JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.
VANSKELIGERE Å FÅ JOBB: – Arbeidsmarkedet etterspør ikke praksisbrevet, sier LO-sekretær Trude Tinnlund.

VANSKELIGERE Å FÅ JOBB: – Arbeidsmarkedet etterspør ikke praksisbrevet, sier LO-sekretær Trude Tinnlund.

Jan-Erik Østlie

Praksisbrev versus fagbrev:

LO om praksisbrevet: – Bra for skoletrøtte ungdommer, men ikke et alternativ til fagbrevet

Når praksisbrev brukes for å hindre at umotiverte ungdommer dropper ut av skolen, er det veldig positivt, mener LO.



17.09.2020
09:32
17.09.2020 09:33

aurora@lomedia.no

Josef (19) som hadde droppet ut og Lukas (20) som sto i fare for å droppe ut fra videregående skole som 16-åringer, ble stjerneelever i bedrift gjennom ordningen praksisbrev. Nå er de på god vei mot fagbrev i salgsfaget, som FriFagbevegelse skrev forrige uke.

Dette er et godt eksempel på hvordan praksisbrevordningen bør fungere, ifølge LO.

– Sånne eksempler vil vi gjerne at skal fortsette. Da hjelper vi dem som hadde droppet ut, uten dette tilbudet. Da er praksisbrev veldig positivt, sier LO-sekretær Trude Tinnlund, som har ansvar for fag- og yrkesopplæring, til FriFagbevegelse.

Frafall i videregående, spesielt blant dem som starter på en yrkesfaglig utdanning, har vært høyt i mange år. Selv med en positiv utvikling de senere årene, viser de siste tallene fra SSB at bare 67,5 prosent av dem som starter et yrkesfaglig utdanningsprogram, har fullført i løpet av fem eller seks år.

Fra 1994, da Reform 94 kom, har det å ta yrkesfag stort sett betydd to år på skolebenken, med en kombinasjon av yrkesopplæring og teoretiske fellesfag, før elevene kan gå ut i bedrift som lærling i to år, en såkalt 2+2-modell. Men en stor andel av ungdommene som starter på en yrkesfaglig utdanning, forsvinner altså ut lenge før de når fram til en læreplass.

Les også: Josef og Lukas droppet ut av skolen. Nå er de stjerneelever hos XXL: – En så enorm utvikling

Fast ordning fra 2016

Praksisbrev ble på 2000-tallet lansert som en mulig alternativ vei mot fagbrev, for skoleleie ungdommer som ikke er motivert til to år på skolebenken før de kommer ut i bedrift.

Ordningen innebærer at ungdommene tar vg1 og vg2 i bedrift, med fire dager på jobb og en dag på skole.

Etter to år avlegges en praksisbrevprøve. Deretter kan elevene søke om lærlingplass for å ta fagbrev.

Men ordningen var omstridt, blant annet fordi det var frykt for at elevene skulle gi seg etter to år og at man skulle få et lavere nivå av fagarbeider.

Etter at praksisbrev lenge hadde vært en prøveordning, ble det innført som en fast ordning høsten 2016. Og fylkeskommunene fikk ansvar for å utvikle lokale læreplaner.

LO: Ikke et fullgodt alternativ til fagbrev

LO har vært kritisk til ordningen fra første stund, men organisasjonen var likevel med å støtte forsøksprosjektene med ordningen.

– LO er fortsatt ikke fan av praksisbrevet, sier LO-sekretær Tinnlund.

– Grunnen til at LO støttet forsøksprosjektene, var at vi ønsket å se om skoletrøtte elever kunne finne motivasjon til å fullføre et fullt fagbrev, gjennom å komme ut i praksis etter ungdomsskolen. Evalueringen av ordningen viste at det fungerte som en slags motivasjonsfaktor. Og som en motivasjonsordning støttet vi praksisbrev.

Det LO ikke ønsker er at praksisbrev skal være en søkbar ordning, som et slags fagbrev «light».

