Kjell Werner

kjell.werner@anb.no

Det er håp om at den globale oppvarmingen kan holdes i sjakk. Ett døgn på overtid klarte forhandlerne i Glasgow lørdag kveld å bli enige om en slutterklæring. Avtalen burde ha vært mer ambisiøs, men dette var det beste en samlet verden kunne enes om. Siden den industrielle revolusjonen har kloden blitt 1,1 grad varmere. Målet er å begrense oppvarmingen til 1,5 grader. Derfor må landene halvere sine utslipp innen 2030 og bli klimanøytrale rundt midten av inneværende århundre.

På tampen av forhandlingene ble det et tilbakeslag. India og Kina sørget dessverre for å svekke teksten. Nå står det bare at landene er enige om å «fase ned» kullkraft og subsidier til fossil energi. I den opprinnelige teksten sto det «fase ut». Men det er tross alt positivt at ordene fossil energi og kull nå for første gang blir brukt i en erklæring fra et slikt toppmøte. Og på andre områder ble det et mer offensivt dokument enn det mange hadde fryktet. Sikrere markedsmekanismer for handel med kvoter er kommet på plass. Dette er en fjær i hatten for klima- og miljøminister Espen Barth Eide (Ap).

Stadig flere land erkjenner at det haster med å redusere utslippene av klimaskadelige gasser. Nå ber landene hverandre om å vurdere klimaplanene allerede neste år, ikke vente helt til 2025 slik som forutsatt i Parisavtalen for seks år siden. Det hører med til bildet at klimatoppmøtene i 2018 og 2019 gikk over i historien som mislykkede når det gjelder reglene for handel med klimakvoter. Siden den gang har USA kommet på bedre tanker gjennom valget av Joe Biden som president. Forgjengeren Donald Trump trakk dessverre USA ut av Parisavtalen, men her har altså Biden snudd på flisa.

Det er verdt å merke seg at det ifølge Glasgow-erklæringen er urensede utslipp som er problemet. Fangst og lagring av CO2 er nemlig en del av klimaløsningen. Her har Norge et stort potensial gjennom teknologien som nå utvikles og ikke minst mulighetene til å lagre CO2 under bunnen i Nordsjøen.

Verden vil trenge mer gass og olje i flere tiår framover, selv når vi bestreber oss på å unngå at kloden blir for varm. Derfor vil det være naivt av Norge å ensidig strupe olje- og gassvirksomheten på norsk sokkel. Produksjonen på norsk sokkel er renest i verden, og kan bli enda renere gjennom elektrifisering.

Men fossil energi må samtidig fases ut. En elektrisk drevet personbilpark er derfor framtidsløsningen. Norsk gass bør også brukes til å produsere utslippsfri hydrogen som alternativt drivstoff for tungtransport og skipsfart.

Nå blir det opp til hvert land å omsette pene ord til konkret handling. Klimagassene kjenner ingen landegrenser. Kloden reddes ikke ved å velte problemene over på andre land.