Pensjon
Butikkansatt Ida har ikke råd til å spare til pensjon: – Vi har ikke sjans
LO vil øke minstesatsen på tjenestepensjon. Ida Charlotte støtter forslaget.
Ida Charlotte Engstrøm (28) tenker allerede på hva hun skal leve av når hun blir gammel: Pensjon.
Martin Guttormsen Slørdal
Saken oppsummert
yngvil@lomedia.no
– Hvorfor får andre så mye mer enn oss? Urettferdig, mener butikkansatte Ida Charlotte Engstrøm (28).
– Vi som jobber i butikk blir ofte kategorisert som slitere. Vi har ofte lavere pensjon. De som jobber i bank og finans får ofte 7 prosent i tjenestepensjon, påpeker hun.
Sparer til buffer
Tidligere satte Ida Charlotte Engstrøm av penger hver måned til egen pensjonssparing. Det har hun sluttet med. Lønna strekker ikke til.
Hun og mannen venter barn i september.
– Jeg har ikke råd til å spare til pensjon lenger. Vi har ikke sjans. Vi sparer for å ha en bufferkonto, forteller Engstrøm til FriFagbevegelse.
Kort om pensjon
Pengene vi skal leve av når vi går av med pensjon, består ofte av to ting: Alderspensjon fra Nav og tjenestepensjon fra arbeidsgiver.
Noen får også tilleggspensjonen AFP, hvis de jobber i en bedrift med tariffavtale og oppfyller flere betingelser.
Alderspensjonen fra Nav er den største delen av pensjonen for de aller fleste.
Men også den obligatoriske tjenestepensjonen fra arbeidsgiveren er viktig.
Kilde: FriFagbevegelse
Betaler bare det de må
– Pensjon er kjempeviktig! Det er jo framtida vår, understreker Engstrøm.
Arbeidsgiverne er lovpålagt å sette av 2 prosent av lønna til pensjon hver måned.
De kan sette av mer, men mange arbeidsgivere gjør ikke det.
Coop Extra, der Ida Charlotte Engstrøm jobber, betaler inn 3 prosent. I tillegg de betaler de ansatte inn én prosent.
Tjenestepensjonene i privat sektor er ofte ikke en del av tariffavtalen, men noe arbeidsgiver bestemmer.
Nå har Ida Charlotte sendt forslag til forhandlingsutvalget i sin lokale klubb, om å få det inn som en rettighet i tariffavtalen: 4 prosent obligatorisk tjenestepensjon.
Les også: Dette må du tjene for å gå av med pensjon som 62-åring
– Hva vil det bety for din økonomi hvis tjenestepensjonen øker?
– Jeg tror det vil gjøre at både jeg og alle som jobber i butikk vi vil komme litt bedre ut av det.
Ida Charlotte er også aktiv i fagbevegelsen. Hun er ungdomstillitsvalgt i Coop Midt-Norge.
Dette vil LO
Nå vil LO at arbeidsgiverne blir pålagt å betale mer i tjenestepensjon til ansatte.
Til uka meisler over 300 tillitsvalgte fra LO-forbundene ut sin felles politikk for de neste fire åra på LO-kongressen. Pensjon er et viktig tema.
• LO mener at tjenestepensjonsordningene i privat sektor må forbedres.
• LO har som mål at minstesatsen for obligatorisk tjenestepensjon i første omgang må heves fra 2 til 4 prosent av lønna.
• LOs allierte i Arbeiderpartiet vil ikke tallfeste en økning.
• I sitt nye partiprogram lover Ap «en plan for gradvis opptrapping av minstesatsen i obligatorisk tjenestepensjon».
• Obligatorisk tjenestepensjon ble innført først i 2006.
• Siden har ikke politikerne økt den lovpålagte andelen.
Aktuelt: Arbeiderpartiet vil ikke prioritere økt pensjon
Ble rådet til å redusere risikoen
Pensjonssystemet vi har fått, gjør at Ida Charlotte Engstrøm sannsynligvis må jobbe til hun er 72 år for å kunne gå av med pensjon.
Hun har justert opp risikoen på tjenestepensjonen sin og håper det vil øke pensjonspotten hun ender opp med.
– Jeg kommer til å justere denne ned når jeg er 50 pluss, sier hun.
Stor støtte til LO om pensjon
Mye tyder på at LO-kongressen kommer til å enes om at minstesatsen for tjenestepensjonen nå opp til 4 prosent.
Store forbund støtter opp om dette kravet, for eksempel det største; Fagforbundet.
Uenighet om økning av pensjonsalderen
Evalueringen av pensjonsreformen fra 2011 endte med at laveste pensjonsalder skal gradvis heves.
LO presiserer at de ikke har godtatt noe annet enn at den normerte pensjonsalderen øker med ett år – altså fra 67 til 68 år – i løpet av de neste ti åra.
LO understreker også at organisasjonen bare har gått med på at den tidligste aldersgrensa for pensjonering øker fra 62 til 63 år i løpet av ti år.
I pensjonsforliket på Stortinget fra 2023 er det lagt inn en forutsetning om at endringene skal evalueres om ti år.


Nå: 0 stillingsannonser