Leni Aurora Brækhus

aurora@lomedia.no

Praksisbrev er en alternativ vei mot fag- eller svennebrev, som for en gruppe ungdommer har vist seg å være effektiv mot frafall fra videregående skole. De senere årene har frafallet sunket. Likevel er det bare 67,5 prosent som fullfører yrkesfag med yrkeskompetanse i løpet av seks år, viser tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB).

FriFagbevegelse skrev nylig om hvordan Josef som hadde droppet ut og Lukas som sto i fare for å droppe ut fra videregående, fordi de var skolelei, ble stjerneelever i bedrift gjennom praksisbrev. Nå er de på god vei mot fagbrev i salgsfaget.

Slik skal praksisbrev fungere, mener LO, som en motivasjonsordning til dem som ellers hadde droppet ut.

Stortinget vedtok i 2016 å gjøre praksisbrev til en fast ordning, etter at et prøveprosjekt viste gode resultater. Samtidig fikk fylkeskommunene plikt til å utvikle lokale læreplaner for praksisbrevkandidater, for å sørge for at ordningen ble tatt i bruk.

Men hvor utbredt har praksisbrev blitt? Utdanningsdirektoratet har ikke oversikt over hvor tilbudet eksisterer, og SSB har lite og usikre data om praksisbrevordningen. FriFagbevegelse har derfor undersøkt hvilke fylkeskommuner som har tilbud om praksisbrev i videregående skole.

Kartleggingen viser at sju av elleve fylkeskommuner har tilbudet, men bare fire av dem har praksisbrevkandidater.

• Rogaland tilbyr praksisbrev i mange ulike fag, og har kandidater ved to videregående skoler. Siden 2016 har de hatt 19 praksisbrevkandidater.

• Innlandet tilbyr praksisbrev innen salgsfaget, og har for tiden seks praksisbrevkandidater.

• Møre og Romsdal har praksisbrevordning i nesten alle fag, og har til enhver tid cirka 20 kandidater.

• Oslo har til enhver tid cirka 20 praksisbrevkandidater i videregående skole, fordelt på kokkefaget, institusjonskokkfaget, logistikkfaget og salgsfaget.

Det betyr at det årlig er rundt 50 praksisbrevkandidater i Norge, fordelt på vg1 og vg2.

Til sammenligning var det 74.530 søkere til vg1 og 64.118 søkere til vg2 for skoleåret 2020/2021. Rundt halvparten av disse, altså om lag 69.000, søkte yrkesfag.

Troms og Finnmark har ikke tilbud om praksisbrev, og opplyser at fylkeskommunen har valgt å prioritere andre ordninger.

De tre nye fylkeskommunene Agder, Viken og Vestland, har heller ikke tilbudet, men har ikke vurdert ordningen siden fylkessammenslåingen.

Trøndelag, Nordland og Vestfold og Telemark har tilbudet, men har likevel ingen praksisbrevkandidater.

(Se faktaboksen nederst for mer informasjon om praksisbrev fra hver fylkeskommune.)

Flere grunner til at ingen søker

Målgruppen for praksisbrev er elever fra grunnskolen med svake karakterer og høyt fravær, som ikke har lærevansker. Vg1 og vg2 skjer i bedrift, i motsetning til et vanlig yrkesfagløp som begynner med to år på skolebenken. Når to år med praksisbrev er gjennomført og praksisbrevprøven bestått, kan eleven søke seg videre til å bli lærling og til slutt gå opp til fagbrev.

I Trøndelag har ordningen har vært tilgjengelig i tre år, og dette er formidlet både til rådgivere og foreldre til potensielle søkere. Fylkeskommunen har også et knippe bedrifter som er innstilt på å gjennomføre intervju og eventuelt ansettelse med søkere som måtte dukke opp. Men ingen har så langt ønsket seg til ordningen, forteller seniorrådgiver i fylkeskommunen, Hilde Ingeborg Ingebrigtsen.

