Kommentar:
«Et mer moderat Høyre»
Linda Hofstad Helleland har ledet Høyres programkomité.
Leif Martin Kirknes
Stø kurs uten store krumspring.
kjell.werner@anb.no
Det kan stå som merkelapp på forslaget til nytt Høyre-program. Partiet legger seg på en moderat linje. Det foreslås mer av det som har vært politikken til Erna Solbergs regjering.
Programkomiteens Henrik Asheim antyder skatte- og avgiftslettelser på mellom 10 og 15 milliarder kroner. Dette er et lavere nivå enn det Erna Solbergs regjering klarte i de første fire årene, men høyere enn i inneværende periode. Lavere formuesskatt på bedriftenes arbeidende kapital er hovedprioritet. I tillegg foreslås det å innføre et eget jobbskattefradrag for unge under 30 år.
Programmet bærer navnet «Vi tror på Norge». Det er beskrivende nok en blåkopi av navnet på gjeldende program. Nå gjelder det å videreføre kursen som er staket ut. Men programkomiteen har også funnet noe som kan være politiske godbiter å kapre velgere på - det være seg liberalisering på noen områder og mindre raushet på andre områder.
Ett slikt forslag er å åpne for at butikkene kan selge øl helt fram til klokken 23.00 på alle virkedager. Polet skal få selge sterkere saker helt fram til klokken 20.00. Lavere avgifter på grensehandelsutsatte varer er et løfte som går i den samme retningen. På den annen side blir innvandringspolitikken strammet inn. Mennesker på flukt skal primært hjelpes gjennom økonomisk støtte i nærområdene. Og så skal kvoteflyktninger prioriteres.
Høyre velger å gå på gummisåler for ikke å komme i for hard konflikt med fagbevegelsen. Ordet sykelønn er ikke nevnt. Fagforeningsfradraget skal også beholdes. Det vil trolig innebære at dette fradraget taper sin verdi, slik det har gjort hvert år siden 2013. Det ligger imidlertid en tydeligere rød klut i Høyre-programmet. Partiet vil nemlig vurdere videre oppmykinger i arbeidsmiljøloven for å gjøre den mer fleksibel.
Partiet sier ja til å innføre rett til å tjene opp pensjon fra første krone. Problemet er bare at forutsettes at dette skal gjøres «i samråd med» partene i arbeidslivet. Det er vel kjent at NHO har satt seg helt på bakbeina. Vi tør minne om at daværende NHO-sjef Kristin Skogen Lund samtidig sa at dette er et politisk spørsmål. Derfor blir det i beste fall urent spill når Høyre nå sender ballen tilbake til partene i arbeidslivet. Bløffen er avslørt.
Det blir tydelig at Høyre nå forsøker å få tilbake velgere som har rømt til Senterpartiet. Lederen av programkomiteen, Linda Hofstad Helleland, har jo blitt distriktsminister. Hun har et svært så beskjedent ansvarsområde i regjeringen, men hun har satt et ditto større stempel etter seg i programmet. Mer lokalt selvstyre er en beskjed som gis, blant annet når det gjelder motorferdsel i utmark.
På miljøsiden vil Høyre øke CO2-avgiften. Partiet lover gradvis å trappe ned elbilfordelene og samtidig innføre veiprising. Høyre holder også fast på at områdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja skal konsekvensutredes for eventuell oljevirksomhet. Samtidig lover Høyre «kostnadseffektive» prosjekter for fangst og lagring av CO2.
Høyre vil fortsette å bruke ostehøvelen jevnt på alle områder for å effektivisere offentlig sektor. Det er en blind og feig måte å drive politikk på. Politikerne må ikke skyve byråkratene foran seg. Politikk bør i stedet være å prioritere hvilke saksområder som skal få mer å rutte med og hvor det må kuttes. Slik sett er det forbilledlig at Høyre er ærlig på at staten skal selge seg ned som eier i oljeselskapet Equinor. Her viser Høyre sitt sanne jeg.
Det samme ser vi når Høyre vil ha en effektiv offentlig sektor «med større innslag av private aktører». Partiet lover redusert SFO-betaling for lavinntektsfamilier, altså mer behovsprøving framfor universelle ordninger. Fritt behandlingsvalg skal utvides til å omfatte flere helsetjenester, og partiet vil øke bruken av private avtalespesialister. Eldre skal også få en bytterett når det gjelder sykehjemsplass og helsetjenester i hjemmet.
Selv om partiet har moderert seg litt, er det fortsatt mye klar Høyre-politikk igjen. Den politiske venstresiden har i så måte nok å ta tak i. Det synes allerede klart at høyere eller lavere skatt vil stå sentralt som tema i neste års valgkamp.