JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Lærlinger

Pelle (18) fikk ikke lærlingplass. Så kom det en gladmelding fra Nav

Elektrofag-eleven Pelle (18) sto uten lærlingplass før moren kom med et råd. I løpet av et par uker var han i jobb.
Med hjelp fra Nav får Pelle Haagensen arbeidserfaring, tarifflønn og referanse til å søke om lærlingplass og jobb senere.

Med hjelp fra Nav får Pelle Haagensen arbeidserfaring, tarifflønn og referanse til å søke om lærlingplass og jobb senere.

Yngvil Mortensen

05.05.2021
07:00
05.05.2021 09:50

yngvil@lomedia.no

– Jeg satt på ræva og gjorde ingenting, sier Pelle Haagensen (18).

Pelle hadde egentlig maks uflaks. Mange uheldige omstendigheter, og ikke minst mangel på lærlingplasser, har skylda for at han sto uten noe å gjøre i fjor høst.

Da han var i gang med det andre året på elektrolinja i 2019, ble kontaktlæreren sykmeldt. Flere vikarer var innom. Pelle mistet litt piffen.

Det gikk en god stund før skolen fikk ansatt ny kontaktlærer, som var veldig flink, sier Pelle.

Så kom vinteren, så kom korona. Hjemmeskole med bare vanlige fag var ikke særlig motiverende.

– Jeg hadde lyst til å gå i lære. Det er jo da man lærer mest, sier Pelle Haagensen.

Ville bare jobbe

Han søkte om lærlingplass hos flere firmaer, sendte e-poster og ringte.

Noen svarte de ikke kunne ta imot så mange lærlinger som de ønsket på grunn av koronatiltakene. Andre svarte at de ikke tok lærlinger i det hele tatt, forteller Pelle Haagensen.

Fagopplæringskontoret, som har ansvaret for yrkesfagene, innkalte alle som ikke fikk lærlingplass til et infomøte. De fortalte om Vg3, ett år med bare elektrofag på skolen i stedet for læretida.

Pelle hadde ikke lyst. Han ville ut og jobbe.

Mye lest: Lærling Elin ble permittert to ganger og kunne mistet fagbrevet. Så kom redningen

Så det ble å gjøre ingenting

Han hadde ikke noe særlig å gjøre fra sommeren 2020 helt til januar i år. Da ga moren hans ham nummeret til en i Nav som jobber med ungdom, og «dytta» ham til å ringe.

– Jeg har ikke møtt én eneste ungdom som ikke har lyst på jobb, sier Reza Rezaee i Nav.

I løpet av en uke møtte Pelle «matchmakeren» Reza Rezaee i Nav i bydel Sagene i Oslo. Rezaee matcher jobber med ungdommer som av ulike grunner ikke går på skole.

Rezaee er møkk lei fortellinger om late ungdommer.

– Alle kan noe! Vi må spørre hva ungdommene kan og hva de har lyst til, og prøve å finne arbeidsoppgaver til dem lokalt. Så kan de lære mer og komme seg videre, sier Rezaee.

Nav finansierer ungdomsjobbene delvis med penger fra bydelen, og med statlige korona-penger. Over 30 ungdommer har fått lokale jobber gjennom prosjektet.

Tillitsvalgt: – Lærlinger ble brukt til å sette opp nye møbler, kaste søppel og flytte ting på kontoret

«Jeg har jobb til deg»

I løpet av noen dager, hadde Reza Rezaee i Nav funnet en jobb til Pelle. Vaktmester Morten Myhrmoen på Nordpolen skole i bydelen ville gjerne ha en assistent.

I februar startet Pelle på Nordpolen, og har siden gjort «alt mulig».

Han har måkt snø, strødd salt, og nå lager han mat, passer unger, og rydder opp når noen har knust noe, hjelper til med å flytte møbler, reparerer dører, bytter låser, og leser av diverse målere.

Haagensen får betalt Oslo kommunes tarifflønn, som er 175 kroner timen for hans aldersgruppe.

Skolen setter stor pris på innsatsen hans, og trenger sårt ekstra folk på aktivitetsskolen på grunn av korona-relatert fravær, at de har valgt å ansette Pelle på deltid fram til sommeren, forteller Morten Myhrmoen.

