Mats Gangnes

Leder NFF Ung

Det skjeve tårnet i Pisa begynte å helle allerede etter få etasjer, fordi grunnen under var ustabil - en blanding av leire, sand og skjell. Fundamentet var for grunt, bare tre meter, og klarte ikke å bære vekten.

I flere hundre år fortsatte man å bygge videre, mens man forsøkte å kompensere for skjevheten. Resultatet ble et bygg som står skjevt den dag i dag, men som er stabilisert etter omfattende restaureringsarbeid.

Kriminalomsorgen minner i dag om dette tårnet. Grunnmuren – fengselsbetjentene - er undergravd av dårlig fundament i form av lav lønn, midlertidighet og manglende rekruttering.

«Byggeprosessen» har bestått av kortsiktige tiltak som miljøterapeutstillinger og ufaglærte vikarer, som bare bøyer konstruksjonen ytterligere ut av balanse.

Forskjellen er at tårnet i Pisa ble reddet fordi man satte inn tunge ingeniørtiltak for å stabilisere bygget. Kriminalomsorgen har derimot ikke tatt grepene som trengs. I stedet for å sikre fundamentet, fjerner man stein etter stein.

Fengselsbetjenten – en profesjon på spill

I en tid hvor status og profesjonalitet knyttes stadig sterkere til utdanningsnivå, fremstår kriminalomsorgens politikk som selvmotsigende.

På den ene siden kjempes det for å løfte fengselsbetjentutdanningen til en fullverdig bachelorgrad, et viktig steg for å styrke profesjonens status.

På den andre siden ser vi strakstiltak som oppleves å erstatte fengselsbetjenten - selve bærebjelken i kriminalomsorgen - med midlertidige løsninger og andre yrkesgrupper. Man trenger ikke mye byggteknisk innsikt for å forstå at når bærebjelken svikter, faller huset.

Det hevdes riktignok at fengselsbetjenten ikke skal erstattes. Men samtidig er det underlig at det florerer av kreative stillingsannonser i kriminalomsorgen hvor man åpner opp for veldig mye annet enn fengselsbetjenter. Dette skaper et åpenbart sprik mellom ord og handling, og forsterker inntrykket av at profesjonen gradvis bygges ned i praksis - selv om retorikken sier det motsatte.

Varslet krise – men ingen nødbrems

Bemanningskrisen i kriminalomsorgen er ikke ny. Den har vært varslet i flere år, men likevel har verken KDI eller politisk ledelse tatt grep som monner.

Høy turnover og frafall blant spesielt de yngre ansatte i alderen 25–35 år, kombinert med naturlig avgang, har skapt et alvorlig underskudd på fengselsbetjenter.

Likevel har man valgt å møte krisen med å ansette andre yrkesgrupper fremfor å gjøre reelle tiltak for å rekruttere og beholde fengselsbetjenter. Problemet er ikke at tverrfaglige team mangler verdi - for det har de - men at de settes inn som erstatning for en profesjon som er helt grunnleggende for kriminalomsorgens eksistens.

At ansatte ved KRUS ikke trekker i nødbremsen når profesjonen de selv utdanner er under så sterkt press, er uforståelig. Samtidig arbeider utdanningssenteret for å få status som selvstendig høgskole. Kontrasten blir påfallende. Det var ikke like stille da det ble vurdert sammenslåing mellom KRUS og PHS.

Manglende strategi og dårlige valg

Bemanningsutfordringene er ikke et resultat av tilfeldigheter, men av valg som er gjort - og av valg som aldri ble tatt.

Når fengsler lyser ut stillinger uten å bruke lønn som rekrutteringstiltak, og når man heller velger å fylle hull med ufaglærte vikarer eller andre profesjoner, sender det et tydelig signal: fengselsbetjentenes kompetanse verdsettes ikke høyt nok.

