Svein-Yngve Madssen

sym@lomedia.no

– Vaksinetempoet vil avgjøre hvor raskt norsk økonomi vil hente seg inn, sa finansminister Jan Tore Sanner da han presenterte revidert nasjonalbudsjett.

Det er en vurdering som fagfolkene i LOs samfunnspolitiske avdeling deler. I sitt nye samfunnsnotat ser de på hvordan norsk økonomi og arbeidsmarked vil utvikle seg i tida som kommer.

Bedre tider vil komme for landet. Men langt fra alle kan glede seg over økt forbruk og voksende brutto nasjonalprodukt. LO-økonomene mener vi står overfor en «hysterese-risiko». Da jeg googlet det for meg ukjente begrepet, kom det opp omtrent 599.000 treff. LO-økonomene bruker hysterese for å beskrive en situasjon hvor arbeidsledigheten fortsetter å holde seg høy, selv om krisen som førte til økt ledighet, blir borte. For nøyaktig ti år siden var advarselen om hysterese den samme, den gang fra OECD. Mange langtidsledige kom seg aldri tilbake i jobb, selv om krisen i Norge var over. Dagens situasjon er mer krevende. Under pandemien har andelen langtidsledige økt fra 11 prosent i mars 2020 til 54 prosent i april 2021. Hver tredje arbeidssøker har vært ledig i mer enn ett år. Antallet er dobbelt så høyt som under finanskrisen. Men det er verre enn som så.

Vi liker å se på Norge som et land hvor alle jobber og har verdens høyeste kompetanse. Det er tydelige sprekker i det glansbildet. Andelen norske menn i alderen 25–54 år som er i arbeid, ligger 1,5 prosentpoeng under gjennomsnittet for OECD-landene. Norge er heller ikke best på utdanning, skal vi tro regjeringens Perspektivmelding. Sannheten er at vi sliter tyngre enn mange andre land med å få unge mennesker til å fullføre videregående utdanning.

Aktuelt: Det siste året har Ronja (29) søkt på 379 jobber, men fått avslag på samtlige: – Jeg har følt meg verdiløs

LO-økonomenes bekymring er at nettopp denne gruppen vil bli hardt rammet av pandemien. Rundt 120.000 under 30 år er nå arbeidssøkere eller registrert hos Nav med nedsatt arbeidsevne. LO-økonomene skriver at «det har blitt et stadig skarpere skille mellom de som har fullført videregående utdanning og de som ikke har gjort det.» LO-økonomene er også bekymret for at pandemien har rammet mange sårbare unge. Det kan bety at de vil slite ekstra hardt og mange vil ikke klare å fullføre en videregående eller høyere utdanning. De frykter en «ungdomsgenerasjon som vil oppleve varige følger av krisen».

Det er bred enighet om at pandemien har satt fart i den digitale utviklingen i arbeidslivet. Det betyr at vi som har beholdt jobbene våre under krisen, har tatt store teknologiske steg underveis. Kompetanse har blitt enda viktigere. Permitterte og arbeidsledige har mistet koronaåret med kompetansepåfyll. Det betyr at kunnskapsgapet mellom dem og oss øker.

Les også: Arbeidsledig? Her er karriererådgiverens 10 tips

Krisen har rammet sosialt skjevt og mange arbeidsløse er lavtlønte og har liten utdanning. Ekspertutvalget som har sett på grunnlaget for verdiskapning, velferd og sysselsetting etter pandemien, understreker at mange av jobbene som nå forsvinner, aldri vil komme tilbake. Det betyr at unge mennesker med lite utdanning får stadig færre jobber å kjempe om. Utvalget trekker også fram betydningen av den norske arbeidslivsmodellen som «har vist seg robust gjennom ulike sjokk og kriser og er et godt rammeverk for omstillinger». Tida vi går inn i vil preges av nettopp store omstillinger i arbeidslivet. For å møte disse endringene vektlegger ekspertutvalget behovet for kompetanseheving, etter- og videreutdanning og et nært samarbeid mellom utdanningssystemet og arbeidslivet.

Det kan virke som det er bred politiske enighet om at pandemien rammer sosialt skjevt og at det er viktig å få flere i arbeid. Leser vi regjeringens Perspektivmelding og hører på Høyre-leder og statsminister Erna Solberg, så er mye av svaret at helserelaterte ytelser må strammes inn. Det betyr å svekke ordninger slik at uføre og sykemeldte velger arbeid framfor trygd. Samtidig må næringslivet stimuleres gjennom kutt i formuesskatt og avgifter. Høyre-filosofien er at næringslivet fungerer best når det belønnes, mens de utenfor arbeidslivet trenger straff.

Arbeiderpartiets leder Jonas Gahr Støre har en annen tilnærming. Han mener løsningen er en sterkere velferdsstat, en styrket fellesskole og en bedre oppfølging av unge som trenger hjelp fra Nav. I sin kommentar til revidert nasjonalbudsjett sa han at vi trenger en «historisk satsing» for å hjelpe folk inn i jobb og skape nye arbeidsplasser. Skal vi tro Ap-lederen og andre rødgrønne politikere, så er det et tydelig skille i politikken mellom høyre og venstresiden.

Men, en historisk satsing er noe helt annet enn det vi har sett i opposisjonens forslag til alternative budsjetter de siste årene. Regjeringen har så langt brukt 229 milliarder kroner på krisetiltak i forbindelse med koronapandemien. En akutt virussykdom krever rask handling. Men det gjør også unge mennesker som er i ferd med å møte veggen. Får de ikke hjelp i dag, vil det ikke hjelpe med tiltak om noen år. Unge mennesker som havner utenfor arbeidslivet over tid, blir der ofte permanent.

Derfor er frykten til LO-økonomene helt reell. Vi kan få en ungdomsgenerasjon som blir rammet for livet. Og det finnes ingen annen vaksine enn politisk handlingskraft og milliarder av kroner.

Men det finnes også en annen og større utfordring. Det er de mange tusen menneskene som aldri vil komme inn i et stadig mer krevende arbeidsliv. Dem vi aldri rakk å hjelpe, fordi det ikke var noen akutt krise. Dette er mennesker som også har krav på meningsfylte og anstendige liv, hvor de opplever at de bidrar og ikke er utenfor resten av samfunnet.

Mye lest: Linn (38) ble «naver»: – Jeg så et system hvor effektivitet er viktigere enn å hjelpe sårbare mennesker