Kjell Werner

kjell.werner@anb.no

Sjefen i Norges Bank var ydmyk i sin årstale torsdag kveld.

«Vi har fem turbulente år bak oss. Trolig har vi mer turbulens i sikte», sa Ida Wolden Bache og viste til krig, handelskonflikter og politiske spenninger i og mellom land.

Hun startet talen med å trekke fram et sitat som økonomiprofessor Victor Norman kom med i sin lærebok om en liten, åpen økonomi. «Noen av de rikeste landene i verden er små. De er også utadvendte», skrev den nå avdøde Norman for over 30 år siden.

Normans poeng er at små land må ta omverdenen som den er. De har små muligheter til å påvirke det som skjer internasjonalt.

Ida Wolden Bache mener at læreboka til Victor Norman bærer sin alder godt. Innsikten den formidler, er minst like relevant i dag. Han var mer økonom enn Høyre-mann.

Norge er som kjent et lite land i verden. Og nå har vi en urolig verden. Det er nok å peke på krigen i Ukraina, den skjøre våpenhvilen i Midtøsten og handelskrigen som USA-president Donald Trump har satt i gang.

Ida Wolden Bache spør seg så hva hun og vi andre kan lære av erfaringene fra de siste fem årene.

Hun innrømmer ærlig at Norges Bank undervurderte inflasjonen som kom etter pandemien. Og bankens prognoser tok naturlig nok ikke høyde for at Russland skulle gå til fullskala angrepskrig i Ukraina.

«Vi har lært at vi trenger data og modeller som i større grad fanger opp brå skift i økonomien», sa en ydmyk Ida Wolden Bache. Hun mener at pengepolitikken må ha evne til å snu seg raskt rundt når utsiktene endrer seg.

Sentralbanksjefen mener at samspillet i den økonomiske politikken hindrer at vi får selvforsterkende lønns- og prisspiraler slik Norge hadde på 1970- og 1980-tallet.

Hun gir ros til partene i arbeidslivet for å bidra til en koordinert lønnsdannelse der det legges vekt på sysselsettingen. Dette er et konstruktivt signal ved inngangen til årets lønnsoppgjør.

I den forbindelse er det verdt å trekke fram at det nå har blitt en debatt om det politiske mandatet til Norges Bank. Sjeføkonom Roger Bjørnstad i LO ber finansminister Jens Stoltenberg (Ap) om å sette i gang en større evaluering av hvordan mandatet har blitt fulgt opp i praksis, med utgangspunkt i erfaringene fra 2021 og fram til nå.

LO-økonomen mener at Norges Bank har hevet renta for mye for å hanskes med en inflasjon som i stor grad har blitt importert.

Nå når rentetoppen er nådd, er det ifølge Bjørnstad et riktig tidspunkt for en slik evaluering. Og han får følge av flere økonomer i Statistisk sentralbyrå, som mener tiden er inne for å kikke Norges Bank i kortene.

Ida Wolden Bache advarer mot å skape tvil om hva som er Norges Banks oppgave. «Ikke kødd med mandatet mitt», var hennes beskjed til regjeringen i fjor sommer. Men sentralbanksjefen avviser likevel ikke regelmessige gjennomganger, men poengterer at det da bør skje på tidspunkter som er bestemt på forhånd. Dette er et godt råd og dermed en utfordring som politikerne bør ta.

Politikerne bør også være forsiktige med å forsyne seg for grovt av de 20.000 milliardene i Oljefondet.

«Vi må være forberedt på at fondet kan falle mye i verdi», advarte sentralbanksjefen. Oljefondet finansierer i dag mer enn hver femte krone på statsbudsjettet.

Politikerne bruker i år 460 oljemilliarder til gode formål. Uten disse ekstramilliardene måtte vi eksempelvis ha lagt ned Forsvaret, stengt alle sykehusene, droppet all samferdsel og fjernet barnetrygden. Dette perspektivet bør gi grunn til ettertanke.

Å fyre opp med enda flere oljemilliarder vil føre til overoppheting av norsk økonomi, med den følge at inflasjonen igjen øker. Da må Norges Bank svare med å sette renta opp. I stedet for ned, som vi alle nå venter på.

Selv om Ida Wolden Bache er lærevillig, forsvarer hun rentepolitikken som Norges Bank har ført.

For å komme kritikerne i møte, poengterer hun at hensynet til sysselsettingen veide tungt da styringsrenta ble gradvis hevet til 4,5 prosent.

Den gode nyheten er at vi nærmer oss tidspunktet for å lette litt på bremsen. Det første rentekuttet kommer trolig i mars. Det store spørsmålet er hvor mange kutt det blir senere i år.

Vi må uansett belage oss på et høyere rentenivå enn det vi har vært bortskjemte med de siste ti årene. Vi kan like det eller ikke. Sånn er det bare. Dette kunne sikkert Victor Norman ha gitt oss en god pedagogisk leksjon om hvis han fortsatt hadde vært blant oss.

Og professoren kunne fortalt at et lite land som Norge taper på å isolere seg.