Kjell Werner

kjell.werner@anb.no

Det blir regjeringsskifte i Finland. Det konservative Samlingspartiet gikk seirende ut av søndagens riksdagsvalg.

Petteri Orpo tar dermed over som statsminister etter sosialdemokraten Sanna Marin.

Samlingspartiet gikk mest fram og ble størst med 20,8 prosent av velgerne i ryggen. Det høyrepopulistiske partiet Sannfinnene kom hakk i hæl mens det sosialdemokratiske partiet måtte ta til takke med en tredjeplass.

I Finland er det tradisjon for at lederen for det største partiet får i oppdrag å danne regjering, og den skal ha flertall i Riksdagen bak seg.

De finske samlingsregjeringene består ofte av partier med ulik valør, og da gjerne på tvers av de tradisjonelle blokkene.

Denne gangen er det imidlertid mest sannsynlig at utfallet blir en høyredominert regjering, altså at Samlingspartiet får Sannfinnene og Centerpartiet med på laget.

Uttalelsene fra seierherren tyder også på at det blir en slik koalisjon.

På spørsmål om han vil samarbeide med et parti på ytre høyre side, svarer Petteri Orpo at det ikke er noe ytre høyre-parti i Finland. Han er klar til å forhandle med Sannfinnene.

Det hører med til historien at Sanna Marin har gjort det like klart at hun holder døren lukket for et eventuelt samarbeid med dette partiet.

Partienes løfter og posisjoner under valgkampen understreker at de konservative og sosialdemokratene har vidt forskjellig oppskrift på hvordan landets utfordringer best bør takles.

Orpo har varslet en ny økonomisk politikk for å redusere den store statsgjelda. Han mener det er nødvendig å redusere noe på velferden og kutte i tilskuddene som er gitt for å kompensere for økte priser.

Sanna Marin, som nyter stor personlig popularitet, vil øke skattene for å få endene til å møtes.

Men også Orpo skal få problemer med å samarbeide med Sannfinnene.

Dette partiet vil ha en enda strengere innvandringspolitikk, er skeptisk til klimatiltak og vil holde EU mer på avstand.

Det bør nevnes at Finland er det landet i Vest-Europa som har den laveste andelen utenlandsfødte innbyggere. Finland ble for øvrig medlem av EU i 1995, og landet trer nå inn i forsvarsalliansen Nato.

Høyrevinden i Finland bør gi grunnlag for en dypere refleksjon i nordisk sammenheng.

De finske sosialdemokratene gikk riktignok fram, men Samlingspartiet og Sannfinnene hadde enda mer vind i seilene. De øvrige partiene mistet oppslutning.

Parallellen til fjorårets svenske valg er slående.

Der ble det borgerlig valgseier, i første rekke «takket være» et historisk godt valg for Sverigedemokraterna.

Dette populistiske og innvandringskritiske partiet har nå fått reell innflytelse på politikken til regjeringen som ledes av høyremannen Ulf Kristersson.

Også i Norge blåser det en høyrevind, i hvert fall om vi skal tro meningsmålingene.

I Danmark ble det derimot sosialdemokratisk seier og flertall for venstresiden i folketingsvalget. Men der vendte statsminister Mette Frederiksen nesa andre veien og tok to borgerlige partier inn i regjeringen.

Og så klarte Frederiksen å hisse på seg fagbevegelsen ved å fjerne en populær fridag.

Rekordhøye strømpriser, generell prisstigning og høyere rentenivå er et slående fellestrekk.

Dette er noe av forklaringen på at Støre-regjeringen sliter i Norge. Bildet ellers i Norden er imidlertid mer komplisert enn som så.

For sosialdemokratene gikk fram ved valgene i både Sverige, Danmark og Finland. Andre partiers suksess eller tilbakeslag har der blitt avgjørende på vektskåla.