Merete Holtan Garté

merete.holtan@lomedia.no

Marius Både er 20 år og utdanner seg til å bli tømrer. Han har gått to år på skole og er nå inne i sitt andre og siste år som lærling i firmaet Recover. Der bygger han opp hus som har vært utsatt for skader fra vann, brann eller skadedyr.

I slutten av juli er han ferdig med fagbrevet som tømrer, og kan søke jobb. Etter to år i lære føler han seg klar.

– Men hvis jeg skulle gått rett fra skolebenken og ut i jobb, tror jeg bedriften hadde blitt sjokkert over hvor lite jeg kunne, sier Marius Både.

Lære det samme på skolen

Han er kritisk til enkelte av endringene regjeringen foreslår i den såkalte Fullføringsreformen. Reformen har som mål å forandre strukturen i videregående utdanning så flere elever står skoleløpet helt ut, og flere av forslagene berører fagutdanningene.

Regjeringen sier blant annet at de vil sikre alle «en rett til læreplass eller et likeverdig tilbud» og «styrke kvaliteten på å ta fagbrev i skole, slik at det blir likeverdige tilbud.»

I praksis betyr dette å gi yrkesskoleelevene mulighet til å erstatte praksis ute i bedrift med mer tid på skolebenken i de tilfellene hvor det ikke er læreplasser å oppdrive. Med andre ord:

Får ikke en elev læreplass i faget sitt, skal han eller hun isteden kunne hente den samme kompetansen på skolen.

Aktuelt: Pelle (18) fikk ikke lærlingplass. Så kom det en gladmelding fra Nav

– Får prøvd og feilet

Det tror ikke tømrerlærling Marius Både noe på. Han setter fram følgende formel for hvor mye mer han har lært av praksis enn teori:

– Etter to måneder i lære føltes det som om jeg hadde lært dobbelt så mye som etter to år på skolen.

Marius mener det er flere årsaker til at læringen skyter fart i praksis.

– Ute i lære får du prøvd og feilet samtidig som du får tilbakemeldinger hele tiden. Selv er jeg blitt fulgt av en person fast. Han har jobbet som snekker i 25 år og ser med én gang når jeg gjør noe feil. Så retter han på meg, og så klarer jeg det neste gang.

Fått med deg denne? Josef og Lukas droppet ut av skolen. Så ble de stjerneelever hos XXL: – En så enorm utvikling

– Får tøffet deg opp

Tømrerlærlingen mener også det er fint å kjenne på arbeidslivets krav med én gang.

– På skolen kan du for eksempel få i oppgave å sette opp en dør sammen med fem andre, mens du i lære blir satt til å gjøre det alene. Du blir presset til å gjøre ting selv, du får større oppgaver og du må bare levere. Det er bra – det er jo sånn arbeidslivet er. I min bransje er dessuten tonen ganske røff, og som lærling får du tøffet deg opp de første månedene.

20-åringen mener at læretida har gjort ham rustet både psykisk, fysisk og faglig til å gå ut i jobb etter fagbrevet.

– Jeg hadde sikkert lært mye på skolebenken også, hvis jeg ikke hadde fått praksis. Men læringen hadde vært mer teknisk og faglig. Det er mye tøffere å være ute i bedrift enn å gå på skolen, sier Marius Både, og konkluderer:

– Læretida er viktig. Regjeringen burde ikke endre på den.

Les også: Få bruker suksess-ordningen mot frafall: Elevene er ikke interessert, ifølge fylkeskommuner

Marius mener også det er fint å kjenne på arbeidslivets krav med én gang.

Emmie Olivia Kristiansen

Arbeidsmandsforbundet: – Helt feil retning

Brede Edvardsen er nestleder i Norsk Arbeidsmandsforbund, hvor Marius Både og flere andre fagarbeidere er medlemmer. Edvardsen opplyser at muligheten til å erstatte læring i bedrift med mer tid på skolebenken eksisterer også i dag, men er lite brukt.

Nestlederen ser utfordringen med at fylkeskommunene, som har ansvar for å tilby læreplasser, ikke klarer å finne mange nok lærebedrifter.

– Å ta imot lærlinger er for en bedrift veldig lurt på lang sikt, men kan på kort sikt virke som mest plunder og heft, sier Edvardsen.

Han og Arbeidsmandsforbundet mener likevel det er feil å utvide adgangen til å droppe læretida. Denne holdningen deler forbundet med LO.

– Da vil bedriftene får enda færre insentiver til å ta imot lærlinger. Og da er vi på vei i helt feil retning, sier Brede Edvardsen.

Han forstår fullføringsreformens mål, men ikke middelet.

– Det vil sikkert se pent ut for regjeringen å få flere gjennom skoleløpet, men det vil gå på bekostning av noe. Elevene vil miste relevant kompetanse for den jobben de skal utføre, og bedriftene får ikke den kompetansen de trenger for å påta seg de oppdragene som finnes.

Les også: Nå kan alle videregåendeelever få rett til å fullføre utdanningen

Departementet: – Så mange som mulig skal få læreplass

Statssekretær Anja Johansen (V) i Kunnskapsdepartementet opplyser at så mange som 4.400 ungdommer sto uten læreplass i 2020.

– Vi ønsker å føre en politikk som tar innover seg denne virkeligheten. Elever som begynner på et yrkesfaglig utdanningsprogram, må også vite at de kan fullføre med en verdsatt kompetanse uten mye venting, usikkerhet og store forsinkelser, sier Johansen.

Hun forsikrer at regjeringens mål er at så mange som overhodet mulig skal få læreplass.

– Det er et viktig tiltak for å forhindre frafall, og vi vil fortsette å jobbe for dette framover. Likevel vil det alltid være noen som ikke får læreplass – særlig når det er dårligere tider i bedriftene. Noen elever trenger også litt mer tid til å modnes før de begynner i en bedrift. Ikke alle ungdommer er klare for å gå rett ut i arbeidslivet etter to år på videregående skole.

Les også: Gard satte en stopper for søndagsåpen butikk: – Dette er et lite slag i den store kampen

200 millioner til «Fagbrev i skole»

Yrkesskoleelever som ikke får læreplass har i dag rett på et tredje videregående år i skole. Anja Johansen presiserer at dette ikke er et teoritilbud, og at elevene følger samme læreplan som lærlinger i bedrift.

Regjeringen ser likevel at tilbudet ikke er godt nok, og har bevilget 200 millioner kroner for å lage et alternativ i samarbeid med partene i arbeidslivet, fylkeskommunene og lærer- og elevorganisasjoner. Det er her formuleringen «rett til læreplass eller et likeverdig tilbud» kommer inn.

– Vi foreslår at Vg3 i skole erstattes med et nytt tilbud som foreløpig har navnet «fagbrev som elev». Tilbudet vil ha ny organisering, nytt innhold og ny finansiering, som til sammen skal gi et likeverdig tilbud som læreplass. Også i dette tilbudet skal elevene følge samme læreplan som lærlinger i bedrift. Tilbudet skal ikke være en del av det ordinære tilbudet elevene kan søke seg til, men skal være et tilbud til dem som ikke har fått læreplass, forklarer statssekretær Anja Johansen.

Mye lest: Bjørn Thomas ble med i Vigrid som 16-åring. Terrorangrepet 22. juli ble et vendepunkt