JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.
Som 16-åring var Lukas Svare (20) skolelei og ville droppe ut. I stedet ble han stjerneelev som praksisbrevkandidat i salgsfaget hos XXL Alna, som har samarbeid med Etterstad videregående skole. Nå er han andreårs lærling i samme bedrift.

Som 16-åring var Lukas Svare (20) skolelei og ville droppe ut. I stedet ble han stjerneelev som praksisbrevkandidat i salgsfaget hos XXL Alna, som har samarbeid med Etterstad videregående skole. Nå er han andreårs lærling i samme bedrift.

Ida Bing

Praksisbrev i videregående skole:

Få bruker suksess-ordningen mot frafall: Elevene er ikke interessert, ifølge fylkeskommuner

Av nesten 70.000 søkere til yrkesfag på vg1 og vg2, tar bare rundt 50 ungdommer praksisbrev som en alternativ vei mot fagbrev hvert år. Bare fire fylkeskommuner har praksisbrevkandidater.



22.09.2020
10:51
25.09.2020 09:17

aurora@lomedia.no

Praksisbrev er en alternativ vei mot fag- eller svennebrev, som for en gruppe ungdommer har vist seg å være effektiv mot frafall fra videregående skole. De senere årene har frafallet sunket. Likevel er det bare 67,5 prosent som fullfører yrkesfag med yrkeskompetanse i løpet av seks år, viser tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB).

FriFagbevegelse skrev nylig om hvordan Josef som hadde droppet ut og Lukas som sto i fare for å droppe ut fra videregående, fordi de var skolelei, ble stjerneelever i bedrift gjennom praksisbrev. Nå er de på god vei mot fagbrev i salgsfaget.

Slik skal praksisbrev fungere, mener LO, som en motivasjonsordning til dem som ellers hadde droppet ut.

Stortinget vedtok i 2016 å gjøre praksisbrev til en fast ordning, etter at et prøveprosjekt viste gode resultater. Samtidig fikk fylkeskommunene plikt til å utvikle lokale læreplaner for praksisbrevkandidater, for å sørge for at ordningen ble tatt i bruk.

Men hvor utbredt har praksisbrev blitt? Utdanningsdirektoratet har ikke oversikt over hvor tilbudet eksisterer, og SSB har lite og usikre data om praksisbrevordningen. FriFagbevegelse har derfor undersøkt hvilke fylkeskommuner som har tilbud om praksisbrev i videregående skole.

Kartleggingen viser at sju av elleve fylkeskommuner har tilbudet, men bare fire av dem har praksisbrevkandidater.

Rogaland tilbyr praksisbrev i mange ulike fag, og har kandidater ved to videregående skoler. Siden 2016 har de hatt 19 praksisbrevkandidater.

Innlandet tilbyr praksisbrev innen salgsfaget, og har for tiden seks praksisbrevkandidater.

Møre og Romsdal har praksisbrevordning i nesten alle fag, og har til enhver tid cirka 20 kandidater.

Oslo har til enhver tid cirka 20 praksisbrevkandidater i videregående skole, fordelt på kokkefaget, institusjonskokkfaget, logistikkfaget og salgsfaget.

Det betyr at det årlig er rundt 50 praksisbrevkandidater i Norge, fordelt på vg1 og vg2.

Til sammenligning var det 74.530 søkere til vg1 og 64.118 søkere til vg2 for skoleåret 2020/2021. Rundt halvparten av disse, altså om lag 69.000, søkte yrkesfag.

Troms og Finnmark har ikke tilbud om praksisbrev, og opplyser at fylkeskommunen har valgt å prioritere andre ordninger.

De tre nye fylkeskommunene Agder, Viken og Vestland, har heller ikke tilbudet, men har ikke vurdert ordningen siden fylkessammenslåingen.

Trøndelag, Nordland og Vestfold og Telemark har tilbudet, men har likevel ingen praksisbrevkandidater.

(Se faktaboksen nederst for mer informasjon om praksisbrev fra hver fylkeskommune.)

Flere grunner til at ingen søker

Målgruppen for praksisbrev er elever fra grunnskolen med svake karakterer og høyt fravær, som ikke har lærevansker. Vg1 og vg2 skjer i bedrift, i motsetning til et vanlig yrkesfagløp som begynner med to år på skolebenken. Når to år med praksisbrev er gjennomført og praksisbrevprøven bestått, kan eleven søke seg videre til å bli lærling og til slutt gå opp til fagbrev.