– Da det i etterkant av forsøksordningene ble snakk om at det skulle bli tilgjengelig i alle fylker, hadde vi en kjempediskusjon med Kunnskapsdepartementet. Vi ville ikke at praksisbrev skulle være søkbart, fordi det ikke må fremstilles som noe som er like mye verdt som et fagbrev, sier Tinnlund og fortsetter:

– Et praksisbrev er ikke et fullgodt alternativ til fagbrev, arbeidsmarkedet etterspør ikke dette. Det vi trenger er sterkere fagarbeidere, doble fagbrev og høyere yrkesfaglige utdanning.

Vil bevare praksisbrev

Det har kommet forslag om å slå sammen den såkalte lærekandidatordningen og praksisbrev. Det er LO motstander av.

– Disse ordningene er rettet mot to helt forskjellige grupper. Lærekandidater er de som ikke har forutsetninger for å fullføre fullt fagbrev, de får et individuelt tilrettelagt opplegg. Praksisbrevkandidatene er et mindre antall elever som har forutsetningene, men er skoleleie, sier Tinnlund.

LO-sekretæren mener ungdomsskole og videregående skole kan identifisere aktuelle praksisbrevelever, heller enn at det er en søkbar ordning.

– De kan se hvem som kan ha behov for å ha praksisbrev, som en inngang til å finne motivasjon for å gjennomføre fagbrev. Og da kan de presentere det som en mulighet for dem som kan trenge det.

– Det er noe helt annet enn å gå ut i alle fylker og si at dette er et fint og flott alternativ til fagbrev. Det må ikke fremstilles som en fin, søkbar ordning, kun en motivasjonsordning for å fullføre fagbrev.

Må også ha tiltak i grunnskolen

Tinnlund viser til at det de senere årene også har vært gjennomført forsøk med det som kalles vekslingsmodeller. Det innebærer å finne alternativer til det ordinære yrkesfagløpet med 2+2-modellen, der eleven er to år på skolen, før de går ut som lærlinger i bedrift i to år. Der kan man teste ut 1+3, 0+4 eller 3+1 for å se om det kan få flere til å fullføre yrkesfagutdanningen.

– Det har kommet mye positive tilbakemeldinger fra disse forsøkene, men det er ressurskrevende for fylkeskommunene å stille opp med mange forskjellige modeller for å gjennomføre løpet de ulike måtene.

– LO er positive til alt som kan hjelpe flere elever til å gjennomføre og fullføre med fagbrev. Det som er bekymringsfullt, er hvis man satser alt på forenkling og svekkelse av yrkesfagopplæringen i stedet for å gjøre tiltak i grunnskolen. Det må man også gjøre, for å sikre at flere er godt nok skodd til å kunne fullføre videregående opplæring etter ungdomsskolen. Vi trenger flere kompetente og gode fagarbeidere, det får vi ikke ved å lage snarveier for å bøte på at ungene ikke har fått med seg det de trenger fra grunnskolen.

Var dette interessant? Vil du dele den med noen andre?
17.09.2020
09:32
17.09.2020 09:33



Mest lest

Leif Martin Kirknes

– Vi skal ikke plage kundene, sier kraftsjefen. Dette strømselskapet er ikke som alle andre

LO-sekretær

LO-sekretær

Jan-Erik Østlie

Strømsjokket: – Vi kan prise oss lykkelige over det statlige eierskapet, sier LO-sekretær

Yngvil Mortensen

Ingrid (32) måtte kjempe i seks år for å overbevise Nav

Tonje Paulsen Solem

Anna (59) kan miste jobben hvis Norgesplaster flagges ut til Spania: – Det var sjokk og fortvilelse

Girteka anmeldes regelmessig for brudd på kabotasjereglene i Norge. Nå går politiet til sak mot selskapet på bakgrunn av 11 forhold.

Girteka anmeldes regelmessig for brudd på kabotasjereglene i Norge. Nå går politiet til sak mot selskapet på bakgrunn av 11 forhold.

Stein Inge Stølen

Transportgigant har kjørt ulovlig i Norge, ifølge politiet. Nå må selskapet møte i retten

Kommentar

Jonas Gahr Støre var statsråd i Jens Stoltenbergs andre regjering.

Jonas Gahr Støre var statsråd i Jens Stoltenbergs andre regjering.

