Kjell Werner

kjell.werner@anb.no

Fire og et halvt år etter at britene valgte å vende EU ryggen, er det nå klart hvordan partene skal innrette seg som skilte. Det har vært en lang og kronglete vei. 48 år med et trøblete EU-medlemskap er over.

Det var daværende statsminister David Cameron som i realiteten startet brexit-prosessen da han i 2013 lovet folkeavstemning om spørsmålet. På den måten ville EU-tilhengeren Cameron nøytralisere den interne opposisjonen i Det konservative partiet. Men Cameron feilberegnet EU-motstanden i det britiske folket. Den var større enn han hadde regnet med, og i juni 2016 sa 51,9 prosent av velgerne farvel til EU.

Men det var lettere sagt enn gjort, for alternativet var alt annet enn klart. Theresa May ble ny statsminister og kjempet så godt hun kunne med EU, men den framforhandlede avtalen var ikke god nok for Underhuset i London. Hun fikk tommelen ned gang på gang og kastet dermed til slutt inn håndkleet. Oppdraget gikk videre til Boris Johnson, som julaften kunne triumfere med en avtale i hånden.

Storbritannia har fått en omfattende handelsavtale med EU. Den medfører at britene slipper toll og kvoter på varer. Men julegaven til britene dekker ikke tjenester, som er en viktig del av landets økonomi. Det er nok å nevne det store finansmiljøet i London. Og britiske fiskere er svært misfornøyde med avtalen.

Selv om britene ifølge Boris Johnson har blitt mer herre i eget hus, må de forholde seg til mange av spillereglene i EU. Det blir nemlig et nytt tollregime med mye byråkrati rundt varer som skal inn og ut av EU. Handelshindringer og omkostninger vil bli en hemsko for britisk næringsliv og dermed gi lavere vekst i Storbritannia.

EU har måttet fire på visse posisjoner for å finne kompromisset med Storbritannia. Men EU-toppene har slått ring om prinsippene som ligger i unionens fire friheter. Det må blant annet være likeverdige rettigheter for arbeidstakere og like regler for miljø og statsstøtte. Dersom britene bryter med dette, så kan EU svare med mottiltak i form av toll.

Nei til EUs leder Roy Pedersen mener brexit «aktualiserer enda mer» kravet om en offentlig utredning av alternativer til EØS. Gjerne det. Da kan vi få en mer opplyst debatt hvor EU-medlemskap og handelsavtale skisseres som alternativer.

Det synes imidlertid opplagt at vår EØS-avtale jevnt over er bedre enn britenes handelsavtale. Og det er bred støtte til EØS både i Stortinget og ikke minst i den norske befolkningen. Brexit viser hvor galt det kan gå når alternativet ikke er klart.