I Trøndelag har ordningen har vært tilgjengelig i tre år, og dette er formidlet både til rådgivere og foreldre til potensielle søkere. Fylkeskommunen har også et knippe bedrifter som er innstilt på å gjennomføre intervju og eventuelt ansettelse med søkere som måtte dukke opp. Men ingen har så langt ønsket seg til ordningen, forteller seniorrådgiver i fylkeskommunen, Hilde Ingeborg Ingebrigtsen.

Hun tror det er flere årsaker til at fylkeskommunen ikke har noen praksisbrevkandidater.

– Ordningen er ikke søkbar, men det er likevel et pålegg om å tilby dette i det enkelte fylke, sier hun og fortsetter:

– Næringslivet er ikke spesielt positivt til å ta inn rett fra ungdomsskolen. Erfaringen er at de er mest vant med arbeidstakere som er myndige, og er dermed lite trent i samarbeid med hjemmet, for eksempel.

I tillegg er gapet i alder stort mellom en som tegner kontrakt gjennom denne ordningen, og de øvrige ansatte i bedriften, noe en del finner lite attraktivt, ifølge seniorrådgiveren.

Hun viser til at det i dag er flere opplæringsordninger som er rettet mot samme søkergruppe.

– Noen av ordningene er mer fleksible, og dermed mer attraktive for søkere som er «skoletrøtte». I Trøndelag tegnes det kontrakter på unntak hvert eneste år; såkalte 0+4 og 1+3. Dette gjelder både for lærekontrakter og opplæringskontrakter, sier Ingebrigtsen og fortsetter:

– Videregående skole er kanskje mer rustet for å tilby alternative opplæringsarenaer enn grunnskolen. Dette gir flere av de «skoletrøtte» en ny giv og nye muligheter for å lykkes i opplæringen.

Vellykket i prøveprosjektet, nå uten søkere

Da praksisbrev var et prøveprosjekt, var gamle Vestfold en av fylkeskommunene som var med i forsøket.

Vestfold har som eneste fylkeskommune valgt å ha praksisbrev tilgjengelig som en søkbar ordning. Det var to søkere i 2016, siden har ingen søkt.

– Det har ligget der som en mulighet, slik som fylkeskommunen er pålagt gjennom lovteksten, for dem som har behov for dette tilbudet. I Vestfold har vi også hatt det som en del av informasjonen om ulike veier til fag- og svennebrev, for eksempel gjennom karrierenettverk, forteller rådgiver for fag- og yrkesopplæring i Vestfold og Telemark fylkeskommune, Liv Langedrag Eilerås, til FriFagbevegelse.

– Da det var en prøveordning, hadde vi en egen ressurs til å følge opp, og det var et vellykket prosjekt.

Men etter at praksisbrev ble en fast ordning og ble satt i system, har fylkeskommunen ikke hatt en egen ressurs til den.

– Og siden søkerne ikke har vært der, har vi ikke kunnet prøve ut ordningen uten tettere oppfølging enn hva vi gjør normalt, sier Eilerås og fortsetter:

– Det er en mulighet for at praksisbrev ikke har blitt godt nok kjent blant karriereveiledere på ungdomsskolene og de videregående skolene.

– Vil dere nå gjøre en vurdering om hvordan dere skal forholde dere til praksisbrev i Vestfold og Telemark fylkeskommune?

– Praksisbrev-ordningen er søkbar og er en reell mulighet for dem som har behov for det.

Fordel å kunne forplikte seg to år av gangen

Eilerås forteller at fylkeskommunen også har et annet alternativ for dem som vil rett ut i bedrift fra ungdomsskolen, et såkalt 0+4-løp. Det er heller ikke mange som søker seg til dette.

– Som med praksisbrev, er tanken at de skal fullføre som lærlinger til slutt. Men her er det et fire år langt løp fra start, og en fire år lang forpliktelse for bedriften. Med praksisbrev tar bedriften ansvaret for en kortere periode av gangen. Det kan være en fordel.

– For praksisbrev-kandidatene kan det også være en fordel å vite at de får en avsluttende kompetanse etter to år, med praksisbrevprøven. Da kan de se to år av gangen framover i tid, noe som kan være bra om man sliter med skolemotivasjonen.

