Marie Sneve Martinussen, stortingsrepresentant og nestleder i Rødt

Nye tall fra Statistisk Sentralbyrå viser at de 0,1 prosent rikeste i Norge i snitt hadde en formue på nesten 400 millioner kroner. Denne eksklusive klubben bestående av snaut 2 500 superrike husholdninger, økte formuen sin med 47 millioner kroner hver i 2020. Det betyr at denne eliten eier mer enn halvparten av befolkningen.

Mens Norge ble koronastengt og hundretusenvis ble permittert og arbeidsledige, var det altså ingen stans av pengefesten blant de rikeste. På tross av at politikere av alle farger bekymrer seg for ulikhet, fortsetter forskjellene i Norge å vokse. Forskjells-Norge ble aldri svekket av viruset. Tvert imot ser kreften ut til å ta næring av korona.

Staten har egentlig som oppgave å redusere forskjellene, men kanskje har noen av myndighetenes koronakrisepakker bidratt til de superrikes formuesfest i 2020? I starten av pandemien delte regjeringa ut penger til bedrifter som hevdet at de slet. Vi vet at mange store selskaper har utnyttet ordningene og mesket seg på fellesskapets regning. Det kunne de gjøre fordi flertallet på Stortinget ikke turte å stille tydelige krav til mottakerne av krisehjelp, slik Rødt foreslo. Rødt er ikke alene om å mene at krisestøtten var for raus med kapitalistene. Landets ledende økonomer er vanligvis nøkterne i sitt ordbruk, men så seg nødt til å rope «Stop the steal!» om krisepakkene i landets største avis.

Det er kanskje for sent å stanse ranet, men ransutbyttet kan fortsatt kreves inn. Rødt krever at den rødgrønne regjeringa tar grep for å rette opp ulikheten som krisa har skapt gjennom blant annet økt skattlegging av store selskaper som har gått med store overskudd under krisa. Det er nok å ta av. Faktisk har landets 400 rikeste økt formuen sin mer enn det staten totalt har brukt på koronatiltak under pandemien, ifølge bladet Kapital.

Regjeringa har varslet at de skal sette ned et utvalg som skal evaluere den økonomiske krisepolitikken. Rødt mener det må få et tydelig mandat om å legge fram konkrete tiltak for å rette opp i ulikheten som krisa har bidratt til. Servitører, helsepersonell og sjåfører har allerede betalt en dyr pris for korona. Nå er det på tide at regningen sendes til de superrike.