Kjell Werner

kjell.werner@anb.no

Bare siden i fjor høst har det blitt 26.000 flere i denne køen. Helseminister Ingvild Kjerkol (Ap) lover «kraftfulle og strukturelle grep», men de må dessverre vente til statsbudsjettet for 2023. Regjeringen klarte nemlig ikke å finne ei ekstra fastlegekrone i det reviderte 2022-budsjettet som nylig ble presentert.

Helsedirektør Bjørn Guldvog slår alarm. Han mener at det er behov for raske tiltak for å snu trenden. Helsedirektoratets rapport om fastlegeordningen er dyster lesning. Rekrutteringen av nye fastleger går for tregt, og hver fastlege har for mye å gjøre. Et tilnærmet likt budskap presenteres i en rapport fra Oslo Economics og Universitetet i Oslo. 80 prosent av fastlegene melder her om for stor arbeidsbelastning.

Det er drøyt 20 år siden vi alle fikk våre egne fastleger. Ordningen er et stort gode for Ola og Kari. Og den var lenge en suksess, inntil Stortinget vedtok å overføre sykehusoppgaver til kommunene. Dermed fikk fastlegene for mye å gjøre. I mai 2020 la daværende helseminister Bent Høie (H) fram en handlingsplan for å styrke fastlegeordningen.

Men tiltakene i planen har ikke hjulpet nevneverdig. Siden den gang har det tvert om blitt 66.000 flere nordmenn som er uten fastlege. Dagens helseminister har arvet disse problemene. Men Ap/Sp-regjeringen har så langt gjort fint lite, selv om situasjonen har gått fra vondt til verre.

Det er en utvikling vi har sett i mer enn ti år. Det er sammensatt og ikke mulig for regjeringen å løse på et halvår», sier Kjerkol til avisen Dagens Medisin. Ministeren lover å se på basisfinansieringen, og hun vil lytte til hva de unge legene prioriteter og ønsker seg av rammebetingelser.

Støre-regjeringen klarer naturlig nok ikke å prioritere «alt» i et statsbudsjett hvor mye allerede er bundet opp i arven fra Erna Solberg. 2023-budsjettet blir det første som dagens regjering lager fra grunnen av. Samtidig er det er faktum at samfunnet vil spare store kostnader på andre områder dersom fastlegene får gjort en bedre jobb med hver pasient. Derfor burde det ha vært mulig å styrke fastlegeordningen allerede nå.

Men fastlegekrisen handler ikke bare om mer penger. Mye vil være gjort ved å avlaste fastlegene for arbeidsoppgaver og byråkrati som de strengt tatt ikke behøver å utføre. Det kan gjøres med et politisk pennestrøk dersom viljen og evnen er til stede.

Det synes opplagt at en svekket fastlegeordning i første rekke vil ramme de mest sårbare pasientene. Diagnosen er stilt. Ingvild Kjerkols klare løfte fra fjorårets valgkamp forplikter. Nå må regjeringen snarest skrive ut resepten.