Kostbart, men sprenger ikke budsjettene

Rogaland var også ett av forsøksfylkene i prøveprosjektet med praksisbrev. I dag er tilbudet tilgjengelig på to videregående skoler i fylkeskommunen, forteller Catrine Utne Pettersen som er seksjonssjef for fag- og yrkesopplæring i Rogaland.

– Vi har fått laget lokale læreplaner i mange ulike fag.

For tiden er 5 av de totalt 19 som har vært praksisbrevkandidater i fylkeskommunen siden 2016, lærlinger i bedrift, på vei mot fagbrev.

En forsker ved OsloMet skal i disse dager skal evaluere alle praksisbrev-kontraktene som har blitt inngått i Rogaland.

Fra fylkeskommunens ståsted er det både plusser og minuser med ordningen, forklarer Pettersen.

– Praksisbrev er en kostbar ordning for fylkeskommunen. På grunn av de tilskuddene som Utdanningsdirektoratet har lagt opp til at bedriftene skal ha, er dette mye dyrere enn et normalt yrkesfagløp. Men praksisbrev er en ordning for de få, så det er likevel ikke noe som vil sprenge budsjettene, sier hun og fortsetter:

– Og samfunnsøkonomisk er ikke kostnaden så stor, hvis man ser praksisbrev som et alternativ til at disse elevene ikke hadde gått på videregående skole i det hele tatt.

Tar læreplass i fire år

Det er også en utfordring at en praksisbrevkandidat tar læreplass i en bedrift i fire år, ifølge Pettersen, som forklarer at læreplasser er en mangelvare i mange fag.

– Fordi elevene er ute i bedrift både i vg1 og vg2, tar de plass i bedriften i totalt fire år, mot to år som er vanlig. Da kan bedriften si at «vi har praksisbrevelever som skal være her i fire år, så da tar vi ikke inn flere». Normalt skifter bedriftene ut lærlinger etter to år.

Hva kan gjøres for at praksisbrev skal bli en mer attraktiv ordning i fylkeskommunen?

– Slik det er nå, kartlegger videregående skole om elevene er kandidater som vil ha et godt utbytte av å gå som praksisbrevkandidat, men det er ungdomsskolene i kommunene som sitter med denne informasjonen. Det hadde vært bedre om de kunne gjøre en kartlegging i forkant og anbefale dette løpet for de elevene det passer for. Det er jo også opp til fylkeskommunen å være tydeligere overfor ungdomsskolene om at dette er et ønsket, men det er mange ungdomsskoler, så det krever mye oppfølging.

– Er det slik at det er de samme ressursene som jobber med praksisbrev og ordinære læreplasser, slik at arbeid med den ene går på bekostning av den andre?

– Det er samme seksjonen som jobber med dette og ordinære læreplasser. Men i praksisbrev-ordningen er det i større grad den videregående skolen som eleven har søkt seg inn på som skaffer læreplass i bedrift, mens det er fylkeskommunen som hovedsakelig skaffer de ordinære læreplassene, svarer seksjonssjefen.

Trenger tett oppfølging

Lærer Åshild Tårnesvik ved Etterstad videregående skole i Oslo har jobbet med praksisbrevelever siden 2015. Hun skulle gjerne sett at det var plass til flere i Oslo, fordi hun i dag må si nei til ungdommer som er aktuelle for ordningen.

Oslo kommune legger ingen begrensninger på hvor mange praksisbrevkandidater det kan være til enhver tid, men vil helst holde ordningen til Etterstad videregående skole, fordi Tårnesvik har hatt stor suksess med ordningen, forklarer Marianne Waage, som er seksjonssjef i avdeling for fagopplæring, i Utdanningsetaten i Oslo.

– Man trenger en ressurs som henne. Dette er en liten gruppe elever som trenger tett oppfølging, sier Waage til FriFagbevegelse.

Statistikk fra Etterstad viser at en stor andel av dem som har fullført praksisbrev i Oslo, går videre som lærlinger og fullfører et fullverdig fagbrev, forklarer hun.

– Det viser at det å gi skoleleie ungdom en myk start, kan hjelpe dem å fullføre videregående og komme ut av det med riktig kompetanse. Det er positivt, sier seksjonssjefen.

Praksisbrev i fylkeskommunene (sortert alfabetisk):

Agder fylkeskommune

I Agder fylkeskommune som ble etablert i 2020, har ikke ordningen vært vurdert.

Aust-Agder har tidligere gitt et tilbud om praksisbrev ved en skole. Tilbudet er ikke videreført grunnet manglende interesse fra søkergruppen.

