Kommentar
Freia-boikott på feil premisser
Norske Freia blir et uskyldig offer i denne private aksjonen, skriver Kjell Werner.
Fredrik Hagen/NTB
Slik symbolpolitikk burde gi vond smak i munnen.
En rekke norske selskaper boikotter norske Freia-produkter.
Årsaken er det faktum at Mondelez-konsernet, som eier Freia, har opprettholdt virksomhet i Russland. Mondelez står på Ukrainas svarteliste over «internasjonale krigssponsorer».
Bakteppet er selvsagt Russlands krigføring i Ukraina, som fornuftig nok har blitt møtt med strenge sanksjoner fra EU og en rekke vestlige land, deriblant Norge. Målet med sanksjonene er å svekke Russland økonomisk, og derigjennom begrense president Putins krigsmaskineri.
EUs restriksjoner har unntak for mat, landbruksvarer og medisiner. Men en rekke norske virksomheter ønsker egenhendig å stramme ytterligere inn.
SAS, Norwegian, Widerøe, Classic Norway Hotels, Stordalens Strawberry-hoteller, SJ Norge, Den norske turistforening, Elkjøp og Hurtigruten er blant virksomhetene som nå har stanset salget av Freia-sjokolade.
Dagligvarekjeden Rema 1000 er i kontakt med Mondelez. Coop Norge har bedt om en avklaring fra næringsminister Jan Christian Vestre.
I tillegg forsøker opposisjonspolitikere å slå politisk mynt på saken. Venstres Alfred Bjørlo håper at flere bedrifter slutter seg til boikotten av Freia-produkter.
«Dette er en boikott som kommer nedenfra, og som viser at Næringsliv-Norge og Organisasjons-Norge bryr seg. De vil ikke være med på at Mondelez sponser den russiske krigskassa», sier Bjørlo til NTB.
Norge har i all hovedsak lagt seg på EUs linje i sanksjonene mot Russland. Målet er å stoppe import og eksport av strategiske varer, teknologi, energi, råvarer og maskiner for på den måten å svekke Putin-regimet finansielt.
Å ramme Freia-sjokolade spesielt blir slik sett en blindvei.
Stortingets presidentskap må holde fingrene unna. Stortingspresident Masud Gharahkhani (Ap) bør sette skapet på plass når våre fremste blant de folkevalgte skal diskutere om Freia-sjokoladen skal fjernes fra hyllene i stortingsrestauranten.
EUs sanksjonsregime er stramt, men det er samtidig fint avstemt for ikke å gjøre unødvendig skade utenfor Russland.
Det virker lite prinsipielt når Freia blir skyteskive for «private» sanksjoner mens andre selskap i tilsvarende situasjon får gå fri.
Det er OK å kritisere Mondelez for å opprettholde virksomhet i Russland, men det er verdt å merke seg at det der også dreier seg om matvarer som tydelig er unntatt fra sanksjonene.
Mondelez Norge har drøyt 250 ansatte. Om lag 130 av disse jobber ved Freia-fabrikken på Rodeløkka i Oslo. Freia og Kvikk Lunsj er norske merkevarer som produseres på sjokoladefabrikken i Oslo, basert på norsk melk.
De aktuelle bedriftene som nå boikotter Freia-sjokolade retter baker for smed. Norske Freia blir et uskyldig offer i denne private aksjonen.
Dette er privatpraktiserende utenrikspolitikk på feil premisser. Selskapene skaffer seg billig goodwill gjennom en boikott som for manges del koster dem fint lite.
Slik symbolpolitikk burde gi aktivistene vond smak i munnen.
Freia-boikott: – Folk er bekymra for arbeidsplassene