Kjell Werner

kjell.werner@anb.no

Inntektsskatten blir mer omfordelende. Formuesskatten økes. Elavgiften settes ned. Pendlerfradraget og fagforeningsfradraget økes. Kommunene får mer penger. Dette er noen av forslagene som fremmes i den nye regjeringens forslag til justert statsbudsjett for 2022.

AS Norge går godt. Arbeidsledigheten synker, og vi er i ferd med å legge pandemien bak oss. Derfor er det positivt at statsminister Jonas Gahr Støre legger seg på den samme stramme oljepengebruken som Erna Solberg. Bremsene må settes på etter «overforbruket» som var fornuftig å ha i møte med koronakrisen.

Oversikt: Slik treffer det nye statsbudsjettet lommeboka

Den politiske handlingsregelen tilsier at det normalt skal brukes rundt 3 prosent av Oljefondet. Det kan brukes mer i dårlige tider, mens politikerne må holde igjen når det går godt. Det anslås å bruke 3,6 prosent i år. Neste år blir tallet 2,6. Dette innebærer at hver femte budsjettkrone hentes fra Oljefondet.

I klimapolitikken har Ap og Sp funnet et slags kompromiss. Regjeringen følger opp løftet med å øke CO2-avgiften gradvis til 2000 kroner per utslippstonn i 2030. På den annen side reduseres veibruksavgiften slik av bilistenes pumpepris skjermes for 65 prosent av denne avgiften. Dette er et grep som SV misliker. Men det er tvilsomt at Senterpartiet har noe å gå på her. Også Venstre kommer med kraftig kritikk og mener dette er et tilbakeskritt for klimaet på kloden. Det hører imidlertid med til historien at Venstre var med på et tilsvarende grep i Erna Solbergs regjering.

Endringene i statsbudsjettet må sees på bakgrunn av løftene som Arbeiderpartiet og Senterpartiet gikk til valg på og politikken som er nedfelt i plattformen som ble snekret sammen på Hurdal. I så måte er det nye budsjettet som forventet. Her er det få overraskelser.

Det er begrenset hvor mye av budsjettet statsminister Jonas Gahr Støre og finansminister Trygve Slagsvold Vedum kan få endret på i løpet av noen få uker. Den store testen på regjeringens kurs vil være 2023-budsjettet. Neste høst må regjeringen for alvor kvittere ut. Da må det bli vanlige folks tur. Lokalvalget i 2023 vil gi pekepinn om forventningene synes å bli innfridd.

Regjeringen reduserer elavgiften betydelig. En vanlig husholdning vil spare mellom 500 og 100 kroner på dette grepet. Det vil være kjærkomment tilskudd for mange som sliter med å klare rekordhøye strømutgifter. Staten mister dermed avgiftsinntekter på 2,9 milliarder kroner.

Lavere elavgift er riktignok ikke et treffsikkert tiltak, med det er likevel fornuftig bruk av fellesskapets penger. Det er viktig å holde fast på universelle ordninger. Alternativet er å gi støtte til «verdig trengende». Det er et system som er og bør være avleggs for en sosialdemokratisk styrt regjering.

Det samme argumentet passer på forslaget om lavere makspris i barnehager. Høyres Tina Bru kritiserer regjeringen for å smøre for tynt utover. Høyres svar er å hjelpe dem som trenger det mest, altså det motsatte av universelle ordninger. Høyres sanne ansikt er avslørt. Støre & co kan ta kritikken som bevis på at regjeringen er på rett vei.

Det kom som ventet kritikk fra begge kanter. Høyre forsvarer naturlig nok den linjen som er ført de siste åtte årene. Frp kjører egen opposisjonspolitikk. Også Venstre tar noe avstand fra det som var Solberg-regjeringens linje. Ved høstens valg ga velgerne beskjed om at de ville ha en ny kurs. Ap/Sp-regjeringens justerte 2022-budsjett gir oss en god forsmak på denne.

Nå må det forhandles med SV for å få flertall for budsjettet. SV har varslet knallhard kamp. De konkrete SV-kravene vil komme om noen dager. Mindretallsregjeringens våpendragere må være villige til å gi innrømmelser. SV bør innta en konstruktiv og realistisk posisjon. Da kan et godt budsjett bli enda bedre.