Leni Aurora Brækhus

aurora@lomedia.no

Ida Bing

ida.bing@lomedia.no

Som 16-åring var Josef Urheim Norum nær ved å havne utenfor, gi opp. Han hadde aldri likt seg på skolen, og nå var han lei.

Etter fem måneder på kokkefag på Etterstad videregående skole droppet han ut. Det var helt uaktuelt å fullføre. En rådgiver tipset ham om praksisbrev. Gjennom den ordningen kunne han jobbe fire dager i uka, og være på skolen én dag.

– Jobb er noe for meg, det er ikke skole, slår Josef (19) fast overfor FriFagbevegelse.

Vi treffer ham i XXLs varehus på Alnabru i Oslo. På tre år har han blitt stjerneselger i butikken. Om ett år skal han ta fagprøven.

– Den består jeg fint, sier han med stor selvsikkerhet.

Og når han har fagbrevet i hånda, vil han studere på BI.

– Det hadde jeg ikke trodd jeg skulle si for tre år siden, da ville jeg helst sitte hjemme og spille spill, sier Josef og ler.

Fire år i bedrift

XXL Alna har et samarbeid med Etterstad videregående skole, der elevene kan gå løpet praksisbrev – en alternativ vei til fagbrev, med fire års praksis totalt.

Vg1 og vg2 skjer i bedrift, i motsetning til et vanlig yrkesfagløp som begynner med to år på skolebenken. Når to år med praksisbrev er gjennomført, kan eleven søke seg videre til å bli lærling og til slutt gå opp til fagbrev.

Mellom klær, sko og soveposer står i alt ni praksisbrev-elever og fire lærlinger fra Service- og samferdselslinjen ved Etterstad videregående skole. Til sammen utgjør de rundt ti prosent av arbeidsstyrken på XXL Alna.

Lærer Åshild Tårnesvik har ansvar for praksisbrev-elevene ved Etterstad. Da vi møter henne ved inngangen til butikken, peker hun mot en av guttene som står i kassa.

– Han er min!

Mens vi beveger oss gjennom det store varehuset, peker hun på flere.

– De er mine! Han og!

Hun og smiler til en av guttene som står mellom stativer med treningstøy, før hun sier: «Nå må du huske å hilse pent!».

• Forsker: – Hvis inntaket av lærlinger er dødt i ett eller to år, får det drastiske konsekvenser

Lærer Åshild Tårnesvik brenner for praksisbrev-elevene sine, og mener det er viktig å tenke alternative veier mot fagbrevet.

Ida Bing

Ubeskrivelig utvikling

Som en mor som snakker om barna sine, er Åshild sprekkeferdig av stolthet når hun forteller om hvor bra «guttene hennes» klarer seg.

– De har hatt en så enorm utvikling, det går nesten ikke an å beskrive, sier hun til FriFagbevegelse og fortsetter:

– Det er mange som Josef, som dropper ut. Jeg tror fullført-statistikken kunne vært annerledes om flere fikk tilbud om praksisbrev.

Josef er selv tydelig på at det å gå på jobb, lære om salg, treffe kunder og få ansvar har gjort mye med ham.

Da han begynte på praksisbrev krevde det stor innsats bare for å få ham til å dukke opp på jobb. I dag er han fadder for elever som har sine første dager i praksisbrev på XXL.

– Det er veldig gøy å få hjelpe dem som er der jeg selv var for tre år siden, med å forstå hvordan de skal oppføre seg på jobb.

Raus med rosen

Faglig leder ved XXL Alna André Sunde forteller at den første tiden typisk går med til å få praksisbrev-elevene til å møte opp, kle seg riktig og te seg riktig. Resultatene kommer raskt. André ser hvordan de vokser med ansvaret og oppgavene.

– Dette er unge folk som gjerne aldri har lykkes med skolen. Her kan de være i aktivitet og de får praktiske oppgaver hele tiden. De får umiddelbar mestringsfølelse, noe de ikke har kjent på tidligere.

