Kjell Werner

kjell.werner@anb.no

Lista over såkalte gratis-goder i SVs nylig vedtatte program er ganske lang. Skolefritidsordningen skal bli gratis. Å gå til tannlegen skal ikke lenger koste skjorta, og skoleelevene skal få sunn skolemat helt gratis. I tillegg vil SV reversere de usosiale velferdskuttene som Erna Solbergs regjering har foretatt.

Dette er reformer som koster om lag 20 milliarder kroner å gjennomføre. Og SVs gratisliste er enda lengre. SV-leder Audun Lysbakken er forbilledlig klar på at fellesskapet må ta regningen. Høyere skatt altså, for de rikeste blant oss. Arveskatten blir også gjeninnført dersom SV får stor nok makt. Alternativt kunne SV ha kuttet på andre steder i statsbudsjettet, men det synes i mindre grad å være aktuelt.

Lørdag vedtok SVs landsmøte en uttalelse som begrunner hva partiet vil bruke makten til etter høstens valg. Beskjeden er klar: SV vil delta i en ny regjering som går inn for «en kraftfull politikk for forandring i Norge». En rødgrønn regjering er målet, og Lysbakken er krystallklar i sin motstand mot en sentrumsregjering der bare Ap og Sp er med. SV går heller ikke inn i en rødgrønn regjering for enhver pris. Dersom forhandlingsresultatet blir for slapt, går SV i opposisjon. I motsetning til forrige gang, stiller ikke SV noen ultimative krav. Men for første gang er det medlemmene i SV som til slutt har det siste ordet i en uravstemning.

SV har delte erfaringer med de åtte årene i Jens Stoltenbergs rødgrønne regjering. Mye SV-politikk ble gjennomført. Full barnehagedekning står igjen som en historisk seier. Men SV tapte mange velgere og landet ved valget i 2013 så vidt over den magiske sperregrensen på fire prosent. I dag har SV det dobbelte på snittet av målingene. SVs utfordring i en eventuell ny rødgrønn regjering blir å unngå å havne på nytt i det som har blitt karakterisert som SV-fella. Regjeringsdeltakelse koster ofte mer enn det smaker, spesielt for småpartier.

SV-landsmøtet var delt i spørsmålet om vindkraft. De mest restriktive forslagene ble riktignok nedstemt, men landsmøtet sa nei til storskala vindkraft på land og som bunnfaste anlegg nær kysten. SV godtar nå «bare» småskala vindkraft på industrialiserte områder på svært strenge vilkår. Toppkandidaten i Oslo, Kari Elisabeth Kaski, var blant dem som ville ha en mer positiv innstilling til vindkraft. Hun mener mer fornybar kraft er nødvendig for å realisere SVs plan for grønn omstilling. Flytende havvind ligger dessverre langt fram i tid. Spørsmålet er om SV nå klarer å sette to streker under energipolitikken. Heller ikke her finnes det noen gratis lunsj.