Det har tidligere vært gjennomført et forsøksprosjekt i Vest-Agder med en lignende modell, som ble kalt grunnkompetanse.

– Etter flere års drift gjennomførte vi en evaluering der vi konkluderte med at økt fleksibel tilrettelegging i ordinære klasser var mer hensiktsmessig for å møte søkernes behov og økt gjennomføring på yrkesfag, sier fylkesdirektør for utdanning i Agder fylkeskommune, Arly Hauge, til FriFagbevegelse.

Innlandet fylkeskommune

Innlandet fylkeskommune tilbyr praksisbrev innen salgsfaget.

Det er for tiden seks praksisbrevkandidater som har løpende kontrakt fra 01.01.2020–31.12.2021.

Ringsaker videregående skole tilbyr undervisning i de tre obligatoriske fellesfagene.

Hedmark fylkeskommune har tidligere hatt tilbud om praksisbrev i ulike regioner som en del av forsøksordningen.

Det opplyser Jørn Olav Bekkelund, seksjonssjef Fagopplæring og skoletilbud.

Møre og Romsdal

Møre og Romsdal fylkeskommune arrangerer dette tilbudet ved Kristiansund videregående skole som dekker hele fylket.

Fylkeskommunen har praksisbrevordning i alle fag bortsett fra Helse og oppvekstfag, som har vist å være ei utfordring med bakgrunn i at praksisbrevkandidatenes unge alder innenfor dette yrket.

Møre og Romsdal har cirka 20 kandidater på denne ordningen til enhver tid.

Nordland

Nordland fylkeskommune har ikke hatt noen som har vært interessert i praksisbrevordningen, så har foreløpig ingen på opplæringskontrakt i det tilbudet, opplyser Inge Holm som er assisterende fylkesdirektør for utdanning og kompetanse.

Man kan ikke søke om en praksisbrevkandidatplass fordi tilbudet ikke er søkbart, men grunnskolene i Nordland er orientert om at tilbudet er der, og kan ta kontakt dersom de har elever som faller inn i den kategorien, forklarer han.

– Vi har hatt tilbudet fra 2018, og da med to fag hvor det alt var laga nasjonale læreplaner under forsøket – institusjonskokkfaget og tømrerfaget.

– Fra skoleåret 2019 sa vi at alle fag var med i ordningen, og at det ville bli utarbeidet lokal læreplan ut fra dem som eventuelt ville inngå en opplæringskontrakt som praksisbrevkandidat. Denne læreplanen ville bli utarbeidet ut fra den nasjonale standarden som foreligger, og være på plass før kontrakten ble godkjent av fylket, sier Holm.

Oslo

Oslo kommune har hatt kontrakter med praksisbrevkandidater fra det kom som et forsøk.

Forsøket var knyttet opp mot Etterstad videregående skole, og har siden det ble en fast ordning vært ved samme skole.

Etterstad videregående skole har i dag praksisbrevkandidater i kokkefaget, institusjonskokkfaget, logistikkfaget og salgsfaget. Cirka 20 kandidater per år, som er fordelt på vg1 og vg2.

(Oslo Voksenopplæring, Skullerud har fått innvilget et forsøk på voksne praksisbrevkandidater og de har startet opp med kandidater i tømrerfaget og malerfaget i 2019.)

Rogaland

Fylkeskommunen har fått laget lokale læreplaner i en rekke ulike fag.

Siden 2016 har det vært 19 praksisbrevkandidater i Rogaland.

I dag er tilbudet tilgjengelig på to videregående skoler i fylkeskommunen, forteller Catrine Utne Pettersen som er seksjonssjef for fag- og yrkesopplæring i Rogaland.

Vestfold og Telemark

I gamle Telemark fylkeskommune har det ikke vært noe tilbud om praksisbrev. I gamle Vestfold, som var en av fylkeskommunene som deltok i forsøket med praksisbrev i årene 2008-2011, har praksisbrev vært et søkbart tilbud. Dette er videreført til Vestfold og Telemark fylkeskommune, men ingen har søkt.

Kun to startet opp med praksisbrev i gamle Vestfold. Den ene droppet ut raskt, mens den andre fullførte både som praksisbrevkandidat i anleggsmaskinførerfaget, med praksisbrevprøve, og videre som lærling.