• Les: Norge kommer til å mangle over 150.000 fagarbeidere innen 2030: – Folk får ikke fullført

Det å ta seg god tid i første fasen, tror han er avgjørende. Og fordi praksisbrev er starten på det som kan bli et fireårig løp, har de tid til det, forklarer han.

Saken fortsetter under bildet.

Faglig leder André Sunde (t.h.) skryter av selger Josef og de andre lærlingene.

Ida Bing

– Hvis praksisen oppleves som et ork, med mas og klaging, tror jeg elevene lett får samme følelser ute i bedriften som de har hatt på skolen. Derfor er det viktig å være raus med rosen og sørge for at de kjenner på mestringsfølelse og stolthet i starten.

Han tror ikke det nytter å ha ett og samme forløp for alle elevene og lærlingene.

– Du må se enkeltmennesket og hva hver enkelt trenger for å lykkes.

Nå som det er mange nye praksisbrev-elever, snakker Åshild og André på telefonen hver dag. Det dukker alltid opp noen utfordringer i starten. Men de kommer seg gjennom det.

– Her får de mulighet til å feile gang på gang. De ville aldri fått så mange sjanser i en vanlig jobb, sier læreren.

Endret holdninger

I sykkelavdelingen, som i løpet av høsten skal bli skiavdelingen, finner vi Lukas Svare (20). For tre år siden kjente han seg ferdig med skole. Han ville ikke mer. Fikk ikke noe igjen for å være på skolen. Moren hans hadde hørt om praksisbrev og anbefalte ham å undersøke det nærmere.

– Jeg hadde ikke lærevansker, men var lei. Det å kombinere skole med noe som er gøy, fungerer for meg. Jeg er over gjennomsnittet interessert i ski, sier Lukas med et lite smil.

– Å få komme inn i et miljø med fine folk som er mye eldre og deler de samme interessene, har vært utrolig kult og har gjort at jeg har endret en del holdninger, fortsetter han.

Fra å være en sjenert 16-åring, er han nå trygg både i møte med kundene og når han presenterer budsjetter og resultater på morgenmøter. Han har også fått ansvar for markedsføring av kampanjer i butikken, noe han synes er stas og gjerne vil lære mer om.

– Du kommer til å ta over jobben min en dag, du, sier André.

– Jeg har vært inne på tanken, svarer Lukas ubeskjedent.

Faglig leder skryter av lærlingene sine.

– De er noen av varehusets flinkeste. Josef er superselgeren som sjarmerer alle i senk, Lukas er den disiplinerte, arbeidsomme og strukturerte.

Lukas Svare står i sykkelavdelingen, som snart skal fylles opp med ski. Han er glad for å jobbe med interessene sine.

Ida Bing

Fra «trøbbelmakere» til stjerneelever

Rektor Elin Stavrum har bare vært på Etterstad i to år, men har allerede rukket å se hvor verdifullt praksisbrev-tilbudet kan være for en gruppe elever.

– Det er en type opplæringsalternativ som det er for få av, sier hun og legger til:

– Det er ikke alle som er A4 og lykkes i det ordinære tilbudet. De som går på praksisbrev, er jeg stygt redd for at hadde komme til å havne i statistikken over de som ikke fullfører.

Det er høyt frafall fra videregående, særlig blant dem som har de dårligste karakterene fra ungdomsskolen. Blant yrkesfagelever som har under 2,5 i snitt fra grunnskolen, er det hele 80 prosent som ikke fullfører.

Etterstad-rektoren forteller at hun har sett elever som selv mener det ikke lenger er håp for dem, gå fra å være «trøbbelmakere» til å bli stjerneelever gjennom praksisbrevordningen.

– Du får dem inn på noe positivt, som de kanskje ikke hadde fått hvis de ikke hadde gått på skole i det hele tatt.

