Kjell Werner

kjell.werner@anb.no

Sp har nå 14 prosent oppslutning på snittet av målingene for august. I januar var Sp-snittet 20 prosent. Går vi bak disse tallene, finner vi at Sp har mistet både nye og gamle velgere. Med «gamle» mener vi dem som stemte Sp ved stortingsvalget i 2017, mens de «nye» er velgerne som har falt av siden nyttår.

I januar hadde Sp grepet om 85 prosent av velgerne som stemte på partiet for fire år siden. Nå er denne lojaliteten nede i 65 prosent. Bak disse tallene gjemmer det seg 60.000 gamle Sp-velgere som nå har satt seg på gjerdet eller som har rømt til Ap, Høyre og Frp. Her ligger øyensynlig den store overraskelsen i velgerbevegelsene det siste året. På toppen av dette kommer de ferske sympatisørene som Sp hadde tak på i vinter.

Kommentar: «Stem arbeidsfolk inn på Stortinget», oppfordrer Eline Lønnå

Valgforskere og kommentatorer har mange og sprikende forklaringer på hvorfor Senterpartiet har falt så mye på målingene. Sp har i flere år kapret mange tilhengere ved å fronte klar og sterk kritikk av regjeringens sentraliserende politikk. Nærpolitireformens manglende nærhet til folket er ett eksempel. Dette er et tema som har kommet mye i bakgrunnen i årets valgkamp. Økende forskjeller, skatt og ikke minst klima har dominert.

Men Senterpartiets fall skyldes neppe klimaspørsmålet, for Sp har jo i første rekke mistet velgere til Ap, Høyre og Frp. Dette er alle partier som vil fortsette å lete etter olje og gass på norsk sokkel. Mye av årsaken til Sp-kollapsen er nok snarere at Høyre og Frp har lyktes å skremme Sp-sympatisører med at en rødgrønn regjering kan komme til å bli avhengig av støtte fra MDG eller Rødt.

Kommentar: «Senterpartiet kollapset på oppløpet i 1997. Skjer det samme nå?»

Senterpartiets strategi om å ønske en Sp/Ap-basert regjering, altså holde SV unna, kan også ha virket mot sin hensikt. Videre var det en bommert av Trygve Slagsvold Vedum å flørte med Høyre i et intervju med Aftenposten. Senterpartiets parlamentariske leder Marit Arnstad forsøkte seg på brannslukking i Klassekampen. Her gjorde hun det klart at en eventuell mindretallsregjering av Sp og Ap vil måtte hente støtte for statsbudsjettet hos SV, altså ikke fra høyresiden.

På toppen av tabbelista står imidlertid Senterpartiets kroning av Vedum som partiets statsministerkandidat. Statsministermålinger viser at Vedum har liten støtte. Samtidig ble det en forsterket debatt om spill og posisjoner. Vedum var en positiv eksponent for å unngå en slik avsporing – helt til han gikk i sin egen felle under «kroningen» i juni. Senterpartiets saker kom dermed enda mer i bakgrunnen. Sp-lederen vil i årets valg bli målt mot toppnoteringen i vinter, ikke 2017-resultatet på 10,3 prosent. Så ubarmhjertig er politikken.