Frode Jacobsen og Tuva Moflag, stortingsrepresentanter for Ap

Det er nesten ingen grenser for hvor mange misvisende eller direkte feilaktige påstander Erna Solberg kan komme med om politiske løsninger for folks privatøkonomi.

Det bør en partileder og en tidligere statsminister holde seg for god til – særlig i en lokalvalgkamp.

Den første gjelder vanlige småbarnsfamilier i dyrtiden. Solberg har hevdet flere ganger at «en vanlig familie med to barn får 8000 kroner mer i året enn det regjeringen foreslo.»

Den påstanden stemte da Høyre presenterte sitt alternative budsjett over ni måneder siden, men ikke etter budsjettforliket i fjor og ikke etter revidert budsjett. Nå får barn i skolealder 3072 kroner mer i barnetrygd årlig. Det er mer enn Høyre foreslo. En småbarnsfamilie med vanlige inntekter og to barn i skolealder, med ett av barna på SFO i andreklasse, får nesten 30 000 kroner mer å rutte med i året. Det er 18 000 kroner mer enn Høyre vil.

Maksprisen på barnehage er også senket. En småbarnsfamilie med vanlige inntekter og to barnehagebarn sparer også 11 000 kroner i året. Det er omtrent like mye som Høyre har foreslått.

Kort fortalt: Det Solberg påstår, er direkte feil. Folk lever ikke i fortida, de møter dagens regninger, og mottar dagens barnetrygd. Da må Solberg også sammenligne Høyres opplegg med det folk faktisk har i lommeboka i dag.

Solberg har også snakket alvorlig om at «18 prosent av befolkningen ikke vet om de kan betale regninger neste måned». Man skulle kanskje tro at Høyre hadde øremerkede tiltak for denne gruppa, som består av mange enslige forsørgere, uføretrygdede og AAP-mottakere.

Med Arbeiderpartiets opplegg får enslige forsørgere 6000 kroner mer i året i utvidet barnetrygd. Dette stemte Høyre imot. Den enslige mammaen eller pappaen sparer også 20 000 kroner hvis ett av barna har en andreklassing på SFO, noe Høyre stemte mot.

Enslige pensjonister på minste pensjonsnivå fikk i 2023 økt pensjonen sin med 4.000 kroner. Dette stemte Høyre imot.

Også forslaget om ny regulering av pensjon, som medførte at en enslig minstepensjonist fikk økt sin årlige pensjon med 20.000 fra 2023, stemte Høyre mot gang på gang.

I 2018 innførte Høyre ett straffeår uten støtte for syke mennesker som mottok arbeidsavklaringspenger, der de ble kastet ut i usikkerhet og fattigdom, uten noe sikkerhetsnett. Høyres idé var tilsynelatende at dette ville presse syke folk ut i jobb, men konsekvensen ble at 4 av 10 endte på sosialhjelp, en ordning for dem som har så lite at de sliter med å kjøpe mat, mens mange mistet enhver form for støtte. Arbeiderpartiet fjernet denne urettferdige ordningen, mens Høyre i sine alternative budsjetter vil gjeninnføre den.

Så langt strekker altså Høyres omsorg for dem med minst seg.

Det er ingen tvil om at Høyre har blitt et opposisjonsparti. Myk retorikk og ulne løfter dekker over den faktiske politikken. Men vi vet godt hva Høyre gjorde da de faktisk styrte.

Kutt i arbeidsavklaringspengene for syke folk, kutt i feriepenger på dagpenger og kutt i brillestøtten til barn. Og på toppen av dette, dyrere barnehager, dyrere pendlerreiser og en tøffere hverdag for familier over hele landet.  

Det er bare to år siden velgerne sa nei til Solberg og hennes usosiale kutt. Nå i dyrtiden fortjener velgerne mer enn noensinne at Høyre er ærlige om politikken sin.

For Arbeiderpartiet er det viktig å prioritere de som sliter mest – spesielt i harde tider. En sterkere velferd betyr mer å rutte med for mange. I tillegg er arbeidsledigheten lavere, og sysselsettingen høyere, enn den noensinne var under Solberg.

Vi styrer etter å komme ut av dyrtiden med den laveste arbeidsledigheten i Europa – og vi er godt på vei.