Fafo-forsker: Pilene for arbeidsledighet, uføretrygd og utenforskap peker oppover for unge nordmenn under 30 år

Fryktet fagbrev «light»

Da praksisbrev var under utprøving var NHO pådriver, mens LO ikke ønsket å innføre praksisbrevet som en parallell modell til ordinær fagoplæring.

Åshild sier mye av kritikken handlet om at man var redd for at elevene skulle se på praksisbrev som en fagbrev «light» – at de ville gi seg etter to år. Men de fleste av hennes elever går nå videre for å ta fagbrev, og en del av dem som ikke er lærlinger, står i jobb i dag.

– Jeg kan ikke se for meg at de hadde vært i jobb hvis de ikke hadde tatt praksisbrev og fått to års arbeidserfaring.

Praksisbrev-programmet har også blitt kritisert for å være for dyrt for den enkelte skole og fylkeskommune å tilby.

– Jeg vil påstå at kostnaden ved at de havner utenfor arbeidslivet, eller utenfor alt egentlig, er mye større enn kostnaden ved å ha dem i praksisløp i to år, sier Åshild.

Hindrer frafall

Hun mener praksisbrev er et godt alternativ for å ungdom som ikke er glad i skolen, og ikke er motivert til å sitte i klasserommet fem dager i uka gjennom to skoleår, før de kommer ut i bedrift.

– Det er viktig å tenke alternativt når statistikken viser at så mange dropper ut av videregående.

Praksisbrev var tidligere en forsøksordning, men fra høsten 2016 er det blitt en fast ordning, og fylkeskommunene har ansvar for å utvikle lokale læreplaner for praksisbrevkandidatene. Så langt er Etterstad eneste videregående skole i Oslo som tilbyr praksisbrev.

Tilbudet er også tilgjengelig noen andre steder i landet, men Utdanningsdirektoratet har ikke oversikt over hvor mange som tilbyr denne alternative veien til fagbrev.

Åshild forteller at hun blir kontaktet av andre skoler, som har elever som er skolelei, men som kan passe til praksisbrev. Hun skulle ønske tilbudet var tilgjengelig flere steder, fordi behovet er større enn det de kan dekke på Etterstad.

– Vi kunne sikkert fylt opp 2,5 til 3 klasser i år. Det er vanskelig å si nei til dem, men jeg har ikke noe valg. Jeg ser at det er et større og større behov.

XXL får veldig mye igjen for å satse på lærlinger, forteller fagleder André Sunde.

Ida Bing

Vinn-vinn for bedrift og elev

André på XXL understreker at praksisbrev-ordningen så langt har vært vinn-vinn for bedriften og elevene.

– Det løpet som Josef går, med fire år i bedriften, gir nesten umiddelbar verdiskapning for oss, fordi elevene har to års erfaring i bedriften den dagen læreperioden starter. Lærlingene er på et høyt nivå fra første stund.

– Og Josef vil som 20-åring sitte med fagbrev og fire års arbeidserfaring, som er nesten like verdifullt som fagbrevet i seg selv. Erfaring er gull verdt for å få foten innenfor i arbeidslivet.

Vanskelig uten erfaring: Nyutdannede Iasha (30) mistet jobben hun var lovet da krisa kom

Opprinnelig var det ikke plass til alle fire lærlingene som søkte seg videre etter to år med praksisbrev hos XXL, forteller faglig leder. Men med litt innsats løste det seg.

– Disse lærlingene er jo med på å øke verdien på fagbrevet. De har mye mer kompetanse enn en toårig lærling, og de har en unik kompetanse fra bedriften. De fire guttene er en så stor ressurs at vi måtte få dem inn.

Lærling Josef har fått med seg at det er mange som sliter med å få læreplass på grunn av koronaen.

– Jeg håper flere bedrifter tar inn lærlinger selv om det er krisetid. Jeg håper de skjønner hvor viktig dette er og tenker seg om en gang til.

– Jeg vet ikke hva jeg hadde gjort hvis jeg ikke fikk læreplass, sier han til FriFagbevegelse.