Eivind Storli

Det er besluttet flere viktige og gode tiltak som skal sikre unge og voksne mer tid til å gjennomføre opplæringen med bedre læringsstøtte underveis. Yrkesfagene skal løftes, og det skal satses på kvalitet.

Men voteringen i Stortinget var knapt over før flere regioner kutter grovt i utdanningsbudsjettene, inkludert Vestland fylkeskommune. Særlig går det ut over de yrkesfaglige utdanningsprogrammene. Nå skal yrkesfaglærerne og ansatte i videregående skole utrette flere mirakler med enda færre ressurser.

Vestland fylkeskommune har vedtatt å redusere budsjettet på opplæring med 57 millioner kroner skoleåret 2020-2021. Deretter skal nedtrekket fortsette med 37 millioner de neste tre årene. Her ser det ut til at kuttene går mest ut over yrkesfaglinjene.

Ett eksempel på å imøtekomme pålagte kutt, er en rektor på en stor skole i Vestland fylkeskommune som har fått halvert driftsbudsjettene på samtlige avdelinger på yrkesfag. Konsekvensen er at avdelingen ikke har mulighet til å kjøpe inn utstyr for å gjennomføre fagfornyelsen, da budsjettet så vidt dekker forbruksmateriell.

Reaksjon: Fagforeninger samler troppene mot kutt i yrkesfag

Faget yrkesfaglig fordypning (YFF) er et bindeledd mellom bedrift, elev og skole. Elevene på yrkesfag skal gjennom dette faget kunne få muligheten til å ha noe av opplæringen sin i bedrift. Det er det faget som virkelig er satt på «huggestabben» denne gang. Her er opplæringen lagt ut til bedriftene, hvor fylkeskommunen tar det som en selvfølge at bedriftene stiller opp med kompetente opplæringsansvarlige. Samtidig stiller de krav til at bedriftene må utføre elevrettet vurderingsarbeid og karaktersetting.

Lærerne som har ansvar for faget, blir fratatt inntil en tredjedel av undervisningstimene, med begrunnelse om at opplæringsansvarlig i bedriften skal ta seg av elevrettet vurderings- og oppfølgingsarbeid. Dette skal altså bedriftene pålegges uten noen form for kompensasjon. Lærere som kjenner elvene og vet hvilke tilpasninger de trenger, blir satt på sidelinjen. Elevene som har behov for tett oppfølging, er overlatt til seg selv i en bedrift som ikke kjenner de. Det skolene i realiteten gjør, er å gamble på at alle elevene i YFF vil bli satt ut i bedrifter når de legger timeplanene til elevene og lærerne.

Debatt: «Kommunene må gå foran for å sikre flere læreplasser!»

Vi risikerer å havne i en situasjon hvor elever som av ulike årsaker ikke får plass i en bedrift, vil mangle like mange timer som læreren blir trukket – for eksempel 40 undervisningstimer. Dette vil igjen kunne resultere i at lærer ikke har vurderingsgrunnlag til våren. Dette mener vi er et klart brudd på arbeidstidsavtalen, SFS 2213. Slik praksis vil ikke føre til økt gjennomføring for yrkesfag.

Satsingen på yrkesfag lyder hult. Tillitsvalgte i Skolenes landsforbund, Fagforbundet og Creo får daglig meldinger fra tillitsvalgte om hvordan budsjettkuttene rammer. Det finnes ikke midler til å imøtekomme fagfornyelsen der nye kompetansemål har kommet inn i læreplanene. Partene i arbeidslivet, fageksperter og dyktige yrkesfaglærere har jobbet i flere år med nye læreplaner som fanger opp kompetansebehov knyttet til digitalisering og grønt skifte. Men når de skal tas i bruk, rammer kuttene meningsløst.

LO har vært imot innføring av fagbrev i skole blant annet fordi de ikke stoler på at kvaliteten i skoleverkstedene vil kunne dekke kompetansekravene i læreplanene. Nå viser det seg at flere vil få problemer med å dekke bare førsteklasse! Arbeidsplasstillitsvalgte er nå under et veldig stort press for å drøfte og akseptere kuttforslag som vil forringe kvaliteten på opplæringen for kommende skoleår.

Debatt: «Jeg har vært LO-medlem siden jeg var 15. Hvert år øker skammen»

Vi forledes til å tro på en yrkesfagsatsing som aldri kommer. LO krever at regjeringen gjør noe med denne situasjonen i budsjettbehandlingen. Skoleeiere og politikere som står for nedbygging av den offentlige videregående skolen må stilles til ansvar, heller enn å skyve det over på elevene som ikke får den opplæringen de har krav på.

Riksrevisjonen kan vurdere om det er samsvar mellom Opplæringslovens forventning om kvalitet og den realiteten unge og voksne vil møte i opplæringen framover, og om lærernes ressurstilgang og arbeidsforhold gjør det mulig å innfri forventninger om kvalitet. Men vi kan også stemme inn partier som vil stå ved løfter om et faktisk yrkesfagløft som også omfatter lærernes kompetanse og arbeids- og lønnsforhold.

Bruk stemmeretten!

Debatt: «Frislippet av bemanningsbransjen var et historisk feilgrep. Nå tar vi konsekvensen av det»