Kjell Werner

kjell.werner@anb.no

I løpet av to dager har vi fått to ulike budskap om at Forsvaret må styrkes betydelig. Tirsdag var det klar tale fra Støre-regjeringen. Onsdag kom det en enda tydeligere anbefaling fra Forsvarskommisjonen, ledet av tidligere Ap-statsråd Knut Storberget.

Her er det snakk om mange titalls milliarder kroner i økte bevilgninger til militære formål. Retninger er den samme, men det kan virke som at statsminister Jonas Gahr Støre og kommisjonsleder Knut Storberget økonomisk sett opererer i to forskjellige verdener.

Tirsdag lovet regjeringen å øke forsvarsbevilgningene slik at Norge kan nå målet som Nato har satt for medlemslandenes innsats. I 2014 satte Nato som mål at landene skal bruke to prosent av brutto nasjonalprodukt, altså den samlede verdiskapningen, på forsvarsformål.

Norge har et godt stykke igjen til å nå det magiske totallet. Derfor hadde statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) invitert til pressekonferanse, og med på laget hadde han naturlig nok finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) og forsvarsminister Bjørn Arild Gram (Sp).

Ap/Sp-regjeringen har lagt en plan for å nå Nato-målet i 2026. Slik det nå ser ut, vil det innebære at Norge årlig må plusse på 3,8 milliarder på forsvarsbudsjettene. Forsvaret vil da ha drøyt 11 milliarder mer å rutte med i 2026. Problemet med å binde seg til et slikt prosentmål er at norsk BNP varierer mye fra år til år, blant annet som følge av svingende oljepris.

De siste beregningene fra Finansdepartementet viser at det er lettere å nå prosentmålet enn tidligere antatt. Sett med Nato-øyne har Norge i så måte litt flaks. Men dette blir mye tallmagi. Det viktigste må være hvor mange milliarder kroner landet vårt bruker på Forsvaret.

Det var et smart trekk av Støre & co å lansere denne planen dagen før Forsvarskommisjonens utredning ble lagt på bordet. Det ble utvist offensiv handlekraft. Norge vil nå ha et konkret bidrag i kofferten på sommerens toppmøte i Nato.

Opposisjonen ble også tatt på senga. Borgerlige politikere bør for øvrig gå stille i dørene, for Solberg-regjeringen kunne ikke skilte med noen slik plan.

Videre var det fornuftig av Jonas Gahr Støre indirekte å signalisere til helgens Ap-landsmøte at nå må det prioriteres hardt mellom gode formål. En styrking av Forsvaret bør være jobb nummer én i mange år framover.

Og onsdag ble altså Forsvarskommisjonens rapport lagt på bordet. Bakteppet er naturlig nok den nye sikkerhetspolitiske situasjonen som har oppstått etter Russlands angrepskrig mot Ukraina. Russland utgjør den store faren.

Samtidig står vi overfor et mer sammensatt trusselbilde. Kombinasjonen av et farligere Russland, et Kina i vekst og USAs dreining mot Asia påvirker Norges sikkerhet direkte. «Europa må gjøre mer for egen sikkerhet, og Norge må ta sin del av ansvaret», sier Knut Storberget svært så treffende.

På denne bakgrunn anbefaler Forsvarskommisjonen en svært kostbar opptrappingsplan med følgende tre elementer: 1. Forsvarsbudsjettet må umiddelbart styrkes med 30 milliarder kroner. 2. Over en periode på ti år må det bevilges 40 milliarder ekstra til sikkerhet, forsvar og beredskap. 3. Etter dette er det behov for å heve budsjettene med 10 milliarder årlig.

Det er positivt å registrere at kommisjonen vil ha en nasjonal maritim satsing for hele forsvarssektoren i samarbeid med samfunn og næringsliv. Vi må heller ikke glemme at det er helt avgjørende for Norges sikkerhet å ha Nato-alliansen i ryggen. Samtidig får vi en solid nordisk styrking ved at Finland nå har trådt inn i alliansens rekker og at Sveriges medlemskap ventelig er rett om hjørnet.

Det hører med til bildet at årets forsvarsbudsjett er på 66 milliarder kroner. Det er svimlende beløp Storberget & co ber om. I realiteten må budsjettene til militære formål mer enn fordobles. Dette vil i tilfelle gå ut over mange andre gode formål. I en tid hvor det økonomiske handlingsrommet blir mindre. Fallende inntekter fra oljevirksomheten og stadig flere eldre her til lands er i så måte en dårlig kombinasjon.

Det er å håpe at folk flest skjønner alvoret i denne situasjonen og at politikerne handler i tråd med rådene som gis fra ulikt hold. Storberget ber partiene finne sammen i et bredt forsvarspolitisk forlik. Det er et godt råd.

Forsvarets behov kan selvsagt ikke overskygge alt annet, men vi må ta inn over oss den nye og langt mer dramatiske virkeligheten. Første korsvei blir statsbudsjettet for 2024, som legges fram i oktober. Neste år skal den nye langtidsplanen for Forsvaret meisles ut. Her vil det store slaget stå. Da må det kjempes med blanke politiske våpen.