Vestlandet fylkeskommune

Vestland fylkeskommune vil i løpet av høsten ta stilling til om ordningen med praksisbrev skal være en del av tilbudet i fylket.

I Sogn og Fjordane var praksisbrev et tilbud ved Mo og Øyrane vidaregåande skule i restaurant og matfag. Det var ingen som benyttet seg av tilbudet. Ordningen var omtalt i søkerhåndboken og elevene skulle henvende seg til skolen dersom de var interessert.

I Hordaland var ordningen ikke innført og vedtaket var begrunnet med at ungdommer med behov for tilrettelagt opplæring ut over det ordinære tilbudet, var godt ivaretatt innenfor eksisterende opplæringsordninger.

Viken fylkeskommune

Viken fylkeskommune har ikke behandlet Praksisbrevordningen. Det er en ambisjon om at denne saken vil bli behandlet vinter 2020/2021 og at Yrkesopplæringsnemnda i Viken fylkeskommune vil komme med sine anbefalinger knyttet til Praksisbrevordningen, opplyser Olav F. Horne, som leder seksjon for fag- og yrkesopplæring i Viken fylkeskommune.

De tre tidligere fylkeskommunene Østfold, Akershus og Buskerud har tidligere tilbudt Praksisbrevordningen, men i svært lite omfang.

Felles for vurderingene som er gjort i de tre gamle fylkeskommunene er en vurdering av at fleksibiliteten i dagens lærlingordning og lærekandidatordning gir ungdommene mange muligheter for å nå mål om fag-, svennebrev eller kompetansebrev.

Praksisbrevordningen er basert på et samarbeid mellom skole/arbeidsliv der målsettingen må være at de som mottar et praksisbrev er attraktive for arbeidslivet. Erfaringer fra de tre gamle fylkeskommunene viser at praksisbrev per 2020 ikke er en sluttkompetanse som er etterspurt av arbeidslivet.

Troms og Finnmark

Troms og Finnmark fylkeskommune har ikke tilbud om praksisbrev.

– Fylkeskommunen har valgt å fokusere på andre ordninger som vekslingsmodeller innenfor fag- og yrkesopplæringen, lærekandidatordningen og ordningen fagbrev på jobb. Dette er opplæringsmodeller som vi har vurdert til å være mer hensiktsmessig enn praksisbrevordningen, opplyser Randi Jernberg-Thune, seksjonsleder opplæring i bedrift, til FriFagbevegelse.

Trøndelag fylkeskommune

Trøndelag tilbyr mulighet for praksisbrevkandidatordning i Bygg- og anleggsfag, og innen to sluttkompetanser–tømrer og betong.

Dette har vært en mulighet i Trøndelag de tre siste årene. Dette er formidlet både til rådgivere og foreldre som veileder potensielle søkere fra grunnskolen i tre år. Men ingen har søkt.

I Trøndelag er det ikke avtalt hvilken skole som skal ha opplæring i obligatoriske fellesfag, fordi det vil være helt avhengig av lokasjonen til lærebedriften som inngår en slik kontrakt, forklarer seniorrådgiver Ingebrigtsen.

– Veksling i rollen som elev og praksisbrevkandidat/arbeidstaker vil være krevende for ungdommen. Unødvendig reisevei mellom opplæringsarenaene må derfor unngås.

Var dette interessant? Vil du dele den med noen andre?
22.09.2020
10:51
25.09.2020 09:17



Mest lest

Anne Linn Lernes er en av mange kunder som nå boikotter både Postnord og netthandelgigantene som benytter transportøren.

Anne Linn Lernes er en av mange kunder som nå boikotter både Postnord og netthandelgigantene som benytter transportøren.

Stein Inge Stølen / Privat

Kunder boikotter Postnord og Zalando etter avsløringer: – Det er skammelig

Benedicte Aas, opprinnelig fra Gjøvik men bosatt i Oslo, har fått det svært tøft på grunn av de høye strømprisene.

Benedicte Aas, opprinnelig fra Gjøvik men bosatt i Oslo, har fått det svært tøft på grunn av de høye strømprisene.

Privat

Barnehagepedagog Benedicte (36) lurer på hvordan hun skal få råd til mat

Leif Martin Kirknes

Mimir Kristjánsson skapte storm etter å ha kalt energiministeren «Komiske-Marte»

KAMP: – I stedet for å takke ansatte som påpeker alvorlige feil med systemet, prøver de nærmest å halshogge oss, sier Janne Cecilie Thorenfeldt.