Forsker: – Hvis inntaket av lærlinger er dødt i ett eller to år, får det drastiske konsekvenser

Satser på ordentlig utdanning

Nå får Pelle delvis lønn direkte fra skolen og delvis fra Nav-ungdomsprosjektet.

Ved hjelp fra Nav får han arbeidserfaring, tarifflønn og referanser til å søke om lærlingplass og jobb senere.

Men jobben på skolen varer ikke evig. Det er midlertidig. Når sommeren kommer, utløper kontrakten hans.

– Jeg har lyst til å fullføre utdanningen. Det er bra med ordentlig utdanning, sier Pelle.

Han har ikke bestemt seg for hva han vil gjøre.

Denne skaper debatt: Ingvild (24): – Jeg er hyggelig fordi det er jobben min, ikke fordi jeg er interessert i deg

Saken fortsetter under bildet.

Guluzar Koc er sjefen til Pelle når han trengs på kjøkkenet og i kantina.

Guluzar Koc er sjefen til Pelle når han trengs på kjøkkenet og i kantina.

Yngvil Mortensen

– Håper han kan fortsette

– Jeg håper Nav kan hoste opp noe, når han er i gang med en jobb her som fungerer så bra, sier vaktmesteren på Nordpolen skole, Morten Myhrmoen. Han har jobbet på skolen i 34 år.

– Det er ikke sunt for unge, sterke, flinke folk å gå uten å ha noe å gjøre. Det kan ofte bli vanskelig å komme i gang igjen, sier Myhrmoen. Han har tro på Pelle.

– Han kommer til å fikse det, jeg tror han vil fullføre utdanningen sin, sier Myhrmoen.

Hans erfaring er at mange unge sliter med å finne fram i det offentlige systemet. En del kan kanskje føle at «jeg er ikke så viktig».

– Hvis man ikke har all verdens selvtillit i utgangspunktet, er det kanskje lettest å gi opp og bli hjemme i stedet? spør han seg.

Mye delt: Lars behandler dagpengesøknader i Nav: – Vi er fabrikkarbeidere

– Jeg er bekymra for elevene mine

Færre elever enn tidligere fikk ikke læreplass i fjor, og det kan bli enda verre i år, tror avdelingsleder for elektro og datateknologi på Etterstad videregående skole, Espen Orfjell.

– Det er kjempesynd, sier han.

– Jeg er bekymra for elevene mine. Når jeg tenker på elevene jeg skal si «god sommer» til i år, er det ikke oppløftende, sier Orfjell.

Bare seks av hans 36 el-energi-elever og ingen av de elleve elevene på data og elektronikk elevene har en helt sikker læreplass til høsten.

Da er de ferdige med andre året på el-linja. Samtidig er Orfjell optimist på vegne av elevene. «Det pleier å bli bedre mot sommeren», sier han. Det vil bli flere bedrifter som tar imot lærlinger, venter han.

Fått med deg denne? Nav-ansatte i samme jobb kan ha 80.000 i lønnsforskjell. Her er endringen Silje (33) vil ha

Fortsett å søke!

Han oppfordrer alle sine elever til å søke lærlingplass i bedrifter også utenfor Oslo, fordi Oslo-elevene konkurrerer med ungdom fra fylkene rundt om lærlingplassene.

Elevene kan søke læreplass hele skoleåret.

– Mange kan bli litt forvirret og stresset når kommunen opplyser at søknadsfristen er 1. mars, sier Orfjell. Denne fristen gjelder for registrering i Vigo, forklarer han.

– Vi oppfordrer elevene til å søke bedrifter etter fristen og skolen bistår elevene fram til skoleslutt, sier han.

– Bedrifter sier de avventer å ta inn lærlinger, fordi de opplever smitte, karantene og at prosjekter de skulle jobbe med, blir utsatt. Samtidig tror jeg bransjen tenker litt kortsiktig. Korona vil gå over, sier Orfjell. Han jobbet 18 år i bransjen selv før han ble elektrofaglærer.

Læreren vil si dette til el-bedriftene der ute:

–Tenk langsiktig. Samfunnet går tilbake til normalen. Dere går glipp av så mange flinke og flotte elever ved å sitte og vente, sier Orfjell.

