Kjell Werner

kjell.werner@anb.no

Åslaug Haga i NHO-foreningen Fornybar Norge roper alarm. Hun mener at vi ikke må la oss lure av en tilsynelatende gladnyhet om at kraftoverskuddet de neste årene ikke vil krympe like mye som tidligere antatt.

Hun viser til forklaringer «som bør få alarmen til å ule blant norske politikere og langt inn i regjeringskontorene».

Hun får en kald skulder fra Dagens Næringsliv.

«Alarmen om at det nå ligger an til færre arbeidsplasser i kraftkrevende industri, kan få ringe i fred», skriver DN på lederplass. Næringslivsavisen mener kort og godt at landet «ikke har behov for flere arbeidsplasser». Avisen poengterer at utfordringen snarere ser ut til å være en økende knapphet på arbeidskraft. DN viser til at det blir flere eldre og færre unge i årene framover.

Mange vil sikkert bli overrasket over at det nettopp er næringslivsavisen DN som stiller seg negativ til kraftkrevende industri her til lands. Men jeg er ikke overrasket. Dagens Næringsliv har lenge drevet et korstog mot denne industrien. Avisen har nemlig stilt seg svært kritisk til ordningen med kompensasjon for CO2-kostnader.

«Næringer som er avhengig av subsidier for å få lønnsomhet, bør heller legges ned», var DNs budskap i mars. Bakgrunnen var at regjeringen hadde blitt enige med industriforbundene i LO og NHO-foreningen Norsk Industri om en justert ordning for CO2-kompensasjon til en prislapp på sju milliarder kroner.

Men dette er ikke subsidier, slik kritikerne hevder.

Det handler om å gi industrien like rammebetingelser som konkurrentene ute i Europa. Formålet er også å forhindre at kraftkrevende industri legger ned i Norge og at produksjonen dermed blir flyttet til land som ikke har like streng klimapolitikk.

Et 40-talls bedrifter her til lands nyter godt av ordningen. Norske industribedrifter må ikke bli straffet for at Norge har ren elektrisk kraft. Alternativet er at norske bedrifter får en dobbel smell, både ved å betale for egne utslipp og gjennom «importerte» høye priser på elektrisk kraft.

Åslaug Haga mener at Norge kan gå glipp av mange nye arbeidsplasser og store inntekter dersom vi ikke snarest mulig får fart på utbyggingen av nytt strømnett og mer fornybar energi. DN svarer med at arbeidsplassene som forsvinner innen olje og gass ikke må erstattes av annen industri.

«Alt tyder på at det vil bli behov for denne arbeidskraften andre steder», skriver avisen på lederplass.

Hvor da? Vil jeg spørre. Innen helse og omsorg, er ett svar. Men vi må ikke glemme at det er private arbeidsplasser som gir oss verdiskapningen vi skal leve av. Samtidig vil det føre galt av sted dersom vi bare ender opp med enda flere frisører.

Gjennom ren energi fra vannkraft har Norge hatt, og bør fortsatt ha, gode naturgitte fortrinn til å ha kraftkrevende industri. Kraftforedlende industri er for øvrig en mer dekkende betegnelse. Vi foredler kraft til eksempelvis aluminium.

Behovet for aluminium vil øke i årene framover.

Og aluminium blir i stor grad gjenvunnet ved at det smeltes om til nye produkter gang etter gang. Dette er god miljøpolitikk på to måter, i form av gjenbruk og det faktum at omsmeltingen krever vesentlig mindre energibruk enn produksjonen i første fase.

I Norge er det sju aluminiumsverk og noen spesialiserte fabrikker som videreforedler aluminium. Norge er i front teknologisk og når det gjelder å utvikle stadig bedre produksjonsmetoder. Dette gir norsk aluminium et stort fortrinn på verdensmarkedet.

Vi har aluminiumsprodukter over alt rundt oss.

I biler, fly, mobiltelefoner, datamaskiner og i emballasje for mat og drikke. Bare for å nevne noe. Dersom aluminiumsproduksjonen i Norge legges ned, vil denne produksjonen bare bli flyttet til andre land. Der blir aluminiumen som oftest produsert mindre miljøvennlig og under dårligere lønns- og arbeidsforhold.

Framskrivninger og prognoser forteller oss at det blir flere eldre og færre unge nordmenn i årene framover.

Dermed blir det også færre yrkesaktive til å finansiere eldrebølgen. Ifølge Statistisk sentralbyrå vil bare hver tredje nordmann være i jobb i 2050.

DN har rett i at det blir økende knapphet på arbeidskraft. Men vi vil uansett trenge flere nye arbeidsplasser, både for å erstatte bedriftene som naturlig forsvinner og for å gi jobb til mange av dem som i dag står utenfor arbeidslivet.

Her tenker jeg først og fremst på det faktum at det har blitt dobbelt så mange unge uføre de siste 10-15 årene. Mange av disse burde ha vært i jobb, helt eller delvis. Vi må i hvert fall legge forholdene bedre til rette for at så skjer. Dette er en utfordring som bedriftene, helsevesenet og rådgiverne i Nav må ta på høyeste alvor.

Bakgrunnen for disputten mellom Åslaug Haga og DN er en fersk analyse fra Norges vassdrags- og energidirektorat.

Den viser oss at kraftoverskuddet vil gå mindre ned enn tidligere antatt. I fjor var anslaget for 2028 på skarve 4 TWh. Nå forventer NVE at kraftoverskuddet «bare» vil halveres fra 18 TWh i 2024 til 9 TWh i 2028.

Men dette er bare tilsynelatende en god nyhet. En viktig årsak til at framtidsutsiktene nå ser bedre ut, er nemlig det faktum at flere nærmest gryteklare prosjekter er droppet eller utsatt. Industriaktørene får rett og slett ikke strømmen de trenger i tide.

Prosjektene blir trolig realisert i andre land, dersom ikke norske myndigheter snarest skjerper seg.

NVE forventer at strømforbruket i Norge vil øke med 14 TWh innen 2028, mens kraftproduksjonen vil stige med bare 5 TWh. Gapet mellom forbruk og produksjon vil altså øke.

Og situasjonen ville ha vært enda verre dersom de aktuelle industriprosjektene ikke hadde blitt skrotet eller satt på vent. «I over 100 år har vi erfart at først kommer kraften, så industrien» skriver den nye sjefen i Norsk Industri, Harald Solberg, i en treffende korreks til DN.

Dagens Næringsliv hyller imidlertid rent markedsmessige løsninger.

DN viser sitt sanne ansikt som liberalistisk avis og ber kraftforedlende industri dra dit pepperen gror. Slik industridød i Norge er dårlig næringspolitikk, negativ distriktspolitikk og et svik mot det norske velferdssamfunnet. Alarmklokkene ringer. DN har tydeligvis øreklokkene på.