JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.
Regjeringa skyver hele problemet med en anstendig førtidspensjon foran seg, skriver Stein Stugu.

Regjeringa skyver hele problemet med en anstendig førtidspensjon foran seg, skriver Stein Stugu.

Colourbox

Kronikk

En ny pensjonsfelle

Forslaget om å øke pensjonsalderen vil gjøre de med de laveste lønningene og de hardeste jobbene enda fattigere.
28.01.2024
08:00
08.02.2024 12:46
Dette er et meningsinnlegg. Det er skribentens mening som kommer til uttrykk. Du kan sende inn kronikker og debattinnlegg til FriFagbevegelse på epost til debatt@lomedia.no

Pensjonsreformen i 2011 endret hovedmålet for alderpensjon.

Fra et mål om å sikre inntekt som pensjonist til et mål om å belønne de som kan jobbe lenge med mer inntekt også på eldre dager og tilsvarende straffe de som blir pensjonister relativt unge med lav pensjon, resten av livet.

Pisk og gulrot brukes for å få flere til å jobbe lenge, enten de er i stand til det eller ikke.

Systemet skaper nye, store ulikheter mellom pensjonister avhengig av hva slags jobb de kommer fra og hvor enkelt det er å være i inntektsgivende arbeid som eldre.

Det vi hadde trengt var en ny reform som så på folketrygd, avtalefestet pensjon (AFP) og tjenestepensjon samlet. Nå behandles endringer i folketrygden isolert. Hvis målet er en mer rettferdig pensjon er det i seg selv et stort problem.

Uføres alderspensjon

Behandlingen av alderspensjon for uføretrygdede viser de problemene som oppstår ved at man legger ekstrem vekt på at det skal lønne seg å jobbe lenger.

Før reformen skulle en ufør som alderspensjonist komme likt ut med en arbeidsfør kollega. Uføre fikk opptjening i folketrygden fram til alderspensjon, 67 år. Uføre fikk, og får fortsatt opptjening i tjenestepensjon til 67 år.

AFP, som var en ren tidligpensjon mellom fylte 62 år og 67 år, var et alternativ for de som ikke var uføre. Etter 67 ble man igjen likestilt.

Systemet ble kortsluttet da man tragisk nok la om AFP fra førtidspensjon til tilleggspensjon, en tilleggspensjon uføre ikke får.

Med pensjonsreformen ble uføres framtidige opptjening av alderpensjon stanset ved 62 år. Resultatet må bli større forskjeller. Dette har heldigvis regjeringen forstått, men er ikke villig til å rette opp fullt ut.

Uføre skal ikke gis opptjening fram til grensa for alderspensjon, 67 år. Og heller ikke lenger hvis pensjonsalderen skal økes slik regjeringa foreslår.

De uføretrygdede er mange. I følge Nav (september 2023) hele 29,1 prosent av alle mellom 65 og 67. Og hvis grensa for alderspensjon heves vil det bli enda flere uføre, uten at regjeringa foreslår å gjøre noen endringer av den grunn (Meld.St.6 – 23-24, s.18).

Tidligpensjon og AFP

Regjeringa skyver hele problemet med en anstendig førtidspensjon foran seg.

I stedet skal det opprettes et nytt utvalg som skal se på hvordan en skal sikre en god førtidspensjonsordning for dem som trenger det.

Problemet er skapt ved at AFP er gjort om til en tilleggspensjon i stedet for tidligpensjon. Noe som nå også kommer i offentlig sektor. Ny AFP gjør at vi bruker store beløp til tilleggspensjon for mange som egentlig får en god nok alderspensjon uansett.

Som meg selv, som har hatt lønn til jeg ble over 70, men primært for mange i lederstillinger som har god lønn og ofte jobber lenge.

AFP er det ikke meningen at uføre skal få. Enda mer urimelig blir det da at uføre bare får opptjening av alderspensjon i folketrygden til 65 år.

AFP kunne videreført vært grunnlag for en fornuftig løsning for tidligpensjon, selv sammen med pensjonsreformen forøvrig. Men måtte da utformes slik at uttak av en anstendig tidligpensjon ikke kunne kombineres fritt med arbeidsinntekt.

