Jo Moen Bredeveien

Det står ild og flammer av vår nasjonale debatt om privat velferd.

Det som i utgangspunktet bare var enda et regjeringsnedsatt utvalg, har utartet i varslinger, utskjellinger på telefon og harde karakteristikker.

Det står store ting på spill. Det handler om innretningen av velferdsstaten vår. Hvor skattepengene dine skal gå, og om lønna og pensjonen til hun som passer på barnet ditt og gir medisin til mammaen din.

Høyresiden og arbeidsgiversiden har lenge vært på offensiven i denne kampen. For 40 år siden fantes det ikke kommersiell velferd i Norge. Nå er kommersielle selskaper etablert i barnehagesektoren, i barnevernet, eldreomsorg og asylmottak. Skattefinansiert velferd fyller private lommer.

På initiativ fra SV satte regjeringen derfor ned et avkommersialiseringsutvalg som skulle «utrede hvordan kommersiell drift kan utfases i ulike skattefinansierte velferdstjenester».

Selv om regjeringen er mindre tydelig enn partiene lenger til venstre, er utvalgets mandat i tråd med Hurdalsplattformen. Den slår fast at omfanget av kommersielle aktører skal reduseres og at regjeringen skal «sørge for at drift av offentlig finansierte velferdstjenester ikke er attraktivt for kommersielle konserner».

Før avkommersialiseringsutvalget kom skikkelig i gang, gikk det galt.

På et eller annet tidspunkt ble det lagt en setning til utvalgets mandat. Nå står det at utvalget også «skal utrede styrker og svakheter med dagens organisering». Hvor den setningen kom fra, krangles det nå om.

Det som er helt sikkert, er at den er en gave til høyresiden. Nå skal ikke utvalget lenger bare finne gode løsninger for å fase ut kommersielle aktører, men snarere diskutere om kommersielle aktører faktisk er et problem.

Departementet hevder at setningen alltid var med i mandatet, men at en tidlig versjon ble lagt ut på nett. Utvalgsmedlemmene kan derimot fortelle at da de fikk mandatet, var setningen uthevet i rød skrift som et nytt tillegg.

Utvalgsmedlemmene Linn Herning og Gøril Bjerkan mener også at utvalgslederen, toppbyråkraten Tor Saglie, slett ikke vil diskutere utfasing av kommersielle aktører, men bare det denne setningen åpner for: hvorvidt private aktører er et problem eller et gode.

Herning og Bjerkan har varslet departementet, utvalgets 13 medlemmer, Statsministerens kontor og SV-leder Audun Lysbakken om sine bekymringer. Og kaoset bare fortsetter.

Herning og Bjerkan vil ikke møte i utvalget før Saglie går, melder Klassekampen. Både Klassekampen og Aftenposten har gjengitt en telefonsamtale mellom en toppbyråkrat i Kommunaldepartementet og et annet, anonymt utvalgsmedlem. Her skjelles utvalgsmedlemmet ut og får beskjed om å «høre grundig etter», for «nå snakker du med en ekspedisjonssjef, og nå hører du etter».

Hva som skjer framover, er uvisst. En organisasjonspsykolog er satt på saken. SV ber statsråd Sigbjørn Gjelsvik om å rydde opp. Akkurat nå ser det ut til at avkommersialiseringsutvalget ikke kommer noen vei.

I dette vakuumet har høyresidens flaggbærere gått til motoffensiv. Selvsagt er det Kristin Clemet som leder angrepet.

I et merkelig innlegg på sin blogg tviler Clemet på at Aftenposten og Klassekampen «kjenner eller gjengir hele sannheten» om telefonsamtalen. Hennes tips er at Herning og Bjerkan «(mis) bruker» utvalgsmedlemmet som ble skjelt ut for å lage mest mulig bråk, og at de to vil «diskreditere lederen og delegitimere hele prosessen».

De to skulle uansett ikke ha fått plass i utvalget, mener Clemet, siden de lenge har vært motstandere av kommersielle velferdsaktører. Herning har skrevet en bok kalt «Velferdsprofitørene», og Bjerkan skal ifølge Clemet ha drevet en kampanje mot flertallet og lederen i Velferdstjenesteutvalget, som hun satt i for noen år siden.

Det er jo «nødt til å gå galt» når utvalget «består av «krigere» som sjelden har noe å gi og aldri ønsker å inngå kompromisser», konkluderer Clemet på sin blogg.

Det er slik klassekamp ovenfra og fra høyre ser ut. Når venstresiden og fagbevegelsen er på offensiven, må den stanses – om det så skal hagle med nedsettende karakteristikker og påstander om at aviser holder igjen informasjon og at utvalgsmedlemmer har ideologiske skylapper.

Det er legitimt. Men det er ikke særlig vakkert å se på.

Kristin Clemet vil gi inntrykk av å være fornuftens stemme, et motstykke til dem som er drevet av ideologi.

I et intervju i Klassekampen forteller Clemet at hun har deltatt i denne debatten om kommersiell velferd i mange år. «Vi har svart godt for oss», ja så godt at det er «utrolig lite som står igjen av argumenter på den andre siden». Det er kun ideologi tilbake på venstre flanke, slår Clemet fast.

Det står i kontrast til Civita og høyresiden, og ikke minst Clemet selv. Der i gården forholder man seg bare til virkeligheten, må vite, med kaldt og analytisk blikk.

Når ikke Kristin Clemet ser sitt snitt til å punktere et offentlig utvalg med et mandat hun ikke liker, da, og hun værer en knockout. Da tar Clemet av silkehanskene og tyr til de harde ordene og de stygge karakteristikkene.

Det er tross alt mye som står på spill.