JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Kommentar

«EU må forstå Norge»

Vedum skal ha ros for at han fører en aktiv linje overfor EU, skriver Kjell Werner.

Vedum skal ha ros for at han fører en aktiv linje overfor EU, skriver Kjell Werner.

Jan-Erik Østlie

Dette er et meningsinnlegg. Det er skribentens mening som kommer til uttrykk. Du kan sende inn kronikker og kronikkinnlegg til FriFagbevegelse på epost til debatt@lomedia.no
Warning
Finansminister Trygve Slagsvold Vedum har vært i Brussel for å forklare EU hva som er norsk distriktspolitikk.

kjell.werner@anb.no

Bakgrunnen er striden om hvordan Norge kan bruke den differensierte arbeidsgiveravgiften.

Denne avgiften er geografisk differensiert i sju soner, og den varierer fra null i Nord-Troms og Finnmark til 14,1 prosent i Oslo.

Tirsdag møtte Vedum EUs finansministre og presidenten i ESA, som er EØS-avtalens kontrollorgan.

«De skjønte veldig godt hva jeg sa. Jeg opplevde egentlig en veldig god tilbakemelding», sier Trygve Slagsvold Vedum til Nationen.

Han fikk løfter om at de skulle undersøke hvor stort handlingsrom Norge har på dette punktet. Finansministeren lover å ta flere runder med EU for å løse denne floken.

Poenget er at forbud mot å gi statsstøtte til bedrifter tolkes så firkantet av EU at det i noen tilfeller fratar norske distriktsbedrifter muligheten til å nye godt av redusert arbeidsgiveravgift.

Dette gjelder spesielt nystartede bedrifter. I tillegg dreier det seg om ulike regnskapsstandarder. EU har nemlig bestemt at differensiert arbeidsgiveravgift ikke kan gå til bedrifter som er i ferd med å gå over ende.

Problemet er bare at den strenge EU-tolkningen fører til at bedrifter som har livets rett blir karakterisert som å ikke ha det.

Den differensierte arbeidsgiveravgiften ble innført allerede i 1975.

Avgiften har vært et viktig virkemiddel for å stimulere til bosetting og sysselsetting i distriktene. Systemet måtte legges betydelig om da Norge og EU inngikk EØS-avtalen i 1992, men hovedtrekkene ble bevart etter en viss tautrekking med EU.

Og siden den gang har det vært nye runder med EU om systemet. Gjeldende ordning er godkjent av ESA for perioden 2022-2027.

Regjeringen lover å fornye og forsterke distriktspolitikken. Utfordringene er kjent:

Noen steder er det mangel på jobber. Andre steder er det jobber, men mangel på folk. Det er behov for en snuoperasjon etter åtte års sentraliserende politikk under Erna Solbergs regjering. Svarene får vi ventelig i den nye distriktsmeldingen våren 2023.

Den geografisk differensierte arbeidsgiveravgiften er en juvel i den norske distriktspolitikken.

Det er viktig at vi har norske politikere som ser verdien av dette virkemiddelet og tar en kamp for å beholde systemet. På denne måten blir arbeidskraften billigere i de aktuelle strøkene av landet.

I neste omgang vil det stimulere til etablering av bedrifter og bosetting i disse kommunene. Avgiften er treffsikker og enkel å administrere.

Finansminister Trygve Slagsvold Vedum skal ha ros for at han fører en aktiv linje overfor EU.

Handlingsrommet må utnyttes og firkantede regler må tolkes ut fra en norsk virkelighet.

Vi kommer langt med sunt bondevett, også i Brussel. 

Annonse
Annonse