Under pandemien var det enklere for det gamle flertallet på Stortinget, som lå til høyre, å hente pengene til politikken sin med økt oljepengebruk. Det går ikke lenger, skriver Trygve Svensson.
Ole Berg-Rusten/NTB
Kommentar
«Hvordan hadde det vært om Listhaug og Solberg styrte nå?»
Prisvekst skjerper forskjellen mellom høyre- og venstresiden i politikken på en helt annen måte enn pandemi.
I disse dager legger Støre-regjeringen siste hånd på statsbudsjettet for 2023. Samtidig er det mye presseoppslag om dårlige meningsmålinger for regjeringspartiene. Nå er det riktignok mange målinger som viser at flertallet for partiene i sentrum-venstre har holdt seg overraskende lenge etter valget, så det overordnede politiske bildet er nyansert. Men Høyre gjør det sterkt på målingene, og det preger mye av dekningen.
Under pandemien fikk vi flere frempek. Høyresiden stemte ned forslag etter forslag fra venstresiden i Stortinget om å få pengesterke og bedriftseiere til å ta et større ansvar. Nei til begrensninger på selskapers mulighet til å ta ut utbytte. Nei til begrensninger i styrehonorarer. Nei til begrensinger i lederlønninger. Nei til å begrense aksjetilbakekjøp.
Nå skjerpes de politiske forskjellene ytterligere. Inflasjon krever at politikerne prioriterer hardere. Det betyr paradoksalt nok at det er for mange penger i omløp, selv om vi får dårligere råd. Vanlige folk merker allerede økte priser på alt fra strøm til mat og bensin. Politikernes vanskelige oppgave er da å bekjempe prisveksten. Enten gjennom målrettede grep mot årsakene, øke skattene eller redusere utgiftene. Alle disse grepene er ikke like sosiale.
Nå har vi en sentrum-venstre-regjering som har dannet flertall mot høyresiden. Det har bidratt til at vi har utvidet velferden i landet, med gratis SFO for førsteklasse og billigere barnehage.
Under pandemien var det enklere for det gamle flertallet på Stortinget, som lå til høyre, å hente pengene til politikken sin med økt oljepengebruk. Det går ikke lenger, med mindre vi skal få totalt eskalerende rente og inflasjon. Da er det interessant å se nærmere på hvordan partiene på høyresiden ville hentet pengene. En mulighet ville være å øke skatter på formue, eiendom og arv. Det kunne ha hjulpet med å dempe presset i økonomien, og er anbefalte skatter av ledende økonimiske fagmiljøer. Men dette er imot kjerneinteressene som høyresiden representerer, og lite sannsynlig.
Da må pengene komme fra andre steder. Skal vi tro budsjettbehandlingen fra i fjor høst, vil det være aktuelt å øke prisen på barnehage, SFO og AKS, samt briller til barn. Senest i mai gikk Høyres Henrik Asheim ut mot regjeringens brillestøtte til barn. Et av de største kuttene fra Høyre ville blitt sendt til personer uten jobb. Der regjeringen fjernet det såkalte karensåret på arbeidsavklaringspenger, ønsket Høyre å gjeninnføre det, for å dempe presset i økonomien.
Når partiet flyr høyt på målingene om dagen, er det likevel grunn til å forvente at de kritiske spørsmålene vil tilta i styrke. Slik er medienes logikk – opposisjonspartier slippes fram av mediene, men når oppslutningen er høy nok, lenge nok, slår journalistenes maktkritiske gen til også overfor opposisjonspartiene.
Fremover høsten vil politiske journalister som gjør jobben sin stille flere kritiske spørsmål til Høyre og FrP, slik de gjorde til Senterpartiet da de hadde supermålinger for litt over ett år siden.
Hvor vil høyresiden kutte? Hvilke regjeringsalternativ ser de for seg? Hvordan vil den økonomiske politikken til FrP og Høyre slå ut på renten og inflasjonen? Vi har en spennende politisk høst foran oss, og det blir interessant å se hvilke svar vi får på disse spørsmålene.
Les også: Familier taper flere tusen kroner i måneden på prisveksten. Se tallene
Mest lest
Nav må omfordele en stadig større andel av skattepengene til sine brukere i framtida.
Colourbox
Titusener vil havne på uføretrygd med nye pensjonsregler
– Ikke LOs jobb å støtte en forverring av arbeidstakernes kår. Det provoserer meg skikkelig, sier Jan Lange.
Jan-Erik Østlie
Vil stanse ny pensjon: – Forkastelig at LO stiller seg bak et sånt forslag
Grete Refslund Helleren (f.v.), Elise Randen og Celin Stordahl synes lønnsløftet er fortjent. Det kompenserer for mye ansvar og press på jobb, mener de.
