Kjell Werner

kjell.werner@anb.no

Striden står om fastlegenes plikt til å gå legevakter. Legene mener at denne arbeidsbelastningen er for høy. Legeforeningen krever derfor at legene skal kunne nekte å gå mer enn sju timers legevakt i uka, tilsvarende 28 timer beredskapsvakt. Kommunesektorens organisasjon (KS) sier nei til en slik avtale og begrunner det med at mange innbyggere da tidvis vil stå uten legevakt.

Landets 5.000 fastleger har en rekke oppgaver utover det å være vanlige leger for deg og meg. Det dreier seg om å stille opp på sykehjem og helsestasjon. I tillegg er altså fastlegene pålagt å gå legevakt i turnus. I byene har fastlegene som regel mange pasienter og bruker mesteparten av sin tid på dette. I små kommuner har legen færre pasienter og bruker her mer tid på legevakt og sykehjem. Derfor er det nettopp i de små kommunene at legevakter er den største utfordringen, for ikke å si problemet.

Men legevakt er så mangt. Her må man skille mellom tilstedevakt, beredskapsvakt, hjemmevakt, dagvakt og bakvakt. Det ligger i sakens natur at det er mer slitsomt å være i aktiv tjeneste på legevakten enn å være en sovende bakvakt som sjelden blir tilkalt. Men i dagens streikesituasjon kjører Legeforeningen fram de mest ekstreme eksemplene. De er reelle nok, men ikke dekkende for det totale bildet.

Det er høyst forståelig at Legeforeningen kjemper for sine medlemmer. Legevaktene er for mange en tøff belastning, og det innrømmer da også KS. På den annen side må vi også skjønne kommunenes situasjon. De er pliktige til å sørge for en døgnbemannet legevakt. Dette er i utgangspunktet ekstra krevende i de små kommunene. Derfor vil det være urimelig å påføre disse kommunene en ny ekstraregning i form av en, for legene, bedre ordning.

Helseminister Bent Høie (H) toer passivt sine hender. Staten er riktignok ikke formell part i konflikten som har ført til streik, men ministeren innrømmer samtidig at staten har en rolle å spille. Høie sier at «et større sett av virkemidler må og skal vurderes». Men først trengs det mer kunnskap om innholdet i og omfanget av legevaktarbeidet i ulike deler av landet. Derfor skal det nedsettes en ekspertgruppe for å se nærmere på legevaktsystemet. Spørsmålet ble dessverre knapt berørt i regjeringens ferske handlingsplan for fastlegene.

Konflikten kan ikke løses av Legeforeningen og KS alene gjennom en toårig avtale. Her må staten komme inn i bildet og bidra til en langsiktig og solid legevaktordning til det beste for fastleger, kommuner og ikke minst potensielle pasienter. Helseminister Bent Høie sitter på medisinen som kan få partene tilbake til forhandlingsbordet.