Kjell Werner

Mandag er det kommune- og fylkestingsvalg. Det er ikke stortingsvalg før om to år.

I innspurten på valgkampen er det tradisjonen tro partilederdebatter på TV-kanalene. Mange velgere vil derfor bli forledet til å tro at det er rikspolitiske saker som gjelder, men det er det altså ikke.

Glem formuesskatt, lakseskatt, elektrifisering av oljesokkelen, strøm, inflasjon og rentenivå.

Dette bør være temaer når vi nærmer oss stortingsvalget i 2025. Nå er det situasjonen i landets kommuner og fylker som bør stå i fokus noen dager til.

Partiene bør skjerpe seg. Mediene har også et stort ansvar.

Problemet er at det er et utbredt ønske om at rikspolitikerne stiller opp, for å kaste glans og samtidig gi drahjelp lokalt.

Dette er selvsagt et dilemma. Men vi kommer ikke utenom denne dualismen. Og de rikspoliske TV-debattene bidrar til å dra opp temperaturen i debatten, slik at flere tvilere til slutt bruker stemmeretten. I så måte blir demokratiet styrket.

Hva handler så kommunevalget om?

Lokalpolitikerne er skjønt enige om å styrke eldreomsorgen. Når de blir spurt direkte, svarer alle som én at eldreomsorgen må få en større del av den økonomiske kaka.

Hvor det da må kuttes tilsvarende, er det vanskelig å få konkret svar på. En rekke kommuner «reddes» imidlertid noe økonomisk av det faktum at det blir færre skoleelever.

Mange politikere mener at kaka bør bakes større. Det eneste som monner da, er å innføre eller øke allerede innført eiendomsskatt.

Dette er svært omstridt, både politisk og blant velgerne. I den forrige partilederdebatten på TV 2 ble Høyre-leder Erna Solberg overivrig. Hun skrøt hemningsløst av at de fleste kommunene uten eiendomsskatt «faktisk er Høyre-styrte».

Erna Solberg tar feil, kan journalistene i Faktisk.no slå fast. Ap styrer nemlig flest kommuner uten eiendomsskatt, 53 i tallet. Høyre kan bare skilte med 16.

Erna Solberg presiserer at hun mente å snakke om «andel» kommuner og ikke «antall» kommuner. I så tilfelle har hun rett. Men det er altså noe annet enn det hun sa. Det hører med til bildet at 70 prosent av kommunene har eiendomsskatt.

Her passer det å minne om at Erna Solberg har gitt et klart pålegg til Høyres kommunepolitikere.

«Summen av» kommunale skatter, avgifter og gebyrer bør i 2027 ikke være høyere enn i dag, er beskjeden fra Høyres leder. Dersom en avgift går opp, må en annen settes ned.

Dette sier Solberg i en situasjon der et flertall av kommunene varsler at gebyrene på rent vann og renset kloakk vil måtte øke med 10-20 prosent. De øvrige kommunene planlegger for enda høyere påslag.

Vann og kloakk skal finansieres etter selvkost. Alle utgiftene veltes over på hver husstand. Lokalpolitikerne har dermed ikke noe valg.

Ernas pekefinger vil i realiteten slå slik ut: I kommuner med eiendomsskatt er det teoretisk mulig å få regnestykket til å gå opp ved å redusere eller fjerne denne skatten.

Men de Høyre-styrte kommunene uten eiendomsskatt vil sitte i klisteret. Eneste mulighet er å utsette nødvendig oppgradering av vann- og avløpsnettet.

Mange av Høyres ordførerkandidater innrømmer at det er nærmest umulig å innfri partilederens luftige valgløfte. Her gjør Erna Solberg opp regning uten vert.

Det bør velgerne merke seg.