Kjell Werner

kjell.werner@anb.no

Bør det være en begrensning på hvor lenge stortingsrepresentanter kan sitte?

MDG-nestleder Ingrid Liland mener det. Hun foreslår at grensen bør gå etter 12 år, altså at tre sammenhengende perioder på Stortinget er nok.

«Etter det er det på tide å gå tilbake til yrkeslivet og få andre impulser», sier Liland (32) til VG. Hun hevder det er politikere som tviholder på makt når de først får den.

I dag er det ingen begrensing på hvor lenge våre folkevalgte kan sitte på Stortinget.

Carl I. Hagen (78) har for eksempel møtt på Stortinget i over 33 år. Han ble riktignok vraket fra Oslo-lista til Fremskrittspartiet foran valget i fjor, men han stilte i stedet for Oppland – og ble innvalgt derfra.

Mange vil hevde at Hagen med fordel burde ha kastet inn håndkleet da han gikk av som Frp-formann i 2006, men det er en annen historie.

Det er en dårlig idé å innføre en grense for hvor mange ganger man kan stille til Stortinget.

Hvis det hadde vært maksimalgrense på 12 år, ville Jens Stoltenberg ikke ha blitt statsminister i 2005. Og Erna Solberg ville for lengst ha vært ute av politikken i 2013.

Landet ville sikkert ha klart seg godt med andre statsministere enn Stoltenberg og Solberg i de aktuelle periodene, men disse to eksemplene illustrerer godt hvorfor det er en dårlig idé å innføre en begrensning på 12 år for våre fremste folkevalgte.

Alternativene til Jens og Erna kunne fort ha blitt dårligere.

Mer fornuftig er det å diskutere hvor sunt det er med mange broilere på Stortinget, altså folkevalgte som bare har vært politikere og knapt har gjort et ærlig arbeidsslag i ordinært yrkesliv.

I så måte er det interessant å se på sammensetningen av Stortinget som ble valgt i fjor høst. Her finner vi over 20 yrkespolitikere som har gått rett fra utdanning til jobb i partier og/eller en plass i parlamentet. Jurister og statsvitere er det mange av. Videre er det ti lærere, ni bønder og åtte sykepleiere.

Bare 16 av de 169 representantene har fagbrev som bakgrunn.

Det er for få folkevalgte med skitt under neglene.

Stortinget bør speile et tverrsnitt av den norske befolkningen. Ansvaret for å skape en slik spredning ligger i første rekke på partiene. Politikere som er utbrent, bør skiftes ut. Riset bak speilet er at velgere vender partiet ryggen.

Velgerne bør i første rekke ta utgangspunkt i partienes politikk når de går til stemmeurnene.

Men politikernes bakgrunn, yrkeserfaring og sosiale liv bør også telle med. Si meg hvem du omgås, og jeg skal si deg hvem du er.