Kjell Werner

kjell.werner@anb.no

Det bør ikke overraske noen at justisminister Emilie Enger Mehl (Sp) vil ha tilbake den gamle ordningen med lokale sorenskrivere. Både Arbeiderpartiet og Senterpartiet gikk nemlig til valg på et slikt løfte. I utgangspunktet ønsker regjeringen full revers, men dagens modell kan beholdes dersom det er lokal enighet om den.

Det var Erna Solbergs regjering som innførte den nye strukturen for landets domstoler. 60 tingretter er redusert til 23. Men de lokale rettslokalene opprettholdes som rettssteder underlagt en felles sorenskriver for de sammenslåtte enhetene. Dagens modell er i realiteten et fornuftig kompromiss mellom den gamle organiseringen og den dramatiske sentraliseringen som Domstolkommisjonen anbefalte.

Men kompromisset er altså ikke godt nok for dagens regjering. Nå blir det reversering. Protestene fra et samlet fagmiljø preller av som vann på gåsa. Sorenskriverne er nemlig fornøyd med dagens modell. Det samme er Domstolsadministrasjonen, Økokrim-sjefen og seks statsadvokater. Også Barneombudet er sterkt kritisk til en reversering av reformen. Justisministeren legger mer vekt på at rettsstedene har stedlig ledelse, er selvstendige og har nærhet til folket.

De små domstolsenhetene har få ansatte og er derfor sårbare. Her kan det gå på rettsikkerheten løs. Regjeringen lover derfor å styrke de lokale domstolene. Regjeringen vil også legge til rette for at domstolene kan samarbeide bedre.

Dagens modell synes imidlertid å gi enda bedre fleksibilitet. Den bidrar til et sterkere fagmiljø og bedre kvalitet på saksbehandlingen. Det er lettere å flytte på dommere innenfor en felles administrativ enhet enn mellom enheter. Rettssikkerheten må tillegges avgjørende vekt. Derfor bør regjeringen ikke vende det døve øret til den juridiske ekspertisen.

Det er viktig å opprettholde dagens rettslokaler og ha nok domstolansatte tilknyttet disse. Hvor sorenskriveren sitter, er mindre viktig. Justisministeren skriver at «flere har uttrykt frykt» for at Solberg-regjeringens reform over tid vil føre til nedbygging av virksomheten ved mindre rettssteder. Det er et svakhetstegn å bruke frykt som argument. Da blottlegger ministeren at hun har liten tro på politisk styring.

Regjeringens modell er nå sendt på høring. Justisministeren legger i utgangspunktet opp til at alle de nedlagte tingrettene skal få gjenoppstå, men hun åpner for å gjøre unntak der det er lokal enighet om å beholde dagens struktur. Da må det være «bred støtte» for dette hos domstolsleder, kommuner og ansattes tillitsvalgte i rettskretsen.

Om dette innebærer at én kommune i den aktuelle kretsen får et slags veto til reversering, gjenstår å se. Justisminister Emilie Enger Mehl må bruke sunt bondevett når hun oppsummerer dommen i høringssvarene. Det er å håpe at regjeringen ikke har latt det gå prestisje i saken.