Kommentar
Lærerfaget er i en varslet krise
Stadig færre vil bli lærer. Illustrasjonsfoto
Colourbox
Antall unge nordmenn som ønsker å bli lærere er i fritt fall.
Tall fra Samordna opptak viser at 18,2 prosent færre søkere med lærerutdanning som førstevalg har kommet inn på studiet sammenlignet med i fjor.
Det gjør lærerutdanning til den del av utdanningssektoren med størst prosentvis nedgang. Over hele landet er det problemer med å fylle studentplassene.
Selv om nedgangen er størst i distriktene, opplever også læresteder i de større byene lavere interesse, sier direktør Sveinung Skule i Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse til NTB.
Dette er på mange måter en varslet utvikling, for den er i tråd med en langvarig tendens med fallende interesse for lærerutdanningene: Antall studenter som får tilbud om å begynne på en lærerutdanning, har gått ned med over 30 prosent på tre år. Dette skjer samtidig som norsk lærerstand står foran et nytt generasjonsskifte, med nesten 10 prosent av lærerne over 60 år.
Uten påfyll fra utdanningene risikerer man dermed akutt lærermangel i løpet av få år. Det kan føre til et økende antall ufaglærte lærere i norsk skole, en utvikling som klart vil gå ut over elevene, kanskje særlig ved små distriktsskoler.
Nå vil noe av dette presset kunne dempes av lavere barnekull i årene framover, men langt fra alt.
Tiden er derfor overmoden for effektive tiltak for å bedre rekrutteringen til yrket. Både gjennom flere lærerstudenter og ved at dagens lærere fristes til å stå lengre i jobben. Begge deler handler nok primært om selve læreryrket, og ikke lærerutdanningen i seg selv. Det vil si at et mer tilpasset studieløp eller endrede opptakskrav neppe løser problemet alene.
Tiltakene må settes inn over et mye bredere felt, og da kommer man ikke unna å snakke om lærernes lønn og status.
Både bedre lønn og en sletting av studiegjeld kan bidra, men man må også se på lærernes rolle i dagens skole.
De siste tiårene har sett en sterk styrking av elevers rettigheter i norsk skole. Det har vært en positiv prosess, men på visse områder synes den å ha gått for langt.
Lærernes autoritet i visse situasjoner er blitt undergravd, noe som blant annet har ført til mer vold fra elevers side uten at lærerne har kunne gripe effektivt inn.
Regjeringens forslag til ny utdanningslov griper godt fatt i akkurat det problemet, men det trengs også en mer generell styrking av lærernes autoritet i skolen – og samfunnet.
Det betyr ikke en tilbakevending til spanskrøret, men en gjeninnføring av respekten for læreryrket og dets enormt viktige betydning for et samfunn, og ikke minst dets barn og ungdom.