NFF Ung reagerer sterkt på hvordan denne situasjonen er blitt håndtert. Det er kritikkverdig hvor lite strategisk kriminalomsorgen har vært i å beholde de unge ansatte mellom 25 og 35 år. Dette er den aldersgruppen etaten skulle satse på, bygge kultur og kompetanse rundt, og gi rammer til å bli værende i yrket. Disse er fremtidens kompetanse og kulturbærere i etaten. I stedet ser vi at altfor mange forlater kriminalomsorgen i løpet av sine første år.

En profesjon som må styrkes – ikke svekkes

Fengselsbetjentene er fundamentet i kriminalomsorgen. Det er de som daglig håndterer sikkerhet, konflikter og relasjoner til innsatte. Deres arbeid former samfunnets opplevelse av regjeringens kriminalpolitikk – ikke direktørenes strategidokumenter.

Når man velger å erstatte fengselsbetjenter med andre profesjoner, svekker man ikke bare sikkerheten i fengslene, men også muligheten til å lykkes med rehabilitering. Det er en kortsiktig løsning som undergraver etatens bærekraft.

Samtidig ser vi at fengselsbetjentenes status gradvis uthules. Ledende stillinger, som tidligere var naturlige karriereveier for betjenter, fylles stadig oftere av andre profesjoner og fagkretser. Dette reduserer yrkets attraktivitet og sender et signal om at fengselsbetjentens kompetanse er mindre verdt.

Gjør kriminalomsorgen attraktiv for unge

En av de største utfordringene ligger i å få unge til å bli værende i kriminalomsorgen. Det er et paradoks at fengselsbetjentutdanningen oppleves som attraktiv utenfor etaten, men i altfor liten grad internt.

Mange nyutdannede ser seg om etter andre muligheter etter kort tid, fordi vilkårene og karriereutsiktene i kriminalomsorgen oppleves for svake.

Skal vi klare å holde på de yngre medarbeiderne, må kriminalomsorgen tilby mer enn en god utdanning. Den må gi utviklingsmuligheter, konkurransedyktig lønn, tydelige karriereveier og meningsfulle arbeidsoppgaver. Hvis ikke risikerer vi å utdanne fengselsbetjenter til alle andre sektorer enn vår egen. Profesjonen må sitte igjen med en opplevelse av at de faktisk får gjort den jobben de er utdannet til å gjøre.

Hva som trengs nå?

Det finnes ingen raske snarveier ut av krisen. Tiltakene må være målrettede og bærekraftige:

• Konkurransedyktig lønn og gode turnusordninger – for å beholde de som allerede står i jobben og for å rekruttere nye.

• Fast ansettelse for pliktårsbetjenter – usikkerhet og midlertidighet skremmer bort unge talenter.

• Fullverdig bachelorutdanning ved KRUS – ikke bare for status, men for å øke faglig tyngde og karrieremuligheter.

• Styrking av lederutdanning – fengselsbetjenter leder boenheter, fellesskap og rehabiliteringsprosesser. Denne erfaringen må løftes opp og gis formell anerkjennelse.

• Realkompetanse som verdsettes – erfarne betjenter uten bachelorgrad må få sin kunnskap anerkjent og lønnsført på lik linje.

• Attraktivitet for yngre ansatte – utdanningen må være like attraktiv internt, som eksternt.

Fremtiden krever fengselsbetjenten

Kriminalomsorgen er ved et veiskille. Å fortsette på linjen av kortsiktige løsninger vil bare forsterke krisen. Det som trengs, er en grunnleggende erkjennelse av at fengselsbetjenten er uerstattelig.

Det handler ikke om å stenge dørene for andre profesjoner - tverrfaglige team er viktige - men om å bygge et solid fundament. Og fundamentet i kriminalomsorgen er fengselsbetjenten.

Dersom man virkelig ønsker å styrke kriminalomsorgen for fremtiden, må fengselsbetjentens rolle ikke svekkes, men forsterkes. Både med utdanning, lønn, arbeidsvilkår og anerkjennelse.

Fengselsbetjenten er og blir kriminalomsorgens bærebjelke. Det er på tide at både direktorat og politisk ledelse innser at dersom denne bærebjelken knekker, er det hele huset som faller.