Greit å vite: Kommer du tilbake i jobb etter 8. juni, får du ikke feriepenger i sommer. Dette svarer regjeringen

Nødløsning på skolen

Med bakgrunn i hvor mange elever som ikke får læreplass, er det satt opp Vg3 i skole, altså læretid på skolen. Avdeling for fagopplæring i Utdanningsetaten gir tilbud til elevene om dette, og elevene skriver en avtale med den aktuelle skolen.

– Det er bare elektrofag det året. Ikke noe annet. Ingen norsk, samfunnsfag eller engelsk. Bare el, garanterer Orfjell. Rundt 25 elever tar nå Vg3 i skole på Etterstad.

Når elevene har fullført dette året og bestått skriftlig eksamen, kan skolen melde dem opp til fagprøve.

Denne skaper debatt: Christine lever på 14.300 kroner i måneden: – Norge har råd til å gjøre dette på en bedre måte

– Fullfør utdanning, få jobb

Nav, NHO og LO er helt enige om ett råd til ungdom og arbeidsløse:

Fullfør en utdanning, hvis du ikke har det. Uansett om det er videregående skole med yrkesfag, høyskole eller universitet. Blir du ferdig, er det stor sjanse for at du finner jobb.

Næringslivet skriker etter faglærte håndverkere.

– Arbeidsgiverne har aller størst behov for folk med yrkesfaglig videregående skole, eller fagskole- eller ingeniørutdanning, sier Anne Louise Aartun Bye.

Hun er avdelingsdirektør for arbeidsliv i den største organisasjonen i Norge for arbeidsgivere, NHO.

– 50 prosent av bedriftene som er medlemmer i NHO, sier de mangler folk med håndverksfag, for eksempel innen elektro og datateknologi, eller bygg og anlegg, 40 prosent ingeniør og tekniske fag og 30 prosent melder om behov for samfunnsfag, juridiske fag og administrative fag, forteller hun. Bye viser til en undersøkelse NHO gjør hvert år.

Johannes Sørbø er seniorrådgiver i Kunnskapsavdelingen i Nav, og jobber med analyser av arbeidsmarkedet. Det store behovet for faglærte vil fortsette å være stort også i framtida, mener han.

– Det store skillet i arbeidsmarkedet er mellom personer som fullfører en utdanning og dem som ikke gjør det. De som dropper ut av videregående skole risikerer mye større problemer med å få en stabil tilknytning til arbeidslivet, sier Sørbø.

– Hvis jeg hadde hatt barn, hadde jeg gjerne anbefalt dem å ta fagbrev, sier han.

Dette har du krav på:

• Læreplassøkere som ikke har fått læreplass innen begynnelsen av august, skal innkalles til obligatorisk samling hos Utdanningsetaten i Oslo.

• De får informasjon om retten til læretid på skolen, kalt Vg3 fagopplæring i skole, som alternativ om de ikke får læreplass.

• Vg3 alternativ fagopplæring i skole er et tilbud som leder til fagbrev.

• Søkere som ikke takker ja til tilbudet om fagopplæring i skole, kan fremdeles søke læreplass.

• Utdanningsetaten formidler søkere til læreplass fram til 1. desember.

• Ungdom med rett til videregående opplæring som ikke er i opplæring eller arbeid skal følges opp av oppfølgingstjenesten.

• Tjenesten skal følge opp ungdommen til og med det året de fyller 21 år.

• Alle ungdommer som hører til målgruppen, skal få tilbud om opplæring, arbeid eller andre kompetansefremmende tiltak.

• Tilbudene tar sikte på å føre fram til kompetanse innenfor videregående opplæring.

• Oppfølgingstjenesten i Oslo fins på alle grunnskoler med ungdomstrinn og de videregående skolene i Oslo.

• Det er etablert nettverkssamarbeid med bydeler og Nav-kontor som også har egne kontaktpersoner for å følge opp disse elevene.

Kilde: Kommunikasjonsavdelingen i Osloskolen

Var dette interessant? Vil du dele den med noen andre?
05.05.2021
07:00
05.05.2021 09:50