Kjell Werner

kjell.werner@anb.no

Som vanlig er der stort sprik mellom krav og tilbud når jordbruksforhandlingene starter. Bøndenes organisasjoner krever 2,1 milliarder kroner. Staten tilbyr bare en snau milliard. Bøndene er ikke helt på jordet, men de er på en annen planet enn statens forhandlingsleder.

Landbruksoppgjøret er kompliserte greier. Det sies at det er bare Gud og statens forhandlingsleder som kan alle tilskuddsordningene og systemene. Det er bred politisk enighet om at bøndenes inntekter skal bringes opp på nivå med andre grupper i det norske samfunnet. Det er god landbrukspolitikk, men enklere sagt enn gjort. Bøndene er nemlig private næringsdrivende. Deres inntekter er derfor ikke direkte sammenliknbare med arbeidstakeres lønninger.

Videre skaper det forvirring når bøndene snakker om krav i kroner mens staten velger å se på prosentvis økning. Staten tilbyr en inntektsvekst for den jevne bonde på 4,5 prosent. Det er godt over nivået på det nylig avsluttede lønnsoppgjøret for industrien hvor det ble en ramme på 2,7 prosent. Regnet i kroner tilbys imidlertid bøndene bare det samme som den jevne industriarbeider.

Slik er situasjonen før forhandlingene starter. Tradisjonelt møtes partene ett sted mellom krav og tilbud. For hver tusenlapp opp, vil bøndene tette det såkalte inntektsgapet tilsvarende. Det er grunn til å minne om at bøndene i fem av de siste seks årene har økt inntektene mer enn den jevne lønnsmottaker. Unntaket var tørkesommeren 2018 som slo negativt ut. Tallenes tale er klar: Bøndenes inntekter økte i snitt med 3,6 prosent i denne perioden, mens lønnsmottakerne fikk 2,7 prosent mer.

Det hører med til bildet at de fleste bondegruppene kommer godt ut av pandemien. Årsaken er at grensehandelen med Sverige er midlertidig borte og at nordmenn derfor handler all maten innenfor Norges grenser. Men det er grunn til å forvente at situasjonen blir tilnærmet «normal» når pandemien er over.

Det er et nettbasert bondeopprør på gang hvor over 26.000 personer har signert sin misnøye. Bondelagets leder Lars Petter Bartnes er presset og hevder at regjeringen ikke forstår den store uroen i næringen. Dersom det blir brudd i jordbruksoppgjøret, har Stortinget siste ordet. Problemet er at det ikke er flertall for å plusse på overfor bøndene. Frp sier nemlig nei.

Derfor vil eventuelle aksjoner fra bøndenes side bare bli markeringer. Samtidig er det mange bønder som vil utnytte at det er valgår i år. De rødgrønne partiene er allerede ute med kritikk av statens tilbud. På denne bakgrunn vil nok landbruksminister Olaug Bollestad (KrF) strekke seg langt for å få enighet. Hun har ikke råd til å bli sittende igjen med en politisk svarteper.