Kun 62,2 prosent av velgerne deltok i årets kommunevalg.
Cornelius Poppe / NTB
Kommentar
Flere må bruke stemmeretten
Lav valgdeltakelse er et sykdomstegn.
Nærmere 40 prosent av velgerne satt hjemme på valgdagen. Bare 62,2 prosent av de stemmeberettigede benyttet seg nemlig av stemmeretten ved årets kommunevalg.
Og enda verre var det for fylkestingenes del. Der var valgdeltakelsen skarve 57,8 prosent. Til sammenligning var det 77,2 prosent i gjennomsnitt for hele landet som brukte stemmeretten ved stortingsvalget for to år siden.
Det er urovekkende for demokratiet at så vidt mange ikke deltar når vi velger våre folkevalgte, i dette tilfelle representanter til kommunestyrer og fylkesting. Det er verdt å nevne at bare 48,5 prosent av velgerne i Stovner bydel i Oslo brukte stemmeretten mandag. Lav valgdeltakelse i deler av befolkningen kan føre til at velgergrupper faller utenfor de demokratiske prosessene.
Vi bør diskutere hvordan vi kan få flere til å stemme ved valgene til kommunestyrer og fylkesting.
En løsning som trolig vil gi positiv effekt er å arrangere lokalvalg og stortingsvalg på samme dag hvert fjerde år. La oss se til erfaringene svenskene gjorde da det ble felles valgdag i Sverige i 1970. Da økte deltakelsen ved kommunevalgene.
Det samme vil trolig skje her til lands dersom Norge går over til en felles valgdag.
La oss ta noen ferske tall fra andre siden av Kjølen: Da svenskene gikk til valgurnene i 2022, var det 84 prosent oppslutning i riksdagsvalget og 80 prosent som brukte den lokale stemmeseddelen.
Utfordringen er at det ikke er politisk flertall i Norge for en slik omlegging.
Martin Kolberg gikk inn for felles valgdag da han var partisekretær i Arbeiderpartiet. Men han fikk ikke Ap-landsmøtet i 2009 med seg på forslaget. Daværende nestformann i Frp, Per Sandberg, var også blant dem som ivret for felles valgdag.
Det er naturlig nok stor frykt for at lokalpolitikken skal bli enda mer overskygget av rikspolitikken enn det som er tilfellet i dag. Men her må gevinsten ved felles valgdag veies opp mot svakhetene.
En felles valgdag vil kunne skape større samsvar mellom rikspolitikken og lokalpolitikken, på godt og vondt. Først og fremst vil flere bruke den lokale stemmeseddelen. Med fire år mellom hvert valg, ikke bare to, får politikerne større armsleng til å tenke mer langsiktig.
Da kan det tas grep som virker å være upopulære i øyeblikket, men som trolig gir positive resultater om et par år. Dagens ordning med valg hvert annet år fører fort til at politikerne blir for forsiktige. Neste valg er jo hele tiden rett om hjørnet.
Lav valgdeltakelse og likegyldighet er et sykdomstegn.
Vårt demokratiske folkestyre er avhengig av at velgerne i stort monn bruker stemmeretten og ikke sitter hjemme på valgdagen.
Mest lest
LO og NHO har sammen utredet en «reformert AFP», og LO ønsker at denne skal bli del av et samordnet tariffoppgjør til våren. Men innad i LO har det vært svært ulike syn på forslagene som er lagt fram - og nå begynner tiden å renne ut.
Tormod Ytrehus
Pensjonsordning kan snart forsvinne: Dette handler AFP-striden om
– Jeg ønsker ikke å bli rik på en forsikring. Alt jeg håper på nå er å få nedbetalt gjeld, forteller Rune Sundmoen som er et av ofrene i Alpha-saken.
Martin Guttormsen Slørdal
300 yrkesskadde nordmenn rammes av et hull i loven. Rune er blant dem
Hanna Skotheim
Foreslår nye regler: Flere kan gå glipp av Nav-penger
Martin Guttormsen Slørdal
Ny pensjon kan svekke Norges sikkerhet: Fire av ti i Forsvaret vil slutte
Det er kun 1.200 meter mellom bebyggelsen og den nærmeste vindmølla i Havøysund. Likevel har det vært lite protester mot vindparken.
