Mimmi Kvisvik, Forbundsleder Fellesorganisasjonen (FO)  

Mette Nord, Forbundsleder Fagforbundet  

Jørn Eggum, Forbundsleder Fellesforbundet  

Aud Marit Sollid, Nestleder FLT 

Christopher Beckham, Forbundsleder HK i Norge 

Når våre felles kjerneverdier er truet, er det bare én ting vi i fagbevegelsen kan gjøre. Vi må samle oss om solidaritet og likeverd, og jobbe for et inkluderende samfunn der samfunnsgodene er rettferdig fordelt.

Ikke tro på de som sier at vi må sette privat sektor opp mot offentlig sektor. De som setter de med høyere utdanning opp mot fagarbeideren. Vi har alle en viktig rolle i samfunnet og må kjempe sammen, ikke mot hverandre. Styrken i fagbevegelsen ligger nettopp i dette samholdet.

Ulikelønn er en forskjell vi må utjevne

Likestilling og økonomisk selvstendighet er nært knyttet sammen. Norge er blant de mest likestilte landene i verden. Likevel tjener ikke kvinner og menn det samme for likt eller likeverdig arbeid. Fremdeles er det slik at for hver hundrelapp en mann tjener, får kvinner i snitt bare rundt 87 kroner. Forskjellene er mer eller mindre uforandret de siste årene.  

Konsekvensene av manglende likelønn blir tydelige i et livsløpsperspektiv. 25 prosent av kvinnelige pensjonister var i 2020 blant dem med lavest pensjon her til lands, mens det samme gjaldt for kun fire prosent av de mannlige pensjonistene. Dette viser hvordan de systematiske økonomiske forskjellene mellom kvinner og menn forplanter seg gjennom livsløpet.

Derfor var krav om pensjon fra første krone en felles kamp, selv om det i hovedsak var et krav for de med deltidsstillinger. Vi trenger fellesskap, ikke alles kamp mot alle. Den felles kampen må vi også ta sammen for likelønn. Lar vi dagens utvikling fortsette vil det ta minst femti år før vi har likelønn i Norge. Så god tid har vi ikke.

Økende forskjeller skader samfunnet vi sammen har bygd de siste 123 årene. LO har alltid hatt en viktig samfunnsrolle og det er derfor vi alltid har tatt kampen for likelønn og heltid, mot lavlønn og deltid.

Frontfaget og likelønnslandet

Velferdsstaten består av en velfungerende og sterk offentlig og privat sektor, og er avhengig av et godt samspill mellom dem. Frontfagsmodellen er en måte å forhandle lønn på som bidrar til å holde prisveksten nede og lønningene oppe.

I land der ulike yrkesgrupper forhandler lønn hver for seg blir forskjellene større, arbeidsledigheten høyere og lavtlønte tjener stadig mindre. I et Norge uten frontfagsmodellen hadde vi ikke hatt mange av godene vi har i dag. Som likestilling, fem uker ferie, rimelige helsetjenester, økonomisk hjelp når vi blir syke og et samfunn med små forskjeller.

Men de kollektive avtalene har vært under press. Blant annet gjennom anbudskonkurranser og konkurranseutsetting, «oppstykking» av arbeidsgiveransvaret og individuelle lønnsavtaler. Dette svekker fagbevegelsen og tariffavtalenes betydning. Det er derfor nødvendig å sikre det kollektive avtalesystemet, og en sterk fagbevegelse som en garantist mot den økende ulikheten. Usolidariske krefter kan vi bare bekjempe i fellesskap.

Det er når våre felles kjerneverdier er truet vi må hegne om det som har tjent oss så godt i mange år. Det å forkaste selve suksessoppskriften for velstandsutviklingen i Norge vil ikke sørge for at vi oppnår lik lønn for arbeid av lik verdi. Det er bare innenfor den norske modellen vi kan bygge likelønnslandet Norge!

Vi trenger en helhetlig likelønnsplan

Selv om vi har blitt ganske likestilte i Norge, har vi fremdeles en vei å gå. I dag er det nesten like mange kvinner i arbeid som menn, men kvinner jobber langt oftere deltid. Mer enn dobbelt så mange kvinner enn menn jobber deltid, og tallene er høye.

Faktisk så arbeider 35 prosent kvinner deltid, mot 15 prosent menn. Uten fast hel stilling er det vanskelig å komme seg inn på boligmarkedet, en får mindre pensjonsopptjening og i jakt på vakter blir det liten tid til fritid og avkobling.  

I 2020 fikk Norge et nytt verktøy i verktøykassen – aktivitets- og redegjørelsesplikten (ARP). ARP gir myndighetene, offentlige virksomheter og større private bedrifter en plikt til å kartlegge blant annet egne lønnsforskjeller og deltid. ARP pålegger arbeidsgivere en plikt til å jobbe målrettet med likestilling og likelønn. Dette er et godt grunnlag for samarbeid om likestilling på den enkelte virksomhet.

Likevel kan ikke vi i LO være fornøyd når ulikelønna fremdeles er stor. LO skal kjennetegnes ved at vi alltid prioriterer lavtlønte og likelønn. Vi trenger derfor en strategisk og systematisk plan for å nå målet om full likestilling.

Kvinner og menn fortjener lik lønn for arbeid av lik verdi.