Kjell Werner

kjell.werner@anb.no

Nå er det et faktum. Finland og Sverige søker medlemskap i Nato. Den russiske krigføringen i Ukraina har skapt en ny situasjon for de to alliansefrie landene i Norden. På rekordtid har svensk og finsk opinion blitt positivt innstilt til Nato, og de politiske lederne har vist lederskap. Finland har ført an. Sverige har fulgt hakk i hæl.

Nå skrives det historie. I løpet av relativt kort tid vil alle de fem nordiske landene ventelig være med i forsvarsalliansen. Men president Racep Tayyip Ergoan har skapt en viss usikkerhet ved å si at han at ikke er positiv til en slik utvidelse. Alle de 30 Nato-landene må si ja nye søknader om medlemskap. Ett land kan dermed blokkere. Men det er stor sannsynlighet for at Tyrkia til slutt bøyer av.

Sverige har vært alliansefritt i 200 år. Landet har ikke vært i krig siden Napoleon herjet i Europa. De borgerlige partiene i Sverige har lenge ivret for et svensk Nato-medlemskap, mens det sosialdemokratiske partiet har vært moe. Søndag snudde imidlertid Socialdemokraterna med statsminister Magdalena Andersson i spissen.

Dermed var det et bredt flertall i Sveriges riksdag som mandag kunne slutte seg til planene om å søke medlemskap i Nato. Det er interessant å merke seg at svenskene vil ta det samme forbeholdet som Norge. Det skal ikke tillates atomvåpen på svensk jord, og det skal heller ikke åpnes for permanente baser med utenlandske soldater.

Finnene har en annen forhistorie. I 1917 ble løsrivelsen fra den store naboen i øst fulgt av en blodig borgerkrig. Senere kom Vinterkrigen mot Sovjetunionen. I kjølvannet av denne konflikten ble Finland nærmest tvunget til å inngå en vennskaps- og samarbeidspakt med Sovjet. De siste årene har Finland inntatt en mer pragmatisk holdning til Russland.

Men så kom altså krigen i Ukraina og endret hele det sikkerhetspolitiske bildet. Finner flest ønsker derfor å ha ryggdekning fra allierte dersom landet deres skulle bli angrepet av Russland. Finland har en 1340 kilometer land grense mot naboen i øst.

Sverige og Finland søker Nato-medlemskap for blant annet å sikres gjennom alliansens artikkel fem. Den sier at et angrep på ett Nato-land er et angrep på hele Nato. Lederne i Russland misliker en slik Nato-utvidelse, men det burde president Vladimir Putin ha tenkt på før han gikk til krig mot Ukraina.

Det eksisterer allerede et nordisk forsvarssamarbeid, men det har sine klare begrensninger så lenge to land står utenfor. Finner og svensker tenker naturlig nok først og fremst på egen sikkerhet, men det vil også være en fordel for Norge at hele Norden blir med i Nato.