Hun tror det er flere årsaker til at fylkeskommunen ikke har noen praksisbrevkandidater.

– Ordningen er ikke søkbar, men det er likevel et pålegg om å tilby dette i det enkelte fylke, sier hun og fortsetter:

– Næringslivet er ikke spesielt positivt til å ta inn rett fra ungdomsskolen. Erfaringen er at de er mest vant med arbeidstakere som er myndige, og er dermed lite trent i samarbeid med hjemmet, for eksempel.

I tillegg er gapet i alder stort mellom en som tegner kontrakt gjennom denne ordningen, og de øvrige ansatte i bedriften, noe en del finner lite attraktivt, ifølge seniorrådgiveren.

Hun viser til at det i dag er flere opplæringsordninger som er rettet mot samme søkergruppe.

– Noen av ordningene er mer fleksible, og dermed mer attraktive for søkere som er «skoletrøtte». I Trøndelag tegnes det kontrakter på unntak hvert eneste år; såkalte 0+4 og 1+3. Dette gjelder både for lærekontrakter og opplæringskontrakter, sier Ingebrigtsen og fortsetter:

– Videregående skole er kanskje mer rustet for å tilby alternative opplæringsarenaer enn grunnskolen. Dette gir flere av de «skoletrøtte» en ny giv og nye muligheter for å lykkes i opplæringen.

Vellykket i prøveprosjektet, nå uten søkere

Da praksisbrev var et prøveprosjekt, var gamle Vestfold en av fylkeskommunene som var med i forsøket.

Vestfold har som eneste fylkeskommune valgt å ha praksisbrev tilgjengelig som en søkbar ordning. Det var to søkere i 2016, siden har ingen søkt.

– Det har ligget der som en mulighet, slik som fylkeskommunen er pålagt gjennom lovteksten, for dem som har behov for dette tilbudet. I Vestfold har vi også hatt det som en del av informasjonen om ulike veier til fag- og svennebrev, for eksempel gjennom karrierenettverk, forteller rådgiver for fag- og yrkesopplæring i Vestfold og Telemark fylkeskommune, Liv Langedrag Eilerås, til FriFagbevegelse.

– Da det var en prøveordning, hadde vi en egen ressurs til å følge opp, og det var et vellykket prosjekt.

Men etter at praksisbrev ble en fast ordning og ble satt i system, har fylkeskommunen ikke hatt en egen ressurs til den.

– Og siden søkerne ikke har vært der, har vi ikke kunnet prøve ut ordningen uten tettere oppfølging enn hva vi gjør normalt, sier Eilerås og fortsetter:

– Det er en mulighet for at praksisbrev ikke har blitt godt nok kjent blant karriereveiledere på ungdomsskolene og de videregående skolene.

– Vil dere nå gjøre en vurdering om hvordan dere skal forholde dere til praksisbrev i Vestfold og Telemark fylkeskommune?

– Praksisbrev-ordningen er søkbar og er en reell mulighet for dem som har behov for det.

Fordel å kunne forplikte seg to år av gangen

Eilerås forteller at fylkeskommunen også har et annet alternativ for dem som vil rett ut i bedrift fra ungdomsskolen, et såkalt 0+4-løp. Det er heller ikke mange som søker seg til dette.

– Som med praksisbrev, er tanken at de skal fullføre som lærlinger til slutt. Men her er det et fire år langt løp fra start, og en fire år lang forpliktelse for bedriften. Med praksisbrev tar bedriften ansvaret for en kortere periode av gangen. Det kan være en fordel.

– For praksisbrev-kandidatene kan det også være en fordel å vite at de får en avsluttende kompetanse etter to år, med praksisbrevprøven. Da kan de se to år av gangen framover i tid, noe som kan være bra om man sliter med skolemotivasjonen.

Kostbart, men sprenger ikke budsjettene

Rogaland var også ett av forsøksfylkene i prøveprosjektet med praksisbrev. I dag er tilbudet tilgjengelig på to videregående skoler i fylkeskommunen, forteller Catrine Utne Pettersen som er seksjonssjef for fag- og yrkesopplæring i Rogaland.