Simen Aker Grimsrud
Her får ansatte lønnshopp på 100.000 kroner
Ap-leder og statsminister Jonas Gahr Støre har grunn til å være bekymret for partiets lave oppslutning.
Jan-Erik Østlie
Ap nær historisk svakt resultat: – Det siste partiet trenger nå
Fagkoordinator og vernepleier, Kine Holm Johnsen (i midten) og verneombud og vernepleier Silje Gjevestad (bakerst) synes arbeidshvedagen er helt annerledes nå enn for bare et år siden - og det til det positive. I front går avdelingsleder Anne Lene Halvorsli.
Hanna Skotheim
Her var alltid minst én ansatt syk. Fem grep tok knekken på sykefraværet
LØFTER JERN: Selv om de har verktøy og hjelpemidler som hjør arbeidshverdagen lettere, må Tom Karlsen (f.v.), Tom Rune Riis og Odd Vidar Tenold ved hjul og boggi-avdelingen på Grorud fortsatt løfte ofte og mye. I løpet av en dag blir mange deler, som denne foringen på 28 kilo, båret og flyttet på.
Morten Hansen
Her går nesten alle av med tidligpensjon: – Kroppen blir utslitt
– Universitetet må tenke på hva studentene sitter igjen med og hvilken samfunnsnytte kunnskapen har. Hver person som ikke blir skadet, lemlestet eller dør på jobb er en stor gevinst i seg selv, sier Helge Rushfeldt.
Privat
Helge frykter liv vil gå tapt om faget han underviser i blir lagt ned
Underverksmester Lene Brosché (36) og verksmester Vegard Stranden (46), Hustad fengsel.
Eirik Dahl Viggen
Slik gikk Lene og Vegard opp til sammen 120.000 kroner i lønn
LO ønsker å gjøre tilpasninger i arbeidslivet før de nye pensjonsreglene trer i kraft.
Terje Pedersen / NTB
LO sier ikke ja til pensjonsalder på 70 år. Dette har de gått med på
Erlend Angelo
Hva betyr pensjonsforliket for deg? Her får du detaljene
Grethe Nygaard
Ektemannens lønn irriterer Hanne: – Jeg fortjener like mye
Kommentar
Et nødvendig grep for å gjøre færre til minstepensjonister, er å øke innbetalingen til pensjonssparing fra arbeidsgiver. Minstekravet til tjenestepensjoner bør dobles, skriver Tore Ryssdalsnes, ansvarlig redaktør i FriFagbevegelse og LO-Aktuelt.
Anna Granqvist
Dette er et av de virkelige klasseskillene i pensjonssystemet
FANEMARKERING: Pensjonsforliket tar Norge i feil retning, var beskjeden fra nær 200 klubber og avdelinger i fagbevegelsen på dagens fanemarkering.
Jan-Erik Østlie
Pensjonsprotest: – Sju partier har valgt å kaste hele det arbeidende folk under bussen
Purser Bente Arnesen er tillitsvalgt for et klassisk kvinnedominert lavtlønnsyrke: Kabinansatte i luftfarten. Hun mener det må en skikkelig opprydning til i flybransjen for å sikre de ansatte bedre lønn, bedre arbeidstid og bedre medvirkning.
Privat
På jobb i lufta: Trusler, vold og seksuell trakassering
Høyesterett har konkludert med at oljearbeideren ikke får rett til fritak fra nattarbeid. (Illustrasjonsfoto).
NTB
61-åring nektes fritak fra nattarbeid etter hjerteinfarkt
Kommentar
Frp-ledelsen er ikke ferdig med Amundsen-saken. Det som har skjedd vil nå bli tema i partiets organisasjonskomité, skriver Kjell Werner.
Leif Martin Kirknes
Facebook, sprit og Frp er en dårlig miks
Kommentar
Etter flere magre år, krever LO og Peggy Hessen Følsvik reallønnsøkning. Det er ikke sikkert norske bedrifter har råd, mener Ole Erik Almlid og NHO.
Tormod Ytrehus
Fyrverkeri for de rike og nulloppgjør for oss andre
Debatt
LO-sekretær Are Tomasgard (bildet) er «klin forbanna» og «i sjokk», men det er vanskelig å ta utspillene seriøst, skriver Morten Johansen.
Jan-Erik Østlie
LO-ledelsen er «klin forbanna», men det er vanskelig å ta seriøst
Peggy Hessen Følsvik tar selvkritikk for hele LO-familien for valgkampen.
Jan-Erik Østlie
LO innrømmer: Vi bommet på sakene
LØNN: NTL-tillitsvalgt Ingvild Vaggen Malvik opplever at statsansatte søker på jobber som de egentlig ikke har tenkt å ta, for å bruke jobbtilbudet til å jekke opp egen lønn.
Brian Cliff Olguin