Håvard Sæbø
Oppgitt ordfører: – Man kan jo lure hva staten har tenkt å bruke Finnmark til
– Nå kommer vi med vårt krav, der vi ivaretar våre medlemmers utfordringer og muligheter, sier forbundsleder Jørn Eggum.
Håvard Sæbø
AFP har skapt storkonflikt mellom LO-forbund. Her er Fellesforbundets løsning
Merethe Solberg er bekymret for at flere ikke vil klare seg gjennom alle krisene med pandemi, dyrtid og rentehevinger.
Erlend Angelo
Renta øker igjen: – Folk går fra den ene krisa til den andre
Jørn Teigen har jakt som sin hobby. Uten ekstrajobben hadde det ikke blitt like mange opplevelser i naturen.
Privat
Jørn var lei av å ha dårlig råd. Nå jobber han ekstra og jakter egen mat
– Om jeg noen gang klarer å slippe tankene: «Gir jeg barna det de trenger? Er det bra nok?». Det tviler jeg dessverre på, sier småbarnsmoren. Fortvilet forsøker hun å skaffe det helt nødvendige av mat og klær til sine fire barn.
Tomm Pentz Pedersen
«Silje» (42): – Jeg bruker strøm kun i ukene barna er hos meg
Erlend Angelo
Tordis gleder seg fortsatt til å gå på jobb etter 47 år. Her er hemmeligheten
Køen ble lang for å sikre seg en pose mat.
Tom Vestreng, Dagsavisen
Krisa øker ved Fattighuset: – Rundt 100 må gå tomhendt hjem
Sjåførene frykter det betyr at de må utføre samme jobb, på dårligere betingelser og lavere lønn. (Illustrasjonsfoto)
Alf Ragnar Olsen
Sjåførene i Posten frykter lavere lønn for samme jobb
Nav må ta utgangspunkt i at mottakeren ikke kjenner reglene og heller ikke enkelt kan forstå juridiske tekster, mener sivilombud Hanne Harlem.
Hanna Skotheim
Nav begrunner avslag for dårlig, mener Sivilombudet
Jan-Erik Østlie
Ap-topp: – Vanlige folk har også to biler, hus og gode liv. Det er ikke alle som strever
Richard Storevik i Fellesforbundet krever at bankene – i de vanskelige tidene som er nå – ikke øker utlånsrenten ytterligere etter Norges Banks siste renteheving.
Roy Ervin Solstad
Fagforeningsleder åpner for bankboikott etter renteheving
GOD STEMNING: ... på kokeriet. Der det visstnok ikke jobba så mange damer, men Marit Lovise Hanekam (til venstre) og Renate Øvstetun Tungen smilte i alle fall bredt!
Erlend Angelo
Den tradisjonsrike norske familiebedriften skal lære amerikanerne å drikke saft
Jøran Grønstad
Erling Braut Haaland er første fotballspiller på lista over Norges rikeste
Sina Hennig og Robin Bull Kulseth studerer sosialt arbeid og har fått boka «Vi fattigfolk» av Anna-Sabina Soggiu. På torsdag var de på bokbad med forfatteren.
Jonas Fagereng Jacobsen
Kan Robin fra Oslos vestkant forstå fattigdom?
Hverdagen til Bergersen består av flere hjelpeapparat. På hodet har hun satt inn et CI-apparat som hjelper henne med å oppfatte lyder og foran henne på bordet ligger en høyttaler som hun bruker når hun skal snakke med folk på telefonen.
Hanna Skotheim
Da døve Hilde ble ansatt, var flere skeptiske
NYE FARGER: Det nye tøyet som er tilpasset kroppen bedre, rulles nå ut i Norge. Fargene er endret for å være mer synlig i trafikken.
Pressefoto: Hans Fredrik Asbjørnsen/Hydro