Håvard Sæbø

«Kameraderi i et lite land»

En handlingsplan mot sosial dumping i transportnæringen er nå på trappene. (Illustrasjonsfoto)

En handlingsplan mot sosial dumping i transportnæringen er nå på trappene. (Illustrasjonsfoto)

Stein Inge Stølen

Regjeringen til kamp mot sosial dumping: Nye regler kan berøre titusener av kjøretøy og eiere

BARNEVERN-JUS: - Barnevernet er ikke rettslig forpliktet til å finne et fosterhjem med samme kulturelle bakgrunn som barnets foreldre har, men må gjøre en innsats for å finne det, påpeker jus-professor Elisabeth Gording Stang.

BARNEVERN-JUS: - Barnevernet er ikke rettslig forpliktet til å finne et fosterhjem med samme kulturelle bakgrunn som barnets foreldre har, men må gjøre en innsats for å finne det, påpeker jus-professor Elisabeth Gording Stang.

Nadia Frantsen

Tvangsadoptert fra muslimsk til kristent hjem: Dette betyr dommen fra Strasbourg for barnevernet

SLITEN OG REDD: Kirsten Jakobsen jobber i en privat barnehage i Oslo. Hun har fått long covid og er livredd for ny smitterunde.

SLITEN OG REDD: Kirsten Jakobsen jobber i en privat barnehage i Oslo. Hun har fått long covid og er livredd for ny smitterunde.

Privat

Barnehagelærer Kirsten sliter med langvirkninger etter korona: – I helgene er jeg helt ødelagt

–  Strømsjokket vil gi lavere lønninger, advarer Hogne Hongset.

– Strømsjokket vil gi lavere lønninger, advarer Hogne Hongset.

Jan-Erik Østlie

Eksperten fikk rett da han advarte mot høye strømpriser. Nå advarer han om lavere lønninger

Leif Martin Kirknes

Innfører forbud mot bemanningsbransjen i Oslo-området

Helge Rønning Birkelund

Kim André og Jøran fikk 35 avlysninger på to dager i desember. Siden har de ikke hatt noe å gjøre

Colourbox.com

Rekordhøye bonuser i 2021, samtidig som Norge var i krise

Ole Palmstrøm

100-dagersplanen punkt for punkt: Slik har det gått med løftene fra Ap

Jan-Erik Østlie

De skyhøye strømprisene har gjort noe med Jørn Eggum

Jan-Erik Østlie

Arbeidstilsynet har sviktet ansatte i skoler og barnehager, mener Skolenes landsforbund

TOPRISSYSTEM: Strømmen folk trenger til å varme opp huset og koke kaffe, må koste mindre enn strøm til boblebad og annet «luksusforbruk», mener SV.

TOPRISSYSTEM: Strømmen folk trenger til å varme opp huset og koke kaffe, må koste mindre enn strøm til boblebad og annet «luksusforbruk», mener SV.

Håvard Sæbø

SV går inn for statlig strømselskap og toprissystem

Debatt

TIL SPANIA: Norgesplaster vurderer utflagging. Det får Rødts Mimir Kristjánsson til å reagere.

TIL SPANIA: Norgesplaster vurderer utflagging. Det får Rødts Mimir Kristjánsson til å reagere.

Tonje Paulsen Solem og Norgesplaster

«Skal vi ikke lage ting her i landet lenger?»

IKKE BESTEMT SEG: Peggy Hessen Følsvik har ikke avgjort om hun stiller til gjenvalg som LO-leder, dersom det er ønske om det.

IKKE BESTEMT SEG: Peggy Hessen Følsvik har ikke avgjort om hun stiller til gjenvalg som LO-leder, dersom det er ønske om det.

Leif Martin Kirknes

Hvem skal lede LO til 2025? I år skal valgkomiteen jobbe på en ny måte

Kommentar

Det gjenstår å se om Erna Solberg virkelig har som ambisjon å ta tilbake statsministerjobben etter Jonas Gahr Støre ved neste korsvei.

Det gjenstår å se om Erna Solberg virkelig har som ambisjon å ta tilbake statsministerjobben etter Jonas Gahr Støre ved neste korsvei.

Håvard Sæbø

«Ernas mulige vei tilbake»


Flere saker