Kjell Werner

kjell.werner@anb.no

Socialdemokraterna, med Magdalena Andersson i spissen, gjør det godt på meningsmålingene i Sverige. Mye kan skyldes at partiet er i opposisjon, men det er ikke hele forklaringen. Magdalena Andersson synes å ha lært av feilene som hun og hennes forgjengere gjorde ved ulike korsveier.

«Langsomt foretas det sjakktrekk som legger opp til et mer enhetlig rødgrønt alternativ ved valget om to år», skriver Aftonbladets erfarne kommentator Lena Melin. Hun viser til at Magdalena Andersson besøkte Miljöpartiets kongress før jul. Der fikk hun varm applaus for sin korte hilsningstale.

Nylig fikk Andersson tilsvarende mottakelse på Vänsterpartiets kongress.

Vi må helt tilbake til 2010 for å finne et tilfelle der en sosialdemokratisk leder har besøkt SVs søsterparti i Sverige. Det hører også med til bildet at Magdalena Andersson snakket varmt om Vänsterns Nooshi Dadgostar i den siste partilederdebatten.

Dette er nye toner fra Socialdemokraterna. Stefan Löfven ville ikke ha med Vänsterpartiet i sin regjering, og Miljöpartiet forlot regjeringen. I tillegg gjorde Centerpartiet det så dårlig ved riksdagsvalget i 2022 at Magdalena Andersson måtte gå av som statsminister.

Det hører med til historien at Socialdemokraterna gikk fram ved valget, men det ble en mager trøst siden vennene i Centern sviktet i oppslutning. Sverige fikk dermed en borgerlig regjering, støttet av det høyrepopulistiske partiet Sverigedemokraterna.

Dersom dagens målinger hadde vært valg, ville det imidlertid ha blitt regjeringsskifte i Sverige. Med klar margin.

Socialdemokraterna har løftet seg med 3,2 prosentpoeng siden sist valg og har nå en oppslutning på 33,5 prosent. Vänsterpartiet har 8 prosent og Miljöpartiet 6,1prosent.

I Norge og Danmark er situasjonen en annen. Statsminister Jonas Gahr Støre sliter. Det samme gjør kollega Mette Frederiksen. Regjeringsslitasje er en årsak, men neppe hele forklaringen. Arbeiderpartiet har skarve 18,6 prosent på snittet av de siste målingene. Socialdemokratiet i Danmark ligger hakket over med 20 prosent, men heller ikke det er stort å skryte av.

Støre og Frederiksen blir straffet for høy prisstigning og ditto rentenivå. Faktorer som de to regjeringssjefene ikke kan klandres for.

Men slik er ofte politikken. Utakk er verdens lønn. Motsatt er det i Sverige. Der er sosialdemokraten Andersson i opposisjon, mens statsminister Ulf Kristersson sliter.

Sosialdemokraten Mette Frederiksen vant valget i Danmark på tampen av 2022. Det ble rødt flertall, men Frederiksen ble likevel sjef for en lilla regjering med to borgerlige partier med på lasset. Dette er så langt ingen suksess, snarere tvert om hvis vi skal dømme etter fallet på meningsmålingene.

Den nye danske regjeringen fjernet nemlig Store bededag som fridag. Frederiksen kom dermed fort på kant med fagbevegelsen. For å gjøre bildet komplett bør det nevnes at Socialistisk Folkeparti og Enhedslisten gjør det bra. Disse partiene på venstre fløy får henholdsvis 14 og 8 prosent på målingene.

I Norge ble det klart rødgrønt flertall ved valget i 2021, men siden den gang har pilene pekt nedover for både Ap og Sp.

SV har derimot gjort suksess som støtteparti og kan notere 11,5 prosent på snittet i de ferskeste målingene. Dersom målingene hadde vært valg, ville Høyre-leder Erna Solberg ha tatt over igjen som statsminister.

Arbeiderpartiets ferskeste strategi-dokument sier lite konkret om mulige samarbeidskonstellasjoner etter en eventuell valgseier i 2025. Men Ap garanterer at landet skal få en styringsdyktig Ap-ledet regjering dersom det blir rødgrønt flertall. Ap lover å samarbeide med partier som vil være med for å søke politiske løsninger i «skjæringspunktet mellom venstre og sentrum i norsk politikk».

Ap-ledelsen viser til at partiet har samarbeidet godt med Sp i regjering i inneværende stortingsperiode og samarbeidet godt med SV i regjering tidligere. Videre poengteres det at erfaringene med flertallsregjering er gode. Det bør nevnes at Sp-ledelsen gir klare signaler på at det er uaktuelt å få SV med på regjeringslaget.

Men i Sverige gjør altså Magdalena Andersson det godt.

Socialdemokraterna faller riktignok litt tilbake fra toppnoteringen på 37,4 prosent i september 2023, men 33,5 prosent nå er et bra utgangspunkt for den to år lange valgkampen.

Svensker flest har i friskt minne at Andersson skal ha mye av æren for at det ble bredt flertall for svensk Nato-medlemskap. Og nå åpner hun for en debatt om fordeler og ulemper ved å bytte valuta og tre inn i eurosamarbeidet. Andersson har for øvrig fortid også som finansminister å vise til.

I alle år fram til og 2006 gikk Socialdemokraterna til valg på egen kjøl. Regjeringssamarbeid med andre var uaktuelt. Men dette året ble Göran Persson straffet for å være seg selv nok. Fredrik Reinfeldt ble statsminister for en borgerlig regjering.

I 2010 brøt Mona Sahlin med den gamle tradisjonen og gikk til valg på et manifest med Vänsterpartiet og Miljöpartiet. Men heller ikke det ble en suksess. Sahlin hadde ikke klart å fjerne inntrykket av skandalene rundt henne. Socialdemokraterna gikk da tilbake 4,3 prosentpoeng.

Ved neste korsvei la sosialdemokraten Stefan Löfven om kursen. Han fikk med seg Miljöpartiet og tok et steg over blokkgrensen ved å ha Centerpartiet og Liberalerna som støtteparti.

Löfvens velmente drivkraft var å isolere Sverigedemokraterna. Haken ved den strategien var at det ble for mye borgerlig politikk. Vänsterpartiet ble også stående sur og forlatt på sidelinjen. Og Miljöpartiet forlot etter hvert regjeringen.

Men nå forsøker Magdalena Andersson tydeligvis å bygge opp igjen vennskapet på venstresiden. Forbilledlig, vil jeg si.

Og skal vi tro meningsmålingene, er det godt håp om at Sverige kan få en sosialdemokratisk ledet regjering i 2026.

Samtidig må Andersson spille på lag med LO i Sverige. Det viktigste kravet fra den kanten er å fjerne karensdagen, altså egenbetalingen ved sykefravær fra jobben. Her må Socialdemokraterna kjenne sin besøkelsestid. Støtten fra LO-medlemmene i valg kan ikke tas for gitt. Det vet Ap-ledelsen i Norge alt om.

Har Jonas Gahr Støre noe å lære av Magdalena Andersson? Ja. Han bør sette alt inn på å få Ap, Sp og SV med på regjeringslaget ved neste korsvei. Sp bør tvinges i kne for å skape bredt vennskap. Profilen må i tillegg blankpusses.

Tvilere må hentes ned fra gjerdet. I tillegg må lillavelgere og andre frafalne lokkes tilbake fra Høyre og Fremskrittspartiet.  Slik kan Ap og Sp reise seg fra knestående. Vanskelig, men ikke umulig.