JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Kommentar

«Heltid må være hovedregelen»

Det mest nærliggende bør være å ansette flere helsefagarbeidere på heltid, skriver Kjell Werner. (Illustrasjonsfoto)

Det mest nærliggende bør være å ansette flere helsefagarbeidere på heltid, skriver Kjell Werner. (Illustrasjonsfoto)

Adrian Nielsen

Dette er et meningsinnlegg. Det er skribentens mening som kommer til uttrykk. Du kan sende inn kronikker og kronikkinnlegg til FriFagbevegelse på epost til debatt@lomedia.no
Warning
Helsefagarbeiderne er en uutnyttet helseressurs.

kjell.werner@anb.no

Pandemien har vist hvor viktig det er å utnytte tilgjengelige helseressurser bedre. Helsefagarbeiderne er en slik ressurs. En årelang profesjonskamp har dessverre gjort situasjonen mer anstrengt enn nødvendig. Sykepleierne har lurt seg selv, og samfunnet har blitt forledet.

For 40 år siden utgjorde sykepleierne 60 prosent av pleierne på sykehusene. Nå er andelen sykepleiere 90 prosent, mens helsefagarbeiderne bare utgjør 10 prosent av denne arbeidsstokken.

En viktig årsak til at situasjonen er slik, ligger i vedtaket som Norsk Sykepleierforbund fattet på Loen-landsmøtet i 1989. Da bestemte sykepleierne seg for å presse helsefagarbeiderne (det som da het hjelpepleiere) ut av sykehusene. «Det vedtaket symboliserer på en måte profesjonskampen som sykepleierne startet», sier forsker Håkon Høst til Nettavisen.

Dagens leder av Norsk Sykepleierforbund, Lill Sverresdatter Larsen, distanserer seg klokelig fra Loen-vedtaket. Hun hevder at oppgavedeling – for å frigjøre sykepleiekapasitet - i lang tid har vært en prioritert sak for forbundet. Hun nevner at fysioterapeuter, helsefagarbeidere, sosionomer og kliniske farmasøyter kan overta oppgaver som i dag binder opp sykepleiere i sykehusene.

Forbundslederen poengterer at Norge mangler 7.000 sykepleiere og 2.000 helsefagarbeidere. Samtidig advarer hun mot en personalflukt fra kommunene, hvor hun mener helsefagarbeiderne gjør en særlig viktig jobb. Men Larsen innrømmer at helsefagarbeidere «garantert kan brukes på sykehus i noen sammenhenger».

Det er å håpe at regjeringens nylig nedsatte helsepersonellkommisjon kan finne gode løsninger. Både sykepleiere og leger på sykehusene må være villige til å gi fra seg oppgaver. Det er ikke nok med gode intensjoner.

Det mest nærliggende bør være å ansette flere helsefagarbeidere på heltid. Her ligger det en stor uutnyttet ressurs. I fjor ble det utlyst 1.630 stillinger for helsefagarbeidere ved landets statlige sykehus. 55 prosent av disse var deltidsstillinger, mens bare 22 prosent var hele stillinger. I tillegg kommer stillinger for ekstravakt eller sesongarbeid.

Det er riktignok en del helsefagarbeidere som selv foretrekker å jobbe deltid, begrunnet i den harde arbeidsbelastningen. På den annen side er det mange helsefagarbeidere som ønsker seg større stillingsbrøk. Det er for eksempel uholdbart bare å ha helgevakt annenhver uke. Det gir ingen lønn å kunne leve av.

Arbeidsminister Hadia Tajik har nylig sendt på høring et lovforslag som vil styrke retten til hel og fast stilling. Nå blir det opp til arbeidsgiver å bevise behovet for deltid. Men her sitter regjeringen selv på den viktigste nøkkelen. Helseminister Ingvild Kjerkol er nemlig øverste sjef for landets offentlige sykehus. Da er det et tankekors at bare en brøkdel av helsefagarbeiderstillingene ved sykehusene utlyses som heltidsjobber. Sykehusene må få klar beskjed om at det er hele stillinger som er hovedregelen. Unntakene må være få.

Annonse

Flere saker

Annonse