Kommentar
Hvordan blir det når høyresiden styrer?
Mye tyder på at det blir Sylvi Listhaug som holder nyttårstalen om litt under et år.
Morten Brakestad/Stortinget
Høyre og Frps prioriteringer der de faktisk bestemmer, er en forsmak på hva vi kan vente oss neste år.
Leder i Tankesmien Agenda
Hvordan går det egentlig når høyresiden styrer?
Dette er et spørsmål mange velgere vil stille seg når de går til valgurnene 8. september 2025. Frp flyr for tiden høyt, er landets klart største parti, og har på meningsmålingene kunnet danne et rent flertall med Høyre.
Det handler altså ikke lenger om Erna Solberg og Sindre Finnes skal inn i regjeringskontorene. Det handler om det blir Sylvi Listhaug som holder nyttårstalen om litt under et år.
For moderate velgere i sentrum og på venstresiden blir det altså et år hvor valgvinden i utgangspunktet er en motvind. Men sånn er det i demokratiet. Mye kan skje før september. Det man uansett kan ta ansvar for, er at det skal være en valgkamp hvor vi diskuterer retningen for Norge på en saklig måte som får fram hva som står på spill.
Et bra utgangspunkt kan være å se hva som faktisk skjer i de store kommunene høyresiden nå styrer.
Oslo, hvor Høyre har makten i samarbeid med Frp, er kanskje spesielt interessant, siden byen er stor og budsjettene derfor også store.
Bydelene i Oslo, hvor bydelsbudsjettene er viktige, er bedt om å kutte 250 millioner for å finansiere byrådets eiendomsskattekutt. Dette er skattekutt som i det store tilfaller verdifulle eiendommer i bydeler som Vestre Aker og Frogner. Bydeler med mindre og rimeligere boliger, med større og dyrere sosiale utfordringer, må på sin side bygge ned fritidstilbud og nedbemanne viktige tjenester.
Jeg kan ikke huske en lignende reaksjon fra norsk lokalpolitikk som da tusenvis av innbyggere møtte opp for å bue på Høyres byrådsleder Erling Lae Solberg under en demonstrasjon mot budsjettet. Solberg har endret budskapet fra fjorårets valgkamp, da mantraet var at eiendomsskatten skulle fjernes uten at tjenestene skulle påvirkes.
Et enkelt, men viktig eksempel er fritidsklubben «Låven» som kan ende opp med å bli lagt ned, selv om den har vært åpen i over 60 år og omtales som «en uvurderlig ressurs i en bydel der nesten hvert tredje barn vokser opp i en familie med lav inntekt.»
Dette er bare en del av saken. Bydelen «nuller» frivillighetsmidler og mange frivillige organisasjoner som jobber lokalt blir fratatt støtten. Dessuten forsvinner støtten til ungdomsrådet og tilskudd til lokale idrettslag. Fritidskort-ordningen blir vraket, noe som er opprettet for at ungdom skal kunne delta på aktiviteter uansett hvilken bakgrunn de har.
I en tid hvor en av de største politiske oppgavene er å bekjempe gjenger og ungdomskriminalitet, så kuttes det i noe av det politiet sier virker aller best, nemlig sunne og gode alternativer.
Eller som forskere ved Oslo Met ganske tørt beskriver det:
«Tillit, inkludering og stabilitet peker seg ut som avgjørende forutsetninger for vellykket forebygging av ungdomskriminalitet.»
Det å satse på den typen forebygging som høyrebyrådet nå fjerner, er altså stikk motsatt av hva forskere anbefaler.
Det er også i strid med funnene fra Barneombudet. Og hvis ikke det er nok, i strid med funnene til Riksrevisjonen og Folkehelseinstituttet.
Det er knapt så man tror det. Men det skjer altså i hovedstaden.
Og det viser seg å være gjennomgangstonen flere steder.
I min hjemby Bergen ble byrådet møtt med demonstrasjoner før hvert eneste bystyremøte. Folk møtte opp for å protestere mot kutt i alt fra barnehagene til kunstnerstipendene. Som BA skriver:
«I beregningen av hva dette vil gi av inntekter for kommunen, har byrådet anslått at 15 prosent av elevene heller vil si opp heltidsplassen i SFO enn å betale den økte prisen»
Det høres litt teknisk ut. Men det betyr at over tusen barn må bli stående utenfor gjerdet og se inn på lekekameratene sine.
Fordi foreldrene ikke har råd til skolefritidsordningen.
I Trondheim så byrådet seg tvunget til å legge fram et «krisebudsjett», med kutt i både eldreomsorg og skole. Men da regjeringen fulgte opp med ekstrabevilgning, valgte det samme byrådet å bruke en betydelig del av dette på kutt i eiendomsskatten.
KS-konsulent Håvard Moe mener Nordre Follo risikerer å havne på Robek-lista om ikke økonomiske tiltak gjennomføres raskt.
Også andre valgløfter kastes over bord. Nylig kom det fram at fylkesrådet har est ut i Nordland, under et Frp som har programfestet å avvikle fylkeskommunen.
Men, for å vende tilbake til spørsmålet. Hvordan går det der høyresiden styrer?
Det kan oppsummeres kort med tall fra våre tre største byer:
I Bergen brukes 57 millioner på reduksjon av eiendomsskatten, og det kuttes i velferden.
I Oslo kuttes det 250 millioner i bydelsbudsjettene for å finansiere eiendomsskattekutt og det kuttes i velferden.
I Trondheim ble ekstrabevilgninger fra regjeringen brukt på kutt i eiendomsskatten fremfor eldreomsorg og skole. Og ja, det kuttes i velferden.
Da vet vi kanskje egentlig ganske godt hvordan det kommer til å gå der høyresiden styrer?