Seher Aydar

I sykehusene er det vanskelige prioriteringer bak all bruk av penger. Det er viktig for hele samfunnet at pengene i helsebudsjettene brukes til best mulige helsetjenester for befolkninga. Allikevel øses det hvert år ute millioner i skyhøye lederlønninger.

Nesten 200 helsetopper tjente mer enn helse- og omsorgsministeren i fjor, og 70 av disse tjente mer enn statsministeren. I tillegg til lønn har flertallet av de administrerende direktørene en avtale om gunstig etterlønn dersom de blir sagt opp eller selv velger å gå etter oppfordring fra styret. Det er et enormt gap mellom helsetoppenes lønns- og arbeidsvilkår og vilkårene til helsepersonell og andre sykehusansatte som gjør selve jobben.

Da Inger Cathrine Bryne ble ansatt som ny direktør i Helse Vest fikk hun en årslønn på 2,1 millioner. Det avtroppende toppsjefen Herlof Nilssen fikk beholde årslønna på 2,4 millioner i tre år etter at han gikk av. Samtidig som helsesektoren skriker etter folk, har de på toppen lønnsfest, også flere år etter at de er ferdig.

Det er en myte at høye lederlønninger er viktig for å sikre gode tjenester. Professor Geir Kirkebøen ved Psykologisk institutt ved Universitetet i Oslo viser i en gjennomgang av forskning på feltet at høye lønninger til toppledere ikke er god pengebruk. Topplederens betydning for hvor godt bedriften går er ofte overvurdert. Han peker også på at studier der man har sett på de faktiske sammenhengene mellom lederes lønninger og bedriftenes resultater, viser at det er liten sammenheng mellom størrelsen på topplederes godtgjørelser og hvordan bedriftene gjør det.

Det pøses ut millioner i lederlønninger i helseforetakene, selv om det har tilnærmet null effekt for god og effektiv ledelse, eller til og med har negativ effekt. Forskning viser nemlig også at store gap mellom lederes og ansattes lønninger kan gå ut over motivasjonen til de ansatte. Det er ikke en risiko vi kan ta midt i en helsepersonellkrise.

Det er ikke på toppen helseforetakene sliter med å rekruttere. Det er på gulvet vi mangler folk. Flere av yrkesgruppene, også de med høyskoleutdanning som er ansatt i helseforetakene, tjener mindre enn ansatte i andre sektorer med tilsvarende utdanning. Samtidig har lederlønningene økt langt ut over hva som er rimelig innenfor offentlig sektor. Det er ikke sånn man bygger et solid lag.

Kontrasten mellom de knallharde prioriteringene pasienter og ansatte blir møtt med, og den løsslupne generøsiteten som blir lederne til gavns, er slående. Dette er en utvikling som må snus. Som en start på denne snuoperasjonen kan helse- og omsorgsministerens lønn være et øvre tak, slik at ingen helsetopper tjener mer enn statsråden.

Rødt har levert et forslag om dette i Stortinget. Det har blitt stemt ned, men regjeringspartiene har lovet at det skal utarbeides nye retningslinjer for lederlønninger og andre typer godtgjøring for ledere i staten.

Jeg håper de har mot på å innfri disse løftene. Helsekronene våre må brukes til det beste for befolkningen, ikke til å gjøre topplederne rike.