går for når hun skal si ifra.

Tuva Hjartholm synes det kan være vanskelig å vite hvor grensa går for når hun skal si ifra.

Hanna Skotheim

Vernepleier Tuva: – Jeg opplever uønsket seksuell oppmerksomhet åtte av ti vakter

FORBLIR SYK: Christine Strandmann får så lite utbetalt i arbeidsavklaringspenger at hun lever under fattigdomsgrensa. – Det er greit at «det skal lønne seg å jobbe», men de laveste ytelsene må ikke være så lave at de gjør folk sykere, sier Strandmann.

FORBLIR SYK: Christine Strandmann får så lite utbetalt i arbeidsavklaringspenger at hun lever under fattigdomsgrensa. – Det er greit at «det skal lønne seg å jobbe», men de laveste ytelsene må ikke være så lave at de gjør folk sykere, sier Strandmann.

Emmie Olivia Kristiansen

AAP dekker ikke behandlingene Christine trenger: – Myndighetene kan ikke skremme folk friske med lave stønader

Karina Veum ser tilbake på en tid da hun var ny i arbeidslivet og visste lite om rettighetene sine.

Karina Veum ser tilbake på en tid da hun var ny i arbeidslivet og visste lite om rettighetene sine.

Ida Bing

Karina var 18 år og ny i jobben da hun krasjet firmabilen. Så ga sjefen henne skylda

Profesjonsleder i FO, Hanne Glemmestad har selv vært Nav-leder. Hun sier det kan være ulik praksis fra sted til sted hvordan vedtak blir til. Hun vil ikke spekulere i hva som har skjedd i saken i Nav Indre Østfold.

Profesjonsleder i FO, Hanne Glemmestad har selv vært Nav-leder. Hun sier det kan være ulik praksis fra sted til sted hvordan vedtak blir til. Hun vil ikke spekulere i hva som har skjedd i saken i Nav Indre Østfold.

Hanna Skotheim

Advarer mot heksejakt på Nav-ansatt som ba klient kjøpe grill og drikke vann fra springen

EN RUNDE TIL: Linn Henriksen (32) har vært gjennom flere runder med arbeidsavklaring og arbeidspraksis, men Nav mener det ikke er nok. Legen hennes fraråder en ny runde med arbeidsutprøving. På tross av det fikk Linn tirsdag melding om å møte til oppstartssamtale for ny arbeidsavklaring på nokså kort varsel, dagen etter.

EN RUNDE TIL: Linn Henriksen (32) har vært gjennom flere runder med arbeidsavklaring og arbeidspraksis, men Nav mener det ikke er nok. Legen hennes fraråder en ny runde med arbeidsutprøving. På tross av det fikk Linn tirsdag melding om å møte til oppstartssamtale for ny arbeidsavklaring på nokså kort varsel, dagen etter.

Yngvil Mortensen

Mer enn ti år etter Linn kom inn i Nav-systemet, er hun ennå ikke ferdig avklart for jobb eller trygd

Rammeavtalen fra 2017 har en kategori for kjøretøy med høy verdi.

Rammeavtalen fra 2017 har en kategori for kjøretøy med høy verdi.

Tori Aarseth

Hvor havnet pengene da Aleris leide raske biler og eiendommer for titalls millioner? Nå etterforsker Økokrim

LOVFESTA: Norge har ingen lovfesta minstelønn for alle arbeidstakarar, men på blant anna byggeplassar er minstelønna i tariffavtala såkalla allmenngjort.

LOVFESTA: Norge har ingen lovfesta minstelønn for alle arbeidstakarar, men på blant anna byggeplassar er minstelønna i tariffavtala såkalla allmenngjort.

Håvard Sæbø

Ni bransjer får ny minstelønn 1. juli

GODE PENSJONSNYHETER: Å få pensjon for all lønn betyr mye for mange arbeidstakere, spesielt for kvinner og lavtlønte.

GODE PENSJONSNYHETER: Å få pensjon for all lønn betyr mye for mange arbeidstakere, spesielt for kvinner og lavtlønte.

Martin Gutttormsen Slørdal

Regjeringen har vedtatt pensjon fra første krone. Se alle endringene her

Tri Nguyen Dinh

Mellomoppgjøret for 6.000 maskinførere er ferdig

LIVSKVALITET: Håvard Stokke (28) opplever utmattelse og kognitive senvirkninger etter en koronainfeksjon i fjor høst.

LIVSKVALITET: Håvard Stokke (28) opplever utmattelse og kognitive senvirkninger etter en koronainfeksjon i fjor høst.