– Vi har fått laget lokale læreplaner i mange ulike fag.

For tiden er 5 av de totalt 19 som har vært praksisbrevkandidater i fylkeskommunen siden 2016, lærlinger i bedrift, på vei mot fagbrev.

En forsker ved OsloMet skal i disse dager skal evaluere alle praksisbrev-kontraktene som har blitt inngått i Rogaland.

Fra fylkeskommunens ståsted er det både plusser og minuser med ordningen, forklarer Pettersen.

– Praksisbrev er en kostbar ordning for fylkeskommunen. På grunn av de tilskuddene som Utdanningsdirektoratet har lagt opp til at bedriftene skal ha, er dette mye dyrere enn et normalt yrkesfagløp. Men praksisbrev er en ordning for de få, så det er likevel ikke noe som vil sprenge budsjettene, sier hun og fortsetter:

– Og samfunnsøkonomisk er ikke kostnaden så stor, hvis man ser praksisbrev som et alternativ til at disse elevene ikke hadde gått på videregående skole i det hele tatt.

Tar læreplass i fire år

Det er også en utfordring at en praksisbrevkandidat tar læreplass i en bedrift i fire år, ifølge Pettersen, som forklarer at læreplasser er en mangelvare i mange fag.

– Fordi elevene er ute i bedrift både i vg1 og vg2, tar de plass i bedriften i totalt fire år, mot to år som er vanlig. Da kan bedriften si at «vi har praksisbrevelever som skal være her i fire år, så da tar vi ikke inn flere». Normalt skifter bedriftene ut lærlinger etter to år.

– Hva kan gjøres for at praksisbrev skal bli en mer attraktiv ordning i fylkeskommunen?

– Slik det er nå, kartlegger videregående skole om elevene er kandidater som vil ha et godt utbytte av å gå som praksisbrevkandidat, men det er ungdomsskolene i kommunene som sitter med denne informasjonen. Det hadde vært bedre om de kunne gjøre en kartlegging i forkant og anbefale dette løpet for de elevene det passer for. Det er jo også opp til fylkeskommunen å være tydeligere overfor ungdomsskolene om at dette er et ønsket, men det er mange ungdomsskoler, så det krever mye oppfølging.

– Er det slik at det er de samme ressursene som jobber med praksisbrev og ordinære læreplasser, slik at arbeid med den ene går på bekostning av den andre?

– Det er samme seksjonen som jobber med dette og ordinære læreplasser. Men i praksisbrev-ordningen er det i større grad den videregående skolen som eleven har søkt seg inn på som skaffer læreplass i bedrift, mens det er fylkeskommunen som hovedsakelig skaffer de ordinære læreplassene, svarer seksjonssjefen.

Trenger tett oppfølging

Lærer Åshild Tårnesvik ved Etterstad videregående skole i Oslo har jobbet med praksisbrevelever siden 2015. Hun skulle gjerne sett at det var plass til flere i Oslo, fordi hun i dag må si nei til ungdommer som er aktuelle for ordningen.

Oslo kommune legger ingen begrensninger på hvor mange praksisbrevkandidater det kan være til enhver tid, men vil helst holde ordningen til Etterstad videregående skole, fordi Tårnesvik har hatt stor suksess med ordningen, forklarer Marianne Waage, som er seksjonssjef i avdeling for fagopplæring, i Utdanningsetaten i Oslo.

– Man trenger en ressurs som henne. Dette er en liten gruppe elever som trenger tett oppfølging, sier Waage til FriFagbevegelse.

Statistikk fra Etterstad viser at en stor andel av dem som har fullført praksisbrev i Oslo, går videre som lærlinger og fullfører et fullverdig fagbrev, forklarer hun.

– Det viser at det å gi skoleleie ungdom en myk start, kan hjelpe dem å fullføre videregående og komme ut av det med riktig kompetanse. Det er positivt, sier seksjonssjefen.