Kjell Werner

kjell.werner@anb.no

I en undersøkelse som Norstat har utført for Aftenposten svarer 65 prosent at de har fått «litt» eller «mye» mindre tillit til norske politikere etter disse avsløringene.

Det har blitt avslørt flere tilfeller der stortingsrepresentanter har fått tildelt pendlerbolig i Oslo som de egentlig ikke har rett på. Kjell Ingolf Ropstad trakk seg som KrF-leder som følge av at det ble avdekket at han var folkeregistrert på gutterommet hos foreldrene på Hornnes i Agder.

Eva Kristin Hansen måtte i høst trekke seg som stortingspresident i kjølvannet av at Adresseavisen hadde gravd fram at hun i realiteten var bosatt i Ski. Den boligen ligger 29 kilometer unna Stortinget, og altså godt under 40 kilometer, som er den magiske grensen for å få betalt pendlerbolig. Aftenposten kunne nylig også fortelle at Hansen har brukt Stortingets sjåførtjeneste mer enn de andre i presidentskapet til sammen de siste fire årene.

Det ha vært mye offentlig debatt og mediefokus på pendlerboligsakene den siste tiden. Det er bra at det blir satt søkelys på politikernes ordninger. Samtidig må vi ha et system som legger til rette for at politikerne kan fungere og leve tilnærmet normalt.

Stortinget er sammensatt av 169 representanter fra hele landet, valgt fra 19 valgkretser fra nord til sør. De fleste folkevalgte er reelt bosatt på sine hjemsteder. Derfor er det ikke mer enn rett og rimelig at Stortinget stiller opp med betalt pendlerleilighet i Oslo. Regelverket for slike pendlerboliger har imidlertid ikke vært klart nok, og det har heller ikke blitt tilstrekkelig kontrollert av administrasjonen på Stortinget.

Aktuelt: Stortingets advokater i strid med Skatteetaten om pendlerboliger

Derfor er det på høy tid at det nå ryddes opp i gammelt grums og kommer på plass et bedre system. Arbeidet er allerede i gang, og den nye stortingspresidenten, Masud Gharahkhani (Ap), har satt enda mer trykk på denne prosessen. Stortingets presidentskap vedtok tidligere i uka et krystallklart regelverk for pendlerboliger. Tvilstilfellene for tildeling bør dermed være ryddet unna. Men det gjenstår fortsatt å skape klarhet om skattereglene.

Det kan stilles spørsmål ved metoden i Norstat-undersøkelsen. Spørsmålet er ledende siden premisset er den siste tids avsløringer. Men undersøkelsen gir likevel en god indikasjon på generelt svekket tillit til våre fremste politikere. 90 prosent av de spurte har fått med seg de aktuelle sakene som naturlig nok opprører.

Tillit kan forsvinne over natta, og det tar ofte lang tid å bygge opp igjen svekket tillit. Derfor haster det med å komme til bunns i alle sider av politikernes spesialordninger.

Det må være likhet for loven, enten man er politiker eller vanlig innbygger i Norge. Politikerne må ikke bevilge seg ekstra goder. Dette er avgjørende for å gjenreise tilliten som nå har fått en alvorlig knekk.