Kjell Werner

kjell.werner@anb.no

«Trygghet for morgendagen, tro på fremtiden». Det er tittelen på førsteutkastet til nytt program for Arbeiderpartiet.

Mandag formiddag ble utkastet offentliggjort og presentert av Ap-nestleder Tonje Brenna. Dette skjedde på Rosenholm barneskole på Holmlia i Oslo, skolen hvor Brenna startet sin skolegang for 30 år siden.

«I 1994 så verden ganske annerledes ut», sa Brenna som forklaring på at partiet må tenke nytt på flere områder. Økonomisk og sikkerhetspolitisk usikkerhet er to faktorer, skapt av Russlands fullskala-krig mot Ukraina. På denne bakgrunn er det helt naturlig at Ap lover å styrke Norges forsvarsevne «fundamentalt». Samferdsel ser derfor ut til å komme ditto tapende ut.

Arbeiderpartiet kommer med fem overordnede valgløfter.

Trygg økonomisk styring har førsteprioritet, og dette er denne gangen rangert foran trygt arbeid til alle - som i årevis har vært Ap-slagord nummer 1. Det tredje løftet er et tryggere Norge, tett fulgt av en sterkere velferdsstat og omstilling til et klimavennlig samfunn.

Arbeiderpartiets medisin er at ansvarlige budsjetter skal få kontroll på prisstigningen og bidra til rentenedgang. «Folk skal få bedre råd», sa Brenna.

Dette er et budskap vi har hørt fra statsminister Jonas Gahr Støre, nærmest til det kjedsommelige, i lang tid. Spørsmålet er om omslaget gir god nok effekt før stortingsvalget om et snaut år. Rentenedgangen kommer neppe før et stykke inn i 2025.

De færreste blant oss leser partiprogrammer. Spisset budskap i valgkampen og politiske debatter er mer interessant for velgere flest.

Men jeg har gjort et forsøk på å sette meg inn i forslaget til nytt Ap-program. En rask skumlesning forteller meg at det er lite nytt.

Her er det traust sosialdemokratisk politikk og få løfter som er egnet til å begeistre de mange som tviler på hvilket parti som har mest tiltalende politikk. Mange av valgløftene pakkes inn med formuleringer som «fortsette med» og «beholde». Litt bedre er det når Ap lover å «styrke» og «forsterke» ditt og datt.

La meg ta noe av det jeg synes er positivt og oppløftende først.

Arbeiderpartiet satser på og slår ring om universelle velferdsordninger, altså velferd som gis til alle uavhengig av tykkelsen på lommeboka. Ap lover at statlig eide selskaper skal gå foran i det grønne skiftet. Ap holder også fast på partiets nei til mer søndagsåpne butikker. Videre er det er spenstig forslag om å tillate at det drikkes øl og vin i offentlige parker.

Hvordan kan jeg hevde at Ap tar et lite knepp til høyre i det politiske landskapet? Ap sier riktignok nei til nye kommersielle privatskoler, men ellers er motstanden mot kommersielle aktører tonet ned. Dette står i grell kontrast til Ap/Sp-regjeringens politikk for inneværende stortingsperiode.

I Hurdalsplattformen heter det nemlig at regjeringen skal «kraftig redusere omfanget av kommersielle aktører i velferden». Støre-regjeringen har også lovet å innføre en omsetningsavgift for å forhindre todeling av helsevesenet og redusere bruken av private helseforsikringer». Ideen med avgift er nå parkert.

I det nye programmet heter det at en sterk og god offentlig helsetjeneste er den beste måten å forhindre en todelt helsetjeneste på.

Samarbeid med private og ideelle aktører kan også supplere det offentlige gjennom langsiktige avtaler. Samtidig lover Ap å innføre nye verktøy for å regulere private aktører på en bedre måte og varsler en godkjenningsordning for disse.

Mer interessant er det nok at Ap ønsker å skape én felles helsetjeneste der pasienter ikke blir kasteballer mellom ulike nivåer eller institusjoner. Skillet mellom helsetjenesten i kommunene og på sykehusene skal viskes ut. Ap forsøker tydeligvis å forsterke samhandlingsreformen som Bjarne Håkon Hanssen (Ap) innførte i 2012. Intensjonen med reformen var god. Lykkes dagens Ap bedre denne gangen?

Skattepolitikken er også et eksempel på at Ap tar et lite knepp til høyre, i håp om at tidligere Ap-velgere som har søkt nødhavn i Høyre og Frp kan vende tilbake. For å ha en viss sjanse til å beholde regjeringsmakten må Ap kapre både de usikre som har satt seg på gjerdet og få tilbake såkalte lillavelgere.

Det er interessant og oppløftende at Ap nå lover å holde de samlede skattene og avgiftene på samme nivå som i dag.

Dette skal gjelde både for privatpersoner og bedrifter. Bakteppet er det faktum at Støre-regjeringen har økt formuesskatten og innført grunnrenteskatt for fiskeoppdrett. I det nye programforslaget er formuesskatt ikke nevnt med ett ord.

Ap lover å beholde strømstøtten i fire nye år. Dette er isolert sett positivt, men det blottlegger samtidig at partiet har gitt opp å finne ordninger som skjermer Norge for prissmitte fra Europa – altså ta ondet ved roten.

Om det skyldes uvilje eller maktesløshet skal være usagt.

Ap tør heller ikke gape høyt nok når det gjelder tannhelse. Her er beskrivelsen av situasjonen god, men det hjelper fint lite når det skorter på vilje. «Dårlig tannhelse rammer dem som sitter nederst ved bordet hardest», heter det.

Videre poengteres det at Arbeiderpartiets mål er å gjøre tannhelse til en likeverdig del av vår felles helsetjeneste. Men så konkluderes det bare med løfte om å «øke det offentlige ansvaret for tannhelsetjenester». Det er tydeligvis langt fram til målet er oppfylt.

Et regjeringsoppnevnt utvalg anbefalte nylig at staten tar en del av tannlegeregningen.  De fleste voksne har god tannhelse og under 2.000 kroner i året i årlige utgifter til tannlege. Men mange, anslagsvis over 200.000, sliter med mye større tannlegeregninger.

Da snakker vi ofte om flere titusen kroner. Det er på høy tid at tennene blir behandlet som en del av kroppen.

Jeg har Ap-landsmøtet fra 2009 i frisk erindring. Da vant grasrota over partiledelsen, som for øvrig tok revansj fire år etter og parkerte tannforslaget. Resultatet har dessverre blitt en gradvis og svært så beskjeden styrking av tannhelsen.

Ap-landsmøtet i april neste år klarer kanskje å bite hardere fra seg. Det er lov å håpe. Et valgløfte om offentlig delfinansiering av tannhelse vil kunne skape begeistring. Dette er bare ett eksempel i den gata. Flere kunne sikkert ha vært nevnt.