Fredrik Mellem

Fri bevegelse av mennesker: Hundretusener av nordmenn har de siste 25 årene benyttet seg av muligheten til å studere eller søke arbeid hvor de vil i EU. Norske pensjonister bosetter seg i Spania etter eget forgodtbefinnende – uten å måtte søke om tillatelse eller risikere å få avslag. Unge nordmenn har like rettigheter som EU-borgere ved alle universiteter i EU og kan søke seg til et hvilket som helst europeisk universitet. Tusenvis av nordmenn har funnet kjærligheten med en annen europeer og stiftet familie. Enten der ute – eller her hjemme. Hvor skal de bo? Det har disse familiene friheten til å bestemme selv. Dette uten prosedyrer, ventetid eller risiko for avslag på søknader. Med disse flotte ordningene for oss følger selvfølgelig også at borgere av andre land som er med i ordningen kan komme hit. Mange nederlendere har for eksempel funnet veien til Telemarks dype skoger. Dette er frihet for menneskene i Europa. Norge er en del av Europa.

ph

Fri bevegelse av investeringer: Hundretusener av nordmenn jobber i en bedrift her hjemme i Norge, som er basert på utenlandske investeringer. Dette er investeringer og arbeidsplasser som har kommet til Norge fordi det oppleves som trygt å investere her. Investorer vet at de har rettssikkerhet (domstoler) gjennom EU/EØS. De vet at Norge ikke plutselig kan finne på å innføre egne eller bli utsatt for andres proteksjonistiske tiltak, eller at vi risikerer å få en regjering som gjør beslag i investeringene deres. Også dette skaper frihet for menneskene i Norge. Mange kan på grunn av dette fortsette å arbeide og bo der de ønsker. Den utenlandskeide hjørnesteinsbedriften sørger for at lokalsamfunnet fortsatt er liv laga. Det oppleves også som trygt å investere i Norge på grunn av de to neste frihetene:

Fri bevegelse av varer og tjenester: Norske varer og tjenester har gjennom EØS-avtalen sikkerhet for en permanent og helt problemfri adgang til det europeiske markedet – og har også rettssikkerhet på dette markedet. Dette siste er viktig. Vi har for eksempel en handelsavtale med Russland. Denne har ikke vist seg å være til hinder for at Russland plutselig kan nekte import av norsk fisk – med grunnløse påstander om helserisiko eller dumpinganklager som eneste begrunnelse. Vi har også handelsavtale med Kina. Den har vist seg lite verdt når for eksempel Nobelkomiteen finner på å dele ut en pris til en kinesisk opposisjonell. Da blir det bråstopp i forholdet til Kina, og norske arbeidsplasser går tapt. I disse sakene er det en viktig forskjell på EU-medlemskap og EØS. Kina og Russland kan ikke like enkelt utsette Sverige, Danmark eller lille Estland for det samme. Da får de hele EU mot seg. Selv Kina og Russland skal være forsiktige med å legge seg ut med EU. Små enkeltstående land som Norge kan man derimot skalte og valte som de vil med. Makta rår. Handelsavtaler er fint, men noen garantier gir de altså ikke. EØS-avtalen sikrer oss ikke mot urimelig behandling av slike land. Det er det bare EU-medlemskap som kan gjøre. Overfor EU-landene er imidlertid EØS-avtalen nok. Ingen EU-land kan behandle oss slik – fordi vi gjennom EØS har rettssikkerhet på det indre markedet.

Om du ikke selv føler at du drar nytte av EUs fire friheter, har du ganske sikkert barn, søsken, barnebarn, nevøer eller nieser som gjør det.

Det vi imidlertid ikke har gjennom EØS-avtalen er mulighet til å gjøre norske interesser gjeldende i beslutningsprosessene i EU. Det representerer et alvorlig demokratisk underskudd at vi ikke er representert i EUs organer. Norske interesser blir dermed ikke hensyntatt når kompromisser skal lages. I flere hundre år var nordmenn henvist til å reise til Stockholm eller København for å tale vår sak – ofte for døve ører. Dette ble det slutt på i 1905. Ved å stå utenfor EU blir det likevel sånn igjen. I stadig større grad blir vi henvist til å skrape på dørene i Stockholm og København når vi trenger å bli hørt. Der har de gjerne mer enn nok med sitt.

ph

Danske Socialistisk Folkeparti er SVs nærmeste søsterparti. SF er positive til EU. Deres EU-parlamentariker, Margrete Auken, uttalte nylig om Norge: «Dere er med overalt, bortsett fra der hvor dere kan bestemme ting. Du må være norsk for å synes det er sexy.» Godt sagt egentlig. Vi er B-medlemmer i EU og litt annenrangs borgere i Europa. Noen ganger betaler vi en pris for det. Det kan bli oftere i fremtiden. Det er likevel langt bedre å være B-medlem enn å stå helt alene.

I 1950 utgjorde europeere 22 prosent av verdens befolkning. I dag er vi under 7 prosent av verdens befolkning. Andre regioner vokser seg store både i antall mennesker og i økonomisk styrke. Samtidig fortsetter økonomien å bli mer og mer internasjonal. Hvis vi europeere vil ha noe vi skal ha sagt i fremtiden, og ikke vil at India, Kina og USA skal avtale seg imellom hvordan tingene skal være – så må vi lære oss å samarbeide i Europa.