Jo Moen Bredeveien, kommentator i Dagsavisen

I mars 2018 vedtok det norske Stortinget å tilslutte Norge til EUs energibyrå ACER. Arbeiderpartiet, Høyre, Venstre, MDG og Fremskrittspartiet stemte for, SV, Rødt, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti stemte imot.

Og slik kunne Norge tilslutte seg EUs tredje energimarkedspakke, eller ACER, om du vil. Eller var det ikke så enkelt? Det spørsmålet er oppe i Høyesterett fire dager denne uka.

Høyesterett satt i plenum, med 17 av 20 dommere til stede, er en stor anledning. Plenumssalen er staselig, og vi i publikum står og blir stående lenge når de 17 dommerne kommer inn i tur og orden. Men det er også det. Det seremonielle oppleves nesten litt skuffende kort og lite med tanke på omgivelsene.

Høyesteretts justitiarius Toril Marie Øie gir order til ankende part, og de majestetiske omgivelsene forsvinner i tørr juss og store, vanskelige ord.

Organisasjonen Nei til EU mener at Stortinget ikke kan avgi suverenitet til EU på den måten vi gjorde i 2018. Stortinget, staten og regjeringsadvokaten sier at jo, det kan vi. Nei til EU tok spørsmålet til retten, og etter flere runder har saken endt øverst i rettssystemet, i Høyesterett.

Spørsmålet som skal avgjøres er dette: Kan vi avstå suverenitet til internasjonale organisasjoner (les: EU / EØS) gjennom grunnlovens paragraf 26, annet ledd? Den krever bare et simpelt flertall, og ble brukt av Stortinget i ACER-saken.

Eller er det grunnlovens paragraf 115 som må ligge til grunn når vi gir utenlandske aktører innflytelse over vårt nasjonale anliggende? Da må i så fall minst to tredeler av stortingsrepresentantene være til stede i salen når det stemmes, og tre av fire må stemme for.

Spørsmålet som er oppe i retten er dermed: Er vi tilsluttet ACER på feil grunnlag?

Det springende punktet her er de to små ordene «lite inngripende».

Regjeringsadvokat Fredrik Sejersted har ennå ikke fått ordet etter en hel dag i retten. Det er Nei til EUs advokat Kjell M. Brygfjeld som fører ordet. Men Sejersted vil nok argumentere for at overføringen av suverenitet til ACER er nettopp lite inngripende.

Han vil prøve å vise at det handler om så lite makt som blir overført til ACER at bruken av paragraf 26, annet ledd er helt innafor. Det argumentet har vunnet fram i både tingretten og lagmannsretten.

Men nå har Nei til EU og advokat Brygfjeld fått sjansen til å overbevise 17 av nasjonens klareste juridiske hjerner.

Brygfjeld argumenterer delvis med det tekniske begrepet «kumulasjon». I det ligger at senere avgjørelser og tilslutninger, blant annet fire forordninger som ble tatt inn i ACER av Stortinget i 2021, gjør at suverenitetsavståelsen blir mer og mer dramatisk for hvert tillegg som bakes inn.

Som Brygfjeld lot henge i lufta i sitt innlegg: Det norske Stortinget som vedtok ACER i 2018 var kjent med planene om EUs fjerde energimarkedspakke, altså neste skritt på veien mot et helintegrert europeisk kraftmarked.

Den pakken ligger som en framtidig bombe under regjeringssamarbeidet mellom Arbeiderpartiet og Senterpartiet. Trygve Slagsvold Vedums parti er imot. Arbeiderpartiet er trolig like delt som i spørsmålet om ACER, men sterke krefter i ledelsen er for.

Hovedpoenget til Nei til EUs advokat, som han brukte mye tid på å banke inn, var likevel dette: ACER betyr at vi har gitt fra oss muligheten til å regulere og styre energimarkedet – og strømprisene.

ACER betyr høye strømpriser i Norge, landet som går på grønn, fornybar vannkraft.

Mot det kan man selvsagt innvende, slik regjeringsadvokaten trolig vil gjøre når han får ordet etter lunsj onsdag, at vedtaket om å bygge de to siste kablene til Tyskland og Storbritannia, for eksempel, skjedde uavhengig av Norges tilslutning til ACER.

Det er selvsagt korrekt. Det Brygfjeld likevel argumenterer for er at vi ikke kan foreta oss stort i den situasjonen som er oppstått, og at det skyldes vår tilslutning til ACER.

Han viser Høyesterett at Norge er en unik energinasjon. Vi har ren, magasinerbar kraft. Du vet trolig nå, etter to år med strømdebatt, hvordan resten av regla går:

Vi har bygd landet vårt på denne energiressursen. Vi bruker mer ren strøm enn de fleste fordi vi har hatt tilgang til slik ren strøm. Og vi har kunnet drive med industri i Norge fordi strømprisen har gjort oss konkurransedyktige.

Alt dette er nå satt i spill. Nei til EU vil vise hvordan vi har gitt bort den politiske kontrollen til EU gjennom ACER – og at dette ikke kan kalles «lite inngripende». Det er snarere snakk om en voldsom maktoverføring.

Og mer skal det bli, for det ligger i EØS-avtalens natur og intensjon at vi skal innføre nye regler og forordninger, argumenterer Nei til EU.

Det er fortsatt lenge igjen, og allerede første dag i retten var det nok av juridiske spissfindigheter som gikk over hodet på denne menigmannen. Men det er nok ikke å ta munnen altfor full å hevde at det vil være avgjørende for Nei til EUs sak at denne koblingen mellom strømpriser, tapt politisk kontroll over krafta og ACER-avgjørelsen framstår troverdig.

Og dermed at regjeringsadvokaten vil forsøke å angripe den argumentasjonen.

Det tynnes ut blant publikum utover dagen ettersom detaljene blir flere og det store bildet mindre tydelig. Men Nei til EUs representanter og deres allierte sitter tålmodig og lytter. De har ventet lenge på dette øyeblikket.

Så er jo det store spørsmålet: Hva skjer om Nei til EU vinner fram? Hva vil det bety om vi ble tilsluttet ACER på feil grunnlag?

Den som leser Dagens Næringslivs leder tirsdag vil kunne tro at grunnen vil skjelve og EØS-avtalen falle. Men så ille er det ikke fatt. Prøvingen i Høyesterett skjer etter grunnlovens paragraf 89, noe som betyr at ACER-vedtaket ikke vil settes til side selv om Nei til EU skulle vinne fram.

Men det vil unektelig svekkes, og burde revurderes. Flere av mindretallspartiene lover å følge opp saken om den går deres vei, men de er jo nettopp det: Mindretallspartier uten flertall til å gjennomføre politikk.

Verden vil trolig bestå også etter at Høyesterett er ferdig med ACER-saken, uansett hvilken siden retten faller ned på.

Og den europeiske integreringen vil nok halte videre, om enn en smule skadeskutt.