Kjell Werner

kjell.werner@anb.no

Bøndene får kompensert for store ekstrautgifter til blant annet diesel og kunstgjødsel. De får også 40.000 kroner på toppen for å tette noe av inntektsgapet til andre grupper i samfunnet.

Det er riktignok varslet oppvask internt i Småbrukarlaget, men det betyr relativt lite i den store sammenheng. I det dominerende og mektige Norges Bondelag er det nemlig stor tilfredshet over jordbruksoppgjøret.

Avtalen innebærer en samlet økning i inntektsmulighetene for 2022 og 2023 på 10,9 milliarder kroner. Bøndenes organisasjoner krevde 11,6 milliarder. Men disse tallene er ikke direkte sammenliknbare. Avstanden mellom partene var derfor større enn det som her kommer til syne ved første øyekast.

Det burde ikke overraske noen at årets landbruksoppgjør ble dyrt for staten – og dermed for skattebetalerne generelt. Landet har fått en Ap/Sp-regjering som lover å løfte bøndene økonomisk. Jonas Gahr Støre har i ett jordbruksoppgjør klart å plusse på mer til bøndene enn det som var tilfellet i de åtte borgerlige årene med Erna Solberg som statsminister.

Det er selvsagt Senterpartiets deltakelse i dagens regjering som her har vært avgjørende. Finansminister og Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum har vært raus overfor bøndene, og landbruksminister Sandra Borch (Sp) har sørget for å ta de nødvendige grepene.

Man høster som man sår. Dette er et uttrykk som betyr at vi må forholde oss til resultatene av det vi selv har satt i gang. Ofte brukes dette begrepet som uttrykk for at vi får som fortjent. Når de gjelder årets jordbruksoppgjør, må ordet fortjent tolkes i positiv betydning.

Er det noen som vet at de høster av det de sår, så er det nettopp bøndene. I fjor sådde bønder flest ved å støtte Senterpartiet ved valget. Nå kan de høste økonomiske frukter av denne investeringen.

Det store problemet for Sp nå er imidlertid at partiet har mistet nesten halvparten av velgerne siden valget i fjor høst. På snittet av mai-målingene har Sp 7,1 prosent. Det er 6,4 prosentpoeng lavere enn valgresultatet.

Senterpartiet er dermed nede på grunnfjellet. Spissformulert er det bare bøndene og noen få til som støtter opp om Sp. Derfor var det avgjørende viktig for Sp å ikke havne i konflikt med bøndene.

Trøsten og håpet for Vedum & co ligger i det faktum at 30 prosent av fjorårets Sp-velgere bare er i tvil om hva de ville ha stemt dersom det var valg i dag. Det er tross alt lettere å få tilbake de som sitter på gjerdet enn å kapre velgere som har gått over til andre partier. Men da holder det neppe med en god landbrukspolitikk. Det må satses bredere for å få tilbake den jevne Sp-velger.

Årets jordbruksoppgjør bringer tankene tilbake til det historiske opptrappingsvedtaket som Stortinget fattet 1. desember 1975. Bakteppet den gang var oljekrise, høy inflasjon og bekymring for norsk matforsyning. Altså noe av det samme som vi nå opplever, blant annet i kjølvannet av Ukraina-krigen.

Bønder på Hitra ledet i 1975 en protestaksjon som ga resultater. Lederen i landbrukskomiteen på Stortinget, SVs Berge Furre, gikk i bresjen for stortingsvedtaket som ga bøndene et økonomisk løft. Inntektsgapet ble noenlunde tettet i løpet av seks år. Siden den gang har pilene igjen pekt i gal retning. Men nå innvarsler altså årets jordbruksoppgjør en ny snuoperasjon.

Samtidig finnes det fortsatt motkrefter. Høyre-leder Erna Solberg frykter at de store milliardoverføringene til landbruket vil legge ekstra press på renta. Frp-leder Sylvi Listhaug mener at regjeringen er raus overfor bøndene. Finansavisen-redaktør Trygve Hegnar karakteriserte bøndenes krav som helt absurd. Bøndene burde ha fått null, mener Hegnar. Nettavisen-redaktør Gunnar Stavrum mener at bøndenes krav må inn i en prioritering med andre gode formål. Beskjeden fra ham er at når krybba er tom, så bites hestene.

Regjeringen har bevisst valgt å prioritere bøndene. Mesteparten av regningen må dekkes inn i neste års statsbudsjett. I så måte skyver regjeringen de tøffe prioriteringene foran seg, vel vitende om at 2023-budsjettet blir enda trangere enn årets. Hvis politikerne bruker for mange oljemilliarder, vil Norges Bank straffe oss alle med en høyere rente enn det som sunt er. Det bør være et tankekors, også for landets bønder.

Bøndenes organisasjoner krever å få tettet inntektsforskjellen med 100.000 kroner. Tilbudet fra staten var på 30.000, og så ble altså resultatet i forhandlingene 40.000 kroner. Regjeringen har lovet å legge fram en forpliktende og tidfestet plan for å tette inntektsgapet mellom jordbruket og andre grupper i samfunnet. Om det reelle gapet er på 100.000 kroner gjenstår å se.

Et eget utvalg er nedsatt for å gi et reelt tallgrunnlag for en slik utvikling. 1. juli får vi ventelig fasiten. Det politisk interessante er hvor mye regjeringen er villig til å plusse på ved nye korsveier og hvor mange år det skal brukes på å tette gapet. Stortingsvalget i 2025 kan også komme til å forkludre en slik plan.

To år med pandemi og den pågående krigen i Ukraina har synliggjort et beredskapsmessig behov for egen norsk matproduksjon av en viss størrelse. Men viktigst: Det er det god distriktspolitikk å sørge for at det drives jordbruk over hele landet. Dette har sin pris, som det for samfunnet er verdt å betale. Regningen må i hovedsak dekkes kollektivt over statsbudsjettet.

Det er bare å se over grensa til Sverige, så ser vi resultatet av mislykket landbrukspolitikk. Den svenske landsbygda er nesten avfolket. Slik vil vi ikke ha det i Norge. Man høster som man sår, også i politikken.