KAMP: – I stedet for å takke ansatte som påpeker alvorlige feil med systemet, prøver de nærmest å halshogge oss, sier Janne Cecilie Thorenfeldt.

Ole Palmstrøm

Janne Cecilie fikk sjokk da hun skjønte at sjefen hadde snoket i helseopplysningene hennes

LO-sekretær

LO-sekretær

Jan-Erik Østlie

Strømsjokket: – Vi kan prise oss lykkelige over det statlige eierskapet, sier LO-sekretær

Leif Martin Kirknes

– Vi skal ikke plage kundene, sier kraftsjefen. Dette strømselskapet er ikke som alle andre

Tonje Paulsen Solem

Anna (59) kan miste jobben hvis Norgesplaster flagges ut til Spania: – Det var sjokk og fortvilelse

Nestleder i Arbeidsmandsforbundet, Brede Edvardsen, tror forholdene i bransjen blir verre og verre.

Nestleder i Arbeidsmandsforbundet, Brede Edvardsen, tror forholdene i bransjen blir verre og verre.

Ole Palmstrøm

Arbeidstilsynet har ikke besøkt en renholdsbedrift siden 2019: – Dette er en katastrofe

Frilanser 3

Slik gikk det med lønna vår i 2021. Se nye tall fra SSB

En familie med to foreldre og to barn har til sammen 40 omsorgsdager i 2022.

En familie med to foreldre og to barn har til sammen 40 omsorgsdager i 2022.

Illustrasjonsfoto: Colourbox

Sykt barn-dager: Dette er reglene for 2022

Ifølge påtalemyndigheten har de tre direktørene mottatt millionverdier i penger, oppussing av bolig, dyre biler og fri bruk av luksusbåt.

Ifølge påtalemyndigheten har de tre direktørene mottatt millionverdier i penger, oppussing av bolig, dyre biler og fri bruk av luksusbåt.

Colourbox

Tidligere velferdsdirektører tiltalt for grov korrupsjon: – Fikk penger, biler og båter, sier aktor

Tri Nguyen Dinh

Dramatisk måling: Støre og Vedum straffes knallhardt av velgerne

Kommentar

Jonas Gahr Støre var statsråd i Jens Stoltenbergs andre regjering.

Jonas Gahr Støre var statsråd i Jens Stoltenbergs andre regjering.

Håvard Sæbø

«Kameraderi i et lite land»

En handlingsplan mot sosial dumping i transportnæringen er nå på trappene. (Illustrasjonsfoto)

En handlingsplan mot sosial dumping i transportnæringen er nå på trappene. (Illustrasjonsfoto)

Stein Inge Stølen

Regjeringen til kamp mot sosial dumping: Nye regler kan berøre titusener av kjøretøy og eiere

SLITEN OG REDD: Kirsten Jakobsen jobber i en privat barnehage i Oslo. Hun har fått long covid og er livredd for ny smitterunde.

SLITEN OG REDD: Kirsten Jakobsen jobber i en privat barnehage i Oslo. Hun har fått long covid og er livredd for ny smitterunde.

Privat

Barnehagelærer Kirsten sliter med langvirkninger etter korona: – I helgene er jeg helt ødelagt

EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen i hjertelig samtale med eder av DEFS, europeisk fagbevegelse, Luca Vincentini. De to er enige om at det er behov for et misntelønnsdirektiv i EU. Det er de nordiske landene sterkt i mot.

EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen i hjertelig samtale med eder av DEFS, europeisk fagbevegelse, Luca Vincentini. De to er enige om at det er behov for et misntelønnsdirektiv i EU. Det er de nordiske landene sterkt i mot.

Etienne Ansotte, EC - Audiovisual Service

Nå kommer EUs minstelønn: Her er alt du må vite

–  Strømsjokket vil gi lavere lønninger, advarer Hogne Hongset.

– Strømsjokket vil gi lavere lønninger, advarer Hogne Hongset.

Jan-Erik Østlie

Eksperten fikk rett da han advarte mot høye strømpriser. Nå advarer han om lavere lønninger

Jan-Erik Østlie

LO raser over historisk togkontrakt

Jan-Erik Østlie

Ny strømpakke: – Dette vil virkelig hjelpe dem som sliter, mener forbundslederen

Leif Martin Kirknes

Snart avgjøres det om Peggy Hessen Følsvik kan forlenge sin periode som LO-leder


Flere saker