Kommentar
«Glem ideen om å gjeninnføre avgift på sjokolade»
Vi bør alle vise moderasjon når det gjelder sjokoladespising. Men nye lover og begrensninger kan virke mot sin hensikt. Vi må ikke få en formynderstat, skriver Kjell Werner.
Sissel M. Rasmussen
Men hev gjerne pekefingeren.
kjell.werner@anb.no
Regjeringen vurderer å bruke avgifter for å stimulere oss til å velge et sunnere kosthold. Prisfallet på sjokolade er noe av det som bekymrer.
«Vi har fått flere innspill om å gjøre tiltak som skal gjøre det enklere for forbrukerne å velge sunt, blant annet innføring av avgifter. Dette blir vurdert», sier statssekretær Ole Henrik Krat Bjørkholdt (Ap) i Helsedepartementet til NTB.
Avgiften på sjokolade og sukkervarer ble fjernet 1. januar 2021.
Frp klarte å presse Erna Solbergs regjering til å ta et slikt grep. Ferske tall fra Statistisk sentralbyrå viser at prisen på sjokolade har falt med 18 prosent på seks år.
I samme periode har matvareprisene økt med 11 prosent.
Mesteparten av prisfallet på sjokolade kan tilskrives fjerningen av avgiften, men også før den tid gikk prisene ned. Det hører også med til historien at salget av sjokolade ikke har økt.
Ernæringsfysiolog Tine Sundfør ønsker regler for hvor store sjokoladeplater og godteriposer det skal være lov å selge.
Hun ser det som et problem av de store sjokoladeplatene ikke lenger er på 200 gram, men har økt til 320 gram. Når vi kjøper større varer, blir vi større, mener Sundfør.
Hun har et poeng, men spørsmålet er om lovregulering og nye avgifter er veien å gå. Jeg mener nei.
Vi må i stedet oppmuntres til å spise sunt.
Mer fisk og mindre sjokolade er en god leveregel. Sukker bør vi være forsiktig med. Det samme gjelder salt. Pommes frites er heller ikke bra. Slik kan vi fortsette med eksempel etter eksempel.
Folkeopplysning og åpen debatt er løsningen. Dagligvarebransjen må også ta et samfunnsansvar. Billig sjokolade bør ikke brukes som lokkemat.
Men det er ikke størrelsen på sjokoladeplatene som er problemet.
Til sammenlikning kan det nevnes chips hvor det reklameres med at det er mer potetgull i en mindre pose. Her er det altså ikke størrelsen som teller.
Og som en kontrast har vi fjorårets nyord; krympflasjon. Dette ble en betegnelse på varer der innholdet er redusert for å kamuflere økt pris.
Vi bør alle vise moderasjon når det gjelder sjokoladespising. Men nye lover og begrensninger kan virke mot sin hensikt. Vi må ikke få en formynderstat.
Derfor må også regjeringen viser moderasjon. Politikerne bør ligge unna sjokoladeplatene. Alt med måte. Frihet under ansvar er en god leveregel.
Et forbud mot for store sjokoladeplater kan ved første øyekast virke fristende.
Men resultatet vil fort bli at vi kjøper to litt mindre plater i stedet – altså mer sjokolade. Hvordan skal en slik lovregel praktiseres når det gjelder smågodt i løs vekt? Får vi bare lov å kjøpe to hekto av gangen?
Da går vi i tilfelle to ganger i butikken for å omgå problemet.
Hva blir neste steg i denne tankerekken?
Blir det slutt på dobbel Big Mac på McDonalds? Og får vi bare én pølse i brød på bensinstasjonen? Spørsmålene er mange. Det er ikke lett å finne de logiske svarene. Derfor bør vi nøye oss med pekefingeren, og det uten å bli altfor moraliserende.
Tar du livsløgnen fra et gjennomsnittsmenneske, tar du lykken fra ham med det samme, ble det så treffende sagt i Henrik Ibsens stykke Vildanden.
Det er på sin plass å minne Jonas Gahr Støre og Trygve Slagsvold Vedum om at Ap/Sp-regjeringen har lovet å redusere avgifter som rammer folk flest.
Regjeringen har samtidig lovet konkrete tiltak som reduserer grensehandelen og styrker konkurransekraften til norsk næringsliv. En ny avgift på sjokolade og sukkervarer vil slå beina under begge disse løftene.
Og regjeringen blir i tilfelle ikke mer populær blant vanlige folk, heller tvert om.
Dette bør være et tankekors for de to regjeringspartiene som samlet fikk 21,9 prosent oppslutning på Opinions siste partibarometer. Glem ideen om en ny sjokoladeavgift.