Ole Martin Wold

Åtte måneder etter at Håvard (28) ble syk av korona, er han fortsatt glemsk

TILSYN BLE TIL DOKUMENTBUNKER: Ove Holand har fulgt Arbeidstilsynets arbeid tett, selv etter at han sluttet ved asfaltverket. Dokumentbunkene vitner om at det har tatt tid å rydde opp i forholdene.

TILSYN BLE TIL DOKUMENTBUNKER: Ove Holand har fulgt Arbeidstilsynets arbeid tett, selv etter at han sluttet ved asfaltverket. Dokumentbunkene vitner om at det har tatt tid å rydde opp i forholdene.

Kai Hovden

Ove (49) jobbet 90 timer i uka ved asfaltverket – og fikk oppførte timer slettet

Tora Marie Norberg

Tallene som viser det ulike Norge, på godt og vondt

BEKYMRET: Matrosen Thomas Arnesen er redd Color Line taper i kampen med konkurrentene Fjordline og DFDS hvis dagens karanteneregler opprettholdes.

BEKYMRET: Matrosen Thomas Arnesen er redd Color Line taper i kampen med konkurrentene Fjordline og DFDS hvis dagens karanteneregler opprettholdes.

Privat

Om «danskefergen» frakter passasjerer fra Danmark må matrosen Thomas i 10-dagers karantene

Colourbox.com

«Firerbanden» overkjører regjeringen – gir 650 millioner kroner mer til pensjonistene

Analyse:

GA SEG: Da partene i Unio-streiken valgte frivillig lønnsnemnd, ble det satt punktum for årets mellomoppgjør.

GA SEG: Da partene i Unio-streiken valgte frivillig lønnsnemnd, ble det satt punktum for årets mellomoppgjør.

Torgny Hasås

Derfor ble det streik på streik og mye uro i årets lønnsoppgjør. En oppsummering

Et flertall i bystyret i Oslo stemte for mistillit mot miljøbyråd Lan Marie Berg (MDG). Dermed går hele byrådet av.

Et flertall i bystyret i Oslo stemte for mistillit mot miljøbyråd Lan Marie Berg (MDG). Dermed går hele byrådet av.

Michael Brøndbo

Byrådet i Oslo går av etter mistillit mot Lan Marie Berg

STORE KONSEKVENSER: Arbeidsutvalget i NNN-klubben på Ringnes-anlegget utenfor Oslo er svært skeptisk til at grossistene skal ta over distribusjonen av varene deres. Fra venstre Roar Ellingvåg, Rune Christensen, Anita Andersen, Erik Torkelsen og Leif Ritter.

STORE KONSEKVENSER: Arbeidsutvalget i NNN-klubben på Ringnes-anlegget utenfor Oslo er svært skeptisk til at grossistene skal ta over distribusjonen av varene deres. Fra venstre Roar Ellingvåg, Rune Christensen, Anita Andersen, Erik Torkelsen og Leif Ritter.

Erlend Angelo

Dagligvarekjedene presser ut Ringnes-sjåførene: – Dette er sosial dumping satt i system

MOBILISERER: Jørn Eggum (til venstre) og Richard Storevik sier at Fellesforbundets handlingsplan er forpliktende, og at den vil bli oppdatert etter hvert som de høster flere erfaringer.

MOBILISERER: Jørn Eggum (til venstre) og Richard Storevik sier at Fellesforbundets handlingsplan er forpliktende, og at den vil bli oppdatert etter hvert som de høster flere erfaringer.

Eivind Senneset

Fellesforbundet ruster seg til kamp mot høyreekstreme: – Kan ikke sitte stille og se på, sier Jørn Eggum

BYGGFAG: Lærling Liv Johansen Kalland seier ho fekk god informasjon om byggfag og andre yrkesfag på ungdomsskolen. Lærling Anna Aunaas og fagarbeidar Hanna Johansen fullførte andre utdanningsprogram før dei skjønte at byggfag var tingen.

BYGGFAG: Lærling Liv Johansen Kalland seier ho fekk god informasjon om byggfag og andre yrkesfag på ungdomsskolen. Lærling Anna Aunaas og fagarbeidar Hanna Johansen fullførte andre utdanningsprogram før dei skjønte at byggfag var tingen.

Tormod Ytrehus

No skal alle byggeplassar ha eigen damegarderobe: – Det gjer noko med trivselen, meiner tømrardamene

Frp-leder Sylvi Listhaug vil ikke svare hva partiet mener om LOs viktigste saker før stortingsvalget.

Frp-leder Sylvi Listhaug vil ikke svare hva partiet mener om LOs viktigste saker før stortingsvalget.

Jan-Erik Østlie

Sylvi Listhaug nekter å svare på hva partiet mener om LOs viktigste saker før valget


Flere saker