Helena Aanstad, jurist i Caritas Norge 

For første gang har en arbeidsgiver blitt dømt til å betale erstatning og betinget fengsel for å underbetale en ansatt.

Det markerer et betydelig fremskritt i kampen mot arbeidskriminalitet i Norge og gir håp om at flere arbeidsgivere vil bli straffet for lønnstyveri.

Lønnstyveri ble kriminalisert i 2022, men hittil har arbeidsgivere sluppet unna i stor skala. Derfor er dommen mot en restauranteier, som underbetalte en ansatt over lang tid, en viktig seier.

Avgjørelsen viser at de nye reglene er med på å dekke et tomrom mellom paragrafene i arbeidsmiljø- og allmenngjøringsloven på den ene siden, og strafferettslige regler om menneskehandel på den andre siden – det vi kaller gråsonen.

Flere saker er på vei inn i rettssystemet, og det blir spennende å følge utviklingen.

Ved å få større bevissthet om hva som anses som lønnstyveri, hvilke bevis som er nødvendig og hvilke straffer som kan forventes, håper vi å kunne forebygge fremtidige lovbrudd.

Juristene i Caritas hjelper arbeidstakere som blir utnyttet i arbeidslivet.

I år har vi fått inn rekordmange saker om lønnstyveri.

Det er ansatte som opplever kraftig underbetaling, uteblitte feriepenger og overtidstillegg. Andre pålegges å jobbe i ubetalte pauser eller instrueres til å være tilgjengelig uten å få betalt for tiden de står til disposisjon for arbeidsgiver.

Vi erfarer også arbeidsgivere som spekulerer i å holde tilbake lønnen, slik at utenlandske ansatte ikke klarer seg økonomisk og må reise tilbake til hjemlandet. Derfra blir det vanskelig å stille arbeidsgiveren til ansvar.

Andre arbeidsgivere slår seg selv konkurs for å unngå å betale det de skylder. Vi ser også stadig flere kreative løsninger, der arbeidsgivere forlanger “payback” ved å utbetale tariff-festet eller allmenngjort lønn, og deretter forlange at deler av lønnen tilbakebetales.

Den samfunnsmessige konsekvensen er at virksomheter som underbetaler ansatte og går med overskudd som følge av reduserte driftskostnader, utkonkurrerer lovlydige arbeidsgivere.

Arbeidslivskriminalitet som dette påfører samfunnet et tap på opp mot mange milliarder hvert år.

Selv om den første dommen er en viktig milepæl, gjenstår mange utfordringer. Kriminalisering løser ikke problemet alene.

Det eksisterende hjelpetilbudet til de som utnyttes er underfinansiert og kapasiteten sprengt. Regjeringen er tydelig på at arbeidet mot sosial dumping og arbeidslivskriminalitet er et prioritert område, men vi trenger mer handling og et mer helhetlig perspektiv. For eksempel er det viktig at administrative bøter ikke blir en hvilepute for politiet.

Arbeidslivskriminalitet må prioriteres på lik linje som annen kriminalitet, med anmeldelse og etterforskning av straffbare forhold.

For at dette skal bli en realitet må det langt flere ressurser til – både til politidistriktene, Arbeidstilsynet og A-krimsentrene. Det samme gjelder for sivilsamfunnet, som har en viktig rolle i å avdekke og hjelpe de som utnyttes.

Hittil i år har vi hatt en stor økning av utnyttelsessaker henvist for juridisk bistand. Derfor er det svært bekymringsfullt at regjeringen nå foreslår å kutt potten til de spesielle rettshjelptiltakene.

Det vil ramme de mest sårbare i samfunnet, blant annet de som blir utsatt for alvorlig utnyttelse i arbeidslivet. Dette er arbeidstakere som verken har råd til å betale for advokat selv, eller har rett på det dekket gjennom den statlige rettshjelpsordningen.

Lavterskel rettshjelpstilbud i regi av sivilsamfunnet er derfor et viktig supplement, og må styrkes.

Det er uforståelig og smålig at regjeringen vil kutte i dette tilbudet i en historisk dyrtid, som i seg selv gir folk økt behov for juridisk hjelp.

Hos oss er pågangen så stor at vi har vært nødt til å innføre inntaksstopp for å kunne håndtere den enorme saksmengden.

I budsjetthøringen til Justiskomiteen ba vi politikerne sørge for at kuttet oppheves, og at rettshjelpstilbudet styrkes.

Vi håper på gjennomslag i revidert nasjonalbudsjett.