Finansiering kunne styrkes ved at arbeidskjøpere skulle finansiere deler av AFP for de av deres arbeidstakere som gikk av med AFP. Det ville gjort det lønnsomt å legge til rette slik at flere ville jobbe lenger, slik det delvis er fortsatt i offentlig sektor for de som er født før 1963.

Kanskje det er en av årsakene til at avgangsalderen i offentlig sektor fortsatt er høyere enn i store deler av privat sektor?

Når stortingsmeldinga behandler hva som skal til for at flere vil jobbe lenger, finnes det ikke et ord om hva som kan gjøres for at arbeidskjøperne til å gjøre mer for å legge forholdene til rette.

I stortingsmeldinga (meldinga side 71, fra seniorpolitisk barometer 2022) heter det at hele 77 prosent svarer at arbeidsmiljø er meget viktig og ytterligere 19 prosent at det er ganske viktig for å fortsette i arbeid.

Men ikke et ord om hva som kan gjøres for å få det til, bortsett fra fromme ønsker.

Aldersgrensa for pensjon

Regjeringen foreslår å øke aldersgrensen for når du har rett til pensjon fra dagens 67 år.

Aldersgrensa skal flyttes oppover i takt med økende levealder. I tillegg skal nedre aldersgrense på 62 år også opp. Helst litt raskere enn selve pensjonsalderen.

Dette til tross for hvor mange som allerede i dag er blitt uføre før de fyller 67. Andelen som er fysisk og/eller psykisk slitne er betydelig i tillegg til de som har en medisinsk kjennelse for at de er uføre.

Mange må gjerne jobbe lenger forutsatt at en ønsker det og det legges til rette for det. Men økt aldersgrense betyr at i relative lavtlønnsyrker så tvinges mange til å jobbe til aldergrensa. De har ofte ikke tjent nok til å gå av før.

Slik systemet er vil de heller ikke ha muligheten for å tjene opp særlig mer i økt alderspensjon. Mens de med lønn over gjennomsnittet får en årlig avsetning til pensjon på 18,1 prosent som basis for økt pensjon (inntektspensjon), vil relativt lavtlønnede få bare en femtedel av dette.

En ny minstepensjonsfelle. De låses fast i et system som gir en årlig pensjon ned mot minstenivåene i likhet med uføre.

Dette vil ikke løses for noen ved at aldersgrensene heves. Det rammer kun de som allerede kommer dårligst ut. De som har lav inntekt og/eller få år i arbeid vil i praksis være uten mulighet for å ta ut alderspensjon før den formelle pensjonsalderen.

I hovedsak gjelder det store yrkesgrupper der det allerede er store andeler uføretrygdede. Det er vel kjent at der det er flest uføretrygdede er det ofte hardest fysisk arbeidsmiljø og relativt lav lønn. For de relativt høytlønnede spiller den formelle alderen ingen rolle.

Slik straffer pensjonsreformen de som allerede kommer dårligst ut. Mens de som kan jobbe lenge belønnes, sågar med en årlig alderspensjon minst like høy som tidligere inntekt.

Det skapes store nye problemer ved at grunnlaget for alderspensjon er endret fra kollektivt ansvar til individuell belønning og straff.

28.01.2024
08:00
08.02.2024 12:46



Mest lest

– Jeg syns det var vanskelig å slutte. Jeg savnet det sosiale ved jobben i mange år. Jeg måtte til slutt godta at sånn var det, forteller Kari-Mette Nymark fra Oslo. Etter å ha prøvd ut mange ulike attføringstiltak for å få fortsette i jobben som hjelpepleier, ga hun til slutt opp.

– Jeg syns det var vanskelig å slutte. Jeg savnet det sosiale ved jobben i mange år. Jeg måtte til slutt godta at sånn var det, forteller Kari-Mette Nymark fra Oslo. Etter å ha prøvd ut mange ulike attføringstiltak for å få fortsette i jobben som hjelpepleier, ga hun til slutt opp.

Yngvil Mortensen

Kari-Mette mistet pensjonstillegg: – Et ran

Aker Brygge (arkivfoto)

Aker Brygge (arkivfoto)

Simen Aker Grimsrud

Han ville date en kollega, men fikk nei. Saken endte i retten

I dag stopper Bybanen i Byparken i Bergen, men det er planer om ny trase til Åsane. Brandsrud-Rise vil gjerne at den skal gå over Bryggen. - Det er jo finere å kjøre der enn i tunnel, sier han.

I dag stopper Bybanen i Byparken i Bergen, men det er planer om ny trase til Åsane. Brandsrud-Rise vil gjerne at den skal gå over Bryggen. - Det er jo finere å kjøre der enn i tunnel, sier han.

Erlend Tro Klette

Joakim sluttet som taxisjåfør og ble vognfører. Det merkes på lønna

Sist den norske timelønna var på et så lavt nivå, sammenlignet med konkurrentlandene, var helt tilbake i 2004.

Sist den norske timelønna var på et så lavt nivå, sammenlignet med konkurrentlandene, var helt tilbake i 2004.

Illustrasjonsfoto: Brian Cliff Olguin / Ole Palmstrøm / Håvard Sæbø

To grunner til at årets lønnsøkning blir høy

Det er rom for et solid lønnsoppgjør også i år, mener LO-leder Peggy Hessen Følsvik.

Det er rom for et solid lønnsoppgjør også i år, mener LO-leder Peggy Hessen Følsvik.

Leif Martin Kirknes

Dette er LOs viktigste krav foran lønnsoppgjøret

I et rettsforlik går det fram at Ole André Egges arbeidsgiver trekker oppsigelsen.

I et rettsforlik går det fram at Ole André Egges arbeidsgiver trekker oppsigelsen.

Leif Martin Kirknes

Ole André fikk sparken etter Facebook-ytringer. Nå får elektrikeren jobben tilbake

Ringnes-arbeiderne stemte ja til politisk streik mot den økende makta til dagligvarekjedene. Klubbleder Erik Torkelsen får derimot nei til å gjennomføre streiken fra andre hold.

Ringnes-arbeiderne stemte ja til politisk streik mot den økende makta til dagligvarekjedene. Klubbleder Erik Torkelsen får derimot nei til å gjennomføre streiken fra andre hold.

Erlend Angelo

Frustrerte Ringnes-arbeidere varslet ukelang streik. Da satte LO foten ned

Servitører var blant de yrkesgruppene som kunne glede seg over å få mer å rutte med i 2023.

Servitører var blant de yrkesgruppene som kunne glede seg over å få mer å rutte med i 2023.

Sissel M. Rasmussen

Gladnyhet for de lavest lønte. Les hvorfor her

– Først tenkte jeg bare «hva er det du snakker om». En Tesla i vannet er jo ikke noe man hører om hver dag, sier Nicholay Nordahl. 1. februar reddet han to personer fra en synkende Tesla i Oslofjorden.

– Først tenkte jeg bare «hva er det du snakker om». En Tesla i vannet er jo ikke noe man hører om hver dag, sier Nicholay Nordahl. 1. februar reddet han to personer fra en synkende Tesla i Oslofjorden.

Brian Cliff Olguin

Nicholay ble redningsmann da Teslaen havna i fjorden

– Russland har en egen evne til å gå de mest uventede veiene når det gjelder. I det øyeblikket krigen er over må vi, i samarbeid med våre allierte, finne ut hvordan vi vil nærme oss dette. Vi kan ikke ha noen alenegang, sier Rune Rafaelsen.

– Russland har en egen evne til å gå de mest uventede veiene når det gjelder. I det øyeblikket krigen er over må vi, i samarbeid med våre allierte, finne ut hvordan vi vil nærme oss dette. Vi kan ikke ha noen alenegang, sier Rune Rafaelsen.

Helge Rønning Birkelund

Han kjempet for et godt naboskap med Russland. Nå er Rune (69) bare fortvilet

Overgangsalderen kan være slitsomt. Likevel gjøres det ikke mye for å tilrettelegge for kvinnene i den.

Overgangsalderen kan være slitsomt. Likevel gjøres det ikke mye for å tilrettelegge for kvinnene i den.

Brian Cliff Olguin

Anne var på toppen av karrieren. Så kom overgangsalderen

Hanna Skotheim

Gruvearbeider Johan er med på å bestemme lønna di

LO-leder Peggy Hessen Følsvik peker mener det er rom for et solid lønnsoppgjør også i år.

LO-leder Peggy Hessen Følsvik peker mener det er rom for et solid lønnsoppgjør også i år.

Leif Martin Kirknes

LO-lederen er klar for ny storstreik

30 millioner kroner for én bil: Dette er historien om den siste Drammensbilen.

30 millioner kroner for én bil: Dette er historien om den siste Drammensbilen.

Erlend Tro Klette

Norges dyreste bil måtte gjøres styggere med vilje

NTL-leder Kjersti Barsok mener de statsansatte må ha like tariffavtaler framover.

NTL-leder Kjersti Barsok mener de statsansatte må ha like tariffavtaler framover.

Leif Martin Kirknes

Staten har ikke kontroll på lønnsutgiftene sine, mener forbundsleder

Magne Brekken og Wirginia Laszcych jobber som overinspektører i Arbeidstilsynet. Det er en trygghet å være to når de er ute på tilsyn.

Magne Brekken og Wirginia Laszcych jobber som overinspektører i Arbeidstilsynet. Det er en trygghet å være to når de er ute på tilsyn.

Martin Guttormsen Slørdal

Magne og Wirginia bruker kunstig intelligens for å avsløre skurker

SLOSSING PÅ JOBB: Har man lyst til å miste jobben, er slossing i arbeidstida en vei å gå. Bortsett fra om du spiller hockey. Som oftest ender dette bare med utestengelse resten av kampen. I noen tilfeller kan man bli utestengt flere kamper, men man havner ikke i NAV-køen. De holder på til de deiser i isen. Eller til en gir seg. Det siste skjer aldri. Her er det Jørgen Karterud (VIF) og Alexander Bonsaksen (Frisk) som gjør opp. Bonsaksen er forøvrig tidligere VIF-spiller.

SLOSSING PÅ JOBB: Har man lyst til å miste jobben, er slossing i arbeidstida en vei å gå. Bortsett fra om du spiller hockey. Som oftest ender dette bare med utestengelse resten av kampen. I noen tilfeller kan man bli utestengt flere kamper, men man havner ikke i NAV-køen. De holder på til de deiser i isen. Eller til en gir seg. Det siste skjer aldri. Her er det Jørgen Karterud (VIF) og Alexander Bonsaksen (Frisk) som gjør opp. Bonsaksen er forøvrig tidligere VIF-spiller.

André Kjernsli

Vålerenga-spiller og tillitsvalgte Thomas: – Jeg får betalt for å leke

«Mange slitere i arbeidslivet må vente til 2024 med å få ekstrapensjonen AFP», skrev vi i Arbeidsmanden i 2022. Nå er det høyst uklart når hullene i AFP-ordningen skal tettes, sånn at arbeidsfolk ikke mister AFP.

«Mange slitere i arbeidslivet må vente til 2024 med å få ekstrapensjonen AFP», skrev vi i Arbeidsmanden i 2022. Nå er det høyst uklart når hullene i AFP-ordningen skal tettes, sånn at arbeidsfolk ikke mister AFP.

Erlend Angelo

Heller ikke i 2024 blir ny AFP en del av lønnsoppgjøret

BLENDET: Da Emil Kjærvik var seks år så han et uforklarlig, blendende lys på den lyse sommerhimmelen. Siden har han vært fascinert av UFOer og det uforklarlige.

BLENDET: Da Emil Kjærvik var seks år så han et uforklarlig, blendende lys på den lyse sommerhimmelen. Siden har han vært fascinert av UFOer og det uforklarlige.

Håvard Sæbø

Hva var det blennende lyset Emil så? Hittil har ingen kunnet forklare

– Vi har råd til å la være å ta innover oss hva energi faktisk koster, sa Statnett-direktør Hilde Tonne i podkasten Stavrum & Eikeland. (arkivfoto)

– Vi har råd til å la være å ta innover oss hva energi faktisk koster, sa Statnett-direktør Hilde Tonne i podkasten Stavrum & Eikeland. (arkivfoto)

Leif Martin Kirknes

Hvis Statnett-sjefen fikk velge, hadde